Angst hos barn og unge, BUPP Fredrikstad

Behandlingsprogram, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Fredrikstad

Ved mistanke om angstlidelser hos deg som er barn/ungdom, kan du eller dine foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om angstlidelser.

De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til fastlegen. Fastlege, psykolog eller leder av den kommunale barnevernstjenesten kan henvise til spesialisthelsetjenesten.

Les mer om Angst og angstlidelser
Informasjon fra helsenorge.no

Angst og angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Symptomer på angst

 Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet

  • uro​

  • hodepine

  • kvalme​​

  • nummenhet i hender og føtter

  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter

  • problemer med å svelge

  • pustevansker

  • konsentrasjonsvansker

  • skjelvinger og rykninger

  • irritabilitet

  • svetting

  • rastløshet

  • søvnløshet/søvnproblemer

  • svimmelhet

  • hjertebank

  • redd for å dø

  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Les mer om Sliter du med angst? (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp.

Alle henvendelser om øyeblikkelig hjelp bør skje gjennom fastlege eller via legevakten.

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  

Alle henvisninger som mottas i spesialisthelsetjenesten skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften for å kunne avgjøre om: 

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Vurder henvisningen. 

Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes 

for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til 

undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i 

så fall skje innen vurderingstidens utløp. 

Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen. 

Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til 

alle tre vilkårene i prioriteringsforskriften og sammenlikne med 

veiledertabellen. 

Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder 

med ett av følgende utfall for hver pasient: 

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten har ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er 

medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte. 

Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter 

må denne datoen være tidligere enn fristdatoen. 

1. Utredning

 Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset for å finne svar på det problemet du er henvist til oss for og at vi etterpå lager en plan sammen med deg. Du kan bli undersøkt av enten lege, psykolog, sosionom eller pedagog (eller fler av dem), avhengig av hva som passer best for deg. Vi gjennomfører samtaler og fyller ut skjema, og du  kan bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks akser

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks "akser" eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte problemer, og disse problemene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og d.ermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - En fellesbetegnelse for problemer, lidelser og sykdommer som først og fremst rammer tankene og følelsene, samt utvikling og atferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - En fellesbetegnelse for tilstander som bidrar til at utvikling hemmes eller forsinkes.

Akse 3: Kognitiv fungering - Språk, tanker, minner og sanseinntrykk.

Akse 4: Somatiske tilstander - Kroppslige tilstander, i for eksempel fordøyelse, ledd og muskler.

Akse 5 Sosiale forhold - Dette kan være problemområder som følge av hendelser eller opplevelser, for eksempel mobbing, krangling, dødsfall, krig, sykdom hos deg selv eller andre.

Akse 6: Funksjonsnivå - Generelt funksjonsnivå på ulike områder, som hjemme, skole og med jevnaldrende.

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av tre måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innlegging hos oss.

2. Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg, foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at du kan leve lettere med angst.

3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skolen og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver et sammendrag (en såkalt epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevant lenke:

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Kontakt

BUPP Fredrikstad

Telefon
69 86 92 00
Postadresse
Postboks 300
1714 Grålum

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Fredrikstad

Besøksadresse
Nygaardsgata 13(Google maps)
1606 Fredrikstad
Besøkstider
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30
Telefon
69 86 92 00

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.