ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD.

De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen. Fastlege, psykolog eller leder for kommunal barnevernstjeneste kan henvise til spesialisthelsetjenesten.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Henvisning og vurdering

Det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp.

Alle henvendelser om øyeblikkelig hjelp bør skje gjennom fastlege eller via legevakten.

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient.

Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.

Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.
Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.
Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
Vurdering av psykososiale belastninger.
Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen
Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:

Innhente samtykke for samarbeid
Avklare og inkludere aktuelle aktører
Fordele ansvar og oppgaver
Utarbeide utredningsplan

Utredning

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og derfor gjennomføres det en bred utredning i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlingen som passer deg best, snakker BUP med deg og dine foresatte om mange forskjellige områder i livet, som hvordan du tenker og føler, om du har noen andre sykdommer eller vansker, og hvordan du har det i familien, på skolen og sammen med andre.

For å få en bred forståelse kan BUP avtale med deg og dine foresatte at de snakker med andre som kjenner deg, for eksempel lærere.

Utredningsplanene lages sammen med deg og dine foresatte slik at den skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på behandleren som har hovedansvar, navn på andre som skal delta i utredningen, liste over planlagte utredninger og en antagelse på hvor lang tid utredningen vil ta. Utredningen går over noen måneder, og skal gi svar på om BUP anbefaler videre behandling, og hva behandlingen i så fall skal bestå av.

Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lager BUP en behandlingsplan for deg, sammen med deg og dine foresatte. Planen skal beskrive hvilke møter du skal ha med behandler i BUP, og om BUP anbefaler at du skal ta noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov. Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer.

Psykososial behandling

Psykososial behandling kan være informasjon og veiledning til de rundt deg, foreldre og skole, familiesamtaler, eller annet som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanligste behandlingen er så kalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.

Du og dine pårørende kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medisiner er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best for akkurat deg. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for når og hvordan du skal prøve medisiner. Utprøvingen vil foregå over noen uker. Når du prøver medisiner for ADHD skal du og dine foresatte hver dag notere om medisinen har effekt og om du har fått noen bivirkninger.

Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan BUP og fastlegen din avtale at medisinkontrollene overføres til fastlegen.

Oppfølging

BUP oppsummerer og evaluerer behandlingen. Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skole, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver BUP et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)