• Når er det riktig å avslutte behandling på en alvorlig kreftsyk pasient?
• Hva bør gjøres når en pasient nekter nødvendig helsehjelp?
• Hvordan håndtere uenigheter mellom pårørende og behandlingsteam?
• I møte med vanskelige etiske dilemma, hva er riktig å gjøre?

Alle kan fremme saker for rådet. Saker kan komme fra rådets medlemmer, enkeltpersoner i og utenfor sykehuset, enheter i sykehuset og sykehusets ledelse.

Hvordan kontakte Klinisk etikk-komité?

E-post: klinisk.etikk.komite@so-hf.no

Brev: Sykehuset Østfold, klinisk etikk komité, pb. 300, 1714 Grålum

Hvordan foregår drøftingen?

Dette skjer på ulike måter, for eksempel ved at berørte parter blir invitert til et komitémøte eller ved at deler av komiteen deltar på drøftingen i avdelingen. Drøftingen skjer gjerne sammen med de involverte ansatte, pasient/pårørende eller representanter for pasient/pårørende. Dersom komitéen blir bedt om å gi et råd, kan en drøfting i komitéen alene i etterkant være nødvendig.

• I drøftingen av et dilemma vil etikk-komitéen identifisere og drøfte:
  det etiske problemet
• medisinsk og annen relevant informasjon
• de berørte parters standpunkter
• relevante verdier, tidligere praksis, og juridiske føringer
• mulige handlingsalternativer
• og forsøke å komme fram til en mulig løsning
  

Hvilke resultater kan man forvente?

Et mål med drøftingene er å finne akseptable løsninger for alle berørte parter, eller subsidiært å identifisere hvem som har beslutningsansvar og klargjøre klagemuligheter. Alle drøftinger i komiteen er konfidensielle. Det lages et referat som ikke inneholder identifiserbare data om pasienten.
Saker kan fremmes for rådet av medlemmer, enkeltpersoner i og utenfor sykehuset, enheter i sykehuset og sykehusets ledelse.

En drøfting i klinisk etikk-komité skal ideelt sett være uhildet.
Habilitetsvurderinger kan medføre at enkeltmedlemmer bør fratre, eller at saken bør overføres til KEK ved annet helseforetak. Ta kontakt med komiteen ved spørsmål om medlemmenes habilitet.

Kliniske beslutninger kan ofte være vanskelige. KEK bidrar til systematisk og grundig drøfting av etiske dilemma i klinikken.

Når kan et medisinsk problem bli et etisk problem?

• Når det oppstår usikkerhet eller tvil om hvilken avgjørelse som er den rette.
• Når det oppstår dilemma eller uenighet.
• Når man blir konfrontert med vanskelige verdivalg eller motstridende interesser.
  

Hva er Klinisk etikk-komité og hva gjør den?

• tverrfaglig sammensatte komitéer med klinisk kompetanse og kompetanse i
  klinisk medisinsk etikk skal bidra til å høyne kompetansen i klinisk etikk og bidra til grundig og
  systematisk håndtering av etiske problemstillinger, for eksempel gjennom drøftinger, seminarer eller utvikling av retningslinjer.
• Klinisk etikk-komité er ikke et klageorgan og har ingen sanksjonsmyndighet.
• Klinisk etikk-komité har ingen beslutningsmyndighet når det gjelder avgjørelser av medisinsk art, men er ment å være en beslutningsstøtte i diskusjonen av vanskelige etiske problemer i tilknytning til pasientbehandlingen. KEK har ingen tilknytning til de
  regionale forskningsetiske komitéene.

Klinisk etikk-komité skal:

• være et forum der klinikere og andre berørte parter kan få drøftet konkrete
  klinisk etiske problemer prospektivt eller retrospektivt, eller på forespørsel
  gi råd om hvordan konkrete klinisk etiske problemer kan løse
• utvikle samtale og refleksjon om klinisk etiske utfordringer
• bidra til bevisstgjøring om etiske problemer knyttet til ressursbruk og
  prioritering
• bidra til at pasienters og pårørendes møte med sykehuset blir best mulig
  
• Hvorfor ta kontakt med klinisk etikk-komité?
  for å kvalitetssikre vanskelige etiske beslutninger og gi trygghet til dem som
  må bære ansvaret
• for å sikre systematikk og grundighet i en vanskelig beslutningsprosess hvor
  alle aspekter i pasientens situasjon bør belyses
• for å sette overordnede verdispørsmål på dagsordenen og muliggjøre
  erfaringsutveksling og kritisk refleksjon
  

Alle kan henvende seg til klinisk etikk-komité. Henvendelser er frivillige. Det er ingen meldeplikt til klinisk etikk-komité. Tema for drøftingene er etiske problemstillinger knyttet til en enkelt pasient eller flere pasienter.

Mandat

Klinisk etikk-komité:

• er et rådgivende organ for sykehuset og rapporterer direkte til adm. direktør
• bidrar til å øke de ansattes evne til å identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemstillinger knyttet til sykehusets kliniske virksomhet
• bidrar til økt bevisstgjøring og et helhetsperspektiv i håndtering av etiske problemer knyttet til ressursbruk og prioritering i Sykehuset Østfold
• er møteplass der vanskelige spørsmål i den kliniske hverdagen kan drøftes
• gir om mulig råd og veiledning til ledelsen og ansatte om hvordan konkret kliniske etiske problemer og dilemmaer kan løses
• medvirker til å styrke og utvikle gode holdninger i møte med pasienter og deres pårørende
• avlegger årlig rapport om virksomheten som også inneholder et godkjent regnskap
• skal årlig evaluere utvalgets arbeid, jamfør dokument om evaluering av
  utvalg/råd oppnevnt av adm. direktør
  
• Planlegge og gjennomføre et årlig halvdags etikkseminar i SØ
  

Medlemmer

Leder
Finn-Arild Andersen, rådgiver, klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling 

Sekretærer
Anne-Brit Støle, rådgiver, kvalitets- og pasientsikkerhetsavdelingen
Lin A. Bakker, rådgiver, kvalitets- og pasientsikkerhetsavdelingen

Bente Krondal Andreassen, sekretær, kvalitets- og pasientsikkerhetsavdelingen

Øvrige medlemmer
Andreas Stensvold, avdelingssjef, kreftavdelingen
Anne-Grete Melkerud, spesialrådgiver, kommunikasjonsavdelingen
Carl Jacob Solvåg, overlege, ØNH avdelingen.
Harald Hurum, overlege barne- og ungdomsklinikken
Jostein Vist, juridisk avdelingssjef, juridisk avdeling
Mona Pedersen Unnerud, seksjonsleder, seksjon for transfusjonsmedisin og blodbank
Peter Holm, seksjonsleder intensivteamet i avdeling for anestesileger
Torfinn Skarpaas, avdelingssjef, preste- og samtaletjenesten

Svein Clarant Gurvin, brukerrepresentant