Psykose hos voksne, DPS Fredrikstad

Behandlingsprogram, DPS Fredrikstad

Pakkeforløp psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. I pakkeforløpet blir det lagt til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet​
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på seg eller følger etter seg
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre
  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Pakkeforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pakkeforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i pakkeforløpet. Underveis i pakkeforløpet kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pakkeforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i pakkeforløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pakkeforløpet og hva pakkeforløpet inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Se sjekkliste for henvisning for mistanke om psykose på Fastlegeportalen (fastlegeportalen.no)

Alle fastleger skal bruke Fastlegeportalen.no ved henvisning til Sykehuset Østfold

1. Utredning

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Forløpskoordinator

Når du er i et pakkeforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:

  • være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
  • koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
  • informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus
  • koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Første samtale

Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.

I pakkeforløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.

Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.

Les mer om pakkeforløp og utredning på helsedirektoratet.no:

Kartlegging og utredning ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoseKartlegging og utredning ved tilbakevendende psykoseepisode(r)

2. Behandling

I oppstarten av behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Behandling for psykose består vanligvis av samtaler, medikamentell behandling og et strukturert familiesamarbeid. Bildeterapi, musikkterapi og fysisk trening er andre tilbud som mange har god nytte av.

Behandlingen vil variere ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene, og behandlingen skal tilpasses til dine ønsker og behov. Det er svært viktig at du får kontinuerlig behandling i den perioden du trenger det, og at dine behandlere samarbeider med fastlege og eventuelle andre instanser som gir deg bistand. Dette er særlig viktig dersom du har omfattende eller sammensatte problemer, for eksempel på grunn av rusavhengighet.

Vi legger opp til at du får spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Behandlingen evalueres fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktig for å kunne gi god behandling.

Behandlingsplan

Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom pakkeforløpet