- Viktig med menneskelige relasjoner ved selvmordstanker

Etter at Ari Behn tok sitt eget liv har pågangen til hjelpetelefonene vært enorm - og mange forteller om selvmordstanker. Psykologspesialist Kim Larsen ved Sykehuset Østfold forteller at det ikke er uvanlig med økt pågang etter at en kjent person har tatt livet sitt.

Aldri før har så mange tatt kontakt med Mental Helse og Kirkens SOS, og mange forteller om selvmordstanker.

Psykologspesialisten råder de som sliter psykisk til å tenke på at kriser går over, søke støtte i menneskelige relasjoner, fokusere på noe som gir mening, og at behandling (psykoterapi/ medikamentell behandling) for psykiske lidelser hjelper. Et lyttende medmenneske og det å bli forstått av andre, er ofte avgjørende. I denne sammenheng skal man også huske på at selv om selvmordstanker er relativt vanlige, er fullbyrdede selvmord sjeldne.

Styrker hjelpetelefonene

Siden det ble kjent at Ari Behn har tok sitt eget liv i julen har det vært enorm pågang på norske hjelpetelefoner. Mental Helse og Kirkens SOS opplyser at man aldri tidligere har opplevd at så mange har tatt kontakt – og mange forteller om selvmordstanker og dårlig psykisk helse.

Nylig ble det kjent at regjeringen styrker hjelpetelefonene med 10 millioner kroner. De to organisasjonene får fem millioner kroner hver til selvmordsforebyggende arbeid. Fra før har begge organisasjonene fått om lag 20 millioner kroner tildelt for 2020. Regjeringen ber i tillegg Helsedirektoratet om så raskt som mulig å gå ut med oppdatert informasjon, der mennesker med selvmordstanker eller andre som er bekymret, kan få hjelp. Det er viktig at alle vet om at det finnes hjelp å få, både i kommunen, helsetjenesten, samt i regi av ideelle aktører, skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.

Viktig satsing, utfordrende medieomtale

Psykologspesialist Kim Larsen ved Sykehuset Østfold synes det er fint at hjelpetelefonene styrkes, og mener at regjeringens satsing på forebyggende tiltak er nødvendig. Larsen tilhører psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold, og har forsket på og jobbet med selvmordsforebygging i 14 år. Psykologspesialisten mener at et økt fokus på psykisk helse i utgangspunktet er en bra ting. Han oppfordrer likevel mediene til å være forsiktige i omtalen av selvmord - særlig i forhold til kjente personer. Forskning viser nemlig at enkelte typer omtale av selvmord i media kan ha en viss smitteeffekt. Disse hensynene er tatt inn i Vær varsom-plakaten for norske journalister.

- Er det da ekstra utfordrende når det blir kjent at en profilert person har valgt å avslutte livet sitt?
- Ja. Det er funnet i forskningen at man i perioder etter en profilert persons selvmord ofte ser en oppgang i antall selvmord. Etter Marilyn Monroes død hadde man for eksempel 12 prosents økning i selvmord månedene etter, i USA. Størst var økningen blant unge kvinner, sier Larsen, og forteller at det heller ikke er uvanlig at hjelpetelefonene opplever økt pågang når en kjent person har valgt å avslutte livet sitt.

Psykologspesialist Kim Larsen

Psykologspesialist Kim Larsen har forsket på og jobbet med selvmordsforebygging i 14 år.

 - Dette har skjedd før i historien, blant annet etter Kurt Cobains selvmord i 1994. Den gang var telefonpågangen så stor at det ble opprettet en egen krisetelefon for Nirvana-fans. I slike saker er det er viktig at mediene har fokus på å skille mellom personen og handlingen. Man må ikke romantisere selvmordet, sier psykologspesialisten, og forklarer:

- Kurt Cobains enke uttrykte dette skillet treffende under minnemarkeringen for ham i hjembyen Seattle: «Great person, great music, but stupid act», sier Larsen.

