Atferdsvansker hos barn og unge, BUPP Halden

Behandlingsprogram, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Halden

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende- eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er av svært alvorlig art. 

Innledning


Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Mange har erfaring med at atferdsvansker er knyttet til negative tilbakemeldinger over tid, og er dermed også ofte nært knyttet til lav selvfølelse. Hos yngre barn er det ofte snakk om en «trasslidelse», mens begrepet atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser ofte brukes for å betegne disse vanskene hos eldre barn og ungdommer.

Henvisning og vurdering

Det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp.

Alle henvendelser om øyeblikkelig hjelp bør skje gjennom fastlege eller via legevakten.

Henvisningen vurderes av en psykologspesialist eller barnepsykiater på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) innen 10 virkedager fra den er mottatt. Får du rett til helsehjelp er frist for start av utredning 12 uker.

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog eller barnevernsleder.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage eller skole, helsestasjon, PPT, eller andre i førstelinjetjenesten, som kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre før henvisning til BUP.     

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Dersom barnet eller ungdommen har vært utsatt for traumatiske opplevelser bør det opplyses om dette.     

Det er kjent at atferdsvansker og lærevansker ofte opptrer samtidig og derfor bør eventuell kartlegging av evnenivå (for eksempel fra PPT) og vurdering av hvordan barnet eller ungdommen fungerer på skolen vedlegges.     

Beskrivelse av psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt hvordan barnet fungerer sosialt i barnehage eller skole anbefales.     

Risikofaktorer    

For eldre barn og ungdom er det viktig at den som henviser er oppmerksom på risikofaktorer som rus, kriminalitet, voldsutøvelse, alvorlige trusler, utestengelse og/eller skulk fra skole og fritidsaktiviteter, vagabondering eller andre måter å utsette seg selv og andre for fare.     

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder.    

Henvisningsskjema til BUP kan lastes ned her (pdf).    

Om ventetider

Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder som gir BUP retningslinjer for ventetid.     

Prioriteringsveileder    

1. Utredning

Et forløp i BUP starter vanligvis med en utredning, som gjøres ferdig innen tre måneder fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre eller foresatte. Kartlegging gjøres som regel med samtaler, intervju, observasjon eller spørreskjema.  Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv kommer fram, i tillegg til beskrivelser av hvordan barnet eller ungdommen har det i barnehage eller skole.

Noen ganger gjennomføres testing for å finne ut om barnet har problemer med for eksempel innlæring, konsentrasjon, motorikk, språk eller hukommelse. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og familien får presentert en plan for hvordan det blir gjennomført.

Det er viktig å være oppmerksom på at mange barn med atferdsforstyrrelser samtidig har lærevansker, ADHD, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. Det er også viktig å være oppmerksom på om barnet har hatt traumatiske opplevelser. Eksempler på slike opplevelser kan være å ha opplevd eller vært vitne til vold, ha opplevd en ulykke eller mistet en nær person brått og uventet.  

Ved utredning av atferdsforstyrrelser vil behandler på BUP sammen med familien forsøke å konkretisere den problematiske atferden. Det er viktig å avklare hva som skjer (selve problematferden), hva som leder til atferden (mulige triggere), hvilke konsekvenser atferden har (både positive og negative), og hva som gjør at den problematiske atferden fortsetter. 

Noen ganger vil det være en glidende overgang mellom utredning og behandling. For eksempel vil behandler ofte være opptatt av å kartlegge positive sider og styrker hos barnet eller ungdommen og familien eller nettverket. Dette er både en del av utredning og en viktig del av behandlingsplanleggingen.

2. Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med familien. Ved atferdsforstyrrelser hos barn er behandlingen som regel foreldreveiledning. Hvor ofte og lenge veiledningen pågår varierer avhengig av alvorlighetsgraden. Noen ganger tilbyr man foreldrene å delta på veiledningskurs i grupper, mens det andre ganger er mer hensiktsmessig å gi foreldrene individuell veiledning. 

Andre aktuelle tilbud kan være grupper med flere barn, hvor man fokuserer på sosial trening og følelsesmessig regulering, samtaleterapi, samarbeid med barnehagen eller skolen, og nettverksarbeid med andre viktige personer i barnets eller ungdommens liv.  

Målsetningen med å gjennomføre tiltak som regulerer atferden vil ofte være å øke mestring, gjenopprette en positiv relasjon mellom de voksne og barnet, redusere problematferd, og styrke barnets selvfølelse og forståelse for sosiale situasjoner. 

3. Oppfølging

Etter avslutning hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. Der det er sammensatte vansker vil ofte en ansvarsgruppe bli etablert.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.