Anoreksi hos voksne - døgnbehandling, DPS Fredrikstad

Behandlingsprogram, DPS Fredrikstad, døgnbaserte tjenester

Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.

Les mer om Anoreksi
Informasjon fra helsenorge.no

Anoreksi

Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, som kan skade helsen din og sette livet ditt i fare. Derfor er det viktig at du søker hjelp tidlig.

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektig, selv når de er undervektige.

Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange med anoreksi føler også skam og har dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.

​​Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Symptomer på anoreksi

Det mest synlige symptomet på anoreksi er undervekt. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent over vekten din og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Mange prøver å skjule vekttapet.

Vanlige symptomer på anoreksi er

  • undervekt

  • opphør av menstruasjonen

  • svakhet og verkende muskler

  • svimmelhet, tung pust og hjertebank

  • kalde hender og føtter

  • forstoppelse

  • metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat

  • dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet

  • tørr, gulaktig hud

  • hårtap

  • fint, dunet hår på kroppen og i ansiktet

Alvorlige konsekvenser på lang sikt

Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer, i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død. Anoreksi kan også føre til

Les mer om Sliter du med anoreksi? (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For mange pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. Innleggelse i døgnenhet kan være nødvendig i akutte faser av sykdommen, eller for å redusere alvorlig undervekt når man ikke har lyktes med dette poliklinisk.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Indikasjon for sykehusinnleggelse:

Ved svær avmagring, særlig dersom dette har skjedd over kort tid, og ved mistanke om alvorlige somatiske komplikasjoner, vil det vanligvis være indikasjon for innleggelse i sykehus.

Alvorlige bulimiske episoder, misbruk av laksantia eller diuretika, vil også kunne gi grunn til innleggelse.

Selv om de overnfornevnte kriteriene ikke er oppfylt, kan det i sjeldne tilfeller være aktuelt å legge inn pasienten for å komme i gang med et reernæringsopplegg, dersom langvarig poliklinisk behandling ikke gir resultater.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i behandlingen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer personens egen opplevelse av sin virkelighet. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.
Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling av anoreksi er det  ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes  individuelt og i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid
Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

3. Oppfølging

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For mange tar det lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse.

Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

DPS Fredrikstad, døgnbaserte tjenester
Telefon
69 86 90 00
mandag - fredag 08.00-15.30
Etter 15.30 - sentralbord 08600
Postadresse
Postboks 300
1714 Grålum
Distriktspsykiatrisk senter Fredrikstad
Besøksadresse
Cicignongata 19, G-blokka(Google maps)
1606 Fredrikstad
Besøkstider
mandag - søndag 16.00-21.00
Besøk til pasienter på seksjon døgn bør fortrinnsvis tilpasses dagens behandlingsprogram
Telefon
69 86 90 00 . For kontakt med ambulant team - ring sentralbord 08600 .

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.