- Svært individuell behandling

Psykologspesialisten forteller at det er svært individuelt hvordan man kan hjelpe en person med selvmordstanker og dårlig psykisk helse. Men det er uansett viktig å være nærværende og lyttende. Pasientene selv uttrykker ofte at de verdsetter menneskelige møter. Det er en myte at man ikke kan spørre direkte om en persons selvmordstanker for å unngå «å sette den suicidale på tanken», sier Larsen.

- Det er viktig å understreke at smitteeffekten på selvmord gjelder for medieomtale og ikke i individuelle samtaler. Men i samfunnet vårt med økt fokus på ekspertise kan nok mange tenke at selvmordstanker er et område kun for ekspertene. Dermed kan vanlige folk få selvtilliten til å hjelpe andre undergravet. Dette er synd, for man kan likevel tilby god hjelp. Medmenneskelighet er ikke noe ekspertene har monopol på.

- På hvilken måte hjelper det å snakke om selvmord?
- En samtale kan blant annet oppleves som empatisk. Dette siden selvmord tradisjonelt har vært tabu i vår kultur. Den suicidale kan da oppleve at den som spør virkelig bryr seg, siden han/ hun er villig til å «tråkke over» dette tabuet. Så på det individuelle nivå er det fint å gå rett på sak og være konkret. Dette gjør vi også i psykiatrien, sier Larsen. Vi spør alltid pasienten om selvmordstanker når behandlingen starter.

- Hvordan jobber man med suicidale pasienter i psykiatrien?
- Dette gjøres på et svært individuelt nivå og tiltakene må tilpasses pasienten. Selvmordsimpulsen er ofte både varierende og ambivalent. Men det handler om å «kjøpe tid», endre fokus og knytte håp til fremtiden, sier Larsen.

Fokus på aktiviteter som gir mening

Larsen forteller at de som sliter med dårlig psykisk helse bør forsøke å finne noe meningsfullt å fokusere på når de har det som vanskeligst.

 - Hva som er meningsfullt er ulikt fra person til person, men for eksempel kan det dreie seg om en aktivitet eller en relasjon som gir mening for deg. Å snakke med venner, med fastlegen, trene og ha kontakt med andre mennesker kan være et sted å begynne. Den beste medisin mot selvmord er å finne tro og håp for fremtiden, sier Larsen.
Psykologspesialisten understreker at statistikken viser at pasienter som har overlevd alvorlige selvmordsforsøk senere ikke dør av selvmord, men av andre årsaker.

Skogstur

De som sliter med dårlig psykisk helse rådes blant annet til fokusere på aktiviteter som gir mening. (Illustrasjonsfoto)

- Dette viser at med tiden, så finner selv disse personene livet verdt å leve. Og det er i hovedsak dette vi gjør når vi jobber med selvmordsforsøk i psykiatrien – vi forsøker å «kjøpe tid»  slik  at selvmordsimpulsen endrer seg, avslutter psykologspesialist Kim Larsen.

Rundt 600 selvmord i Norge hvert år

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som en aktiv, villet handling som fører til døden. Selvmord er blant de tre hyppigste dødsårsakene i verden hos unge mennesker, og den tiende mest vanlige dødsårsaken hos voksne.

Selvmord forklares med et uheldig samspill mellom ytre og indre faktorer. Ytre faktorer kan være tap i nære relasjoner (dødsfall, skilsmisse og brudd), mobbing, fysisk eller psykisk misbruk, eller andre faktorer utenfra som påvirker et menneskes oppfatning av seg selv. Indre faktorer dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet, lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse.

Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. I Norge døde 674 personer (472 menn og 202 kvinner) som følge av selvmord i 2018. Om lag 2/3 av alle selvmord begås av menn, og 1/3 av kvinner. Samtidig er det rundt tre ganger flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk.

Regjeringen jobber med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Målet er at den nye planen skal være kunnskapsbasert og ta utgangspunkt i hva vi vet har effekt.


Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40

Kilder: Fakta om selvmord og selvmordsforsøk, Folkehelseinstituttet.
Etter selvmordet – veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord, Helsedirektoratet.
Helse- og omsorgsdepartementet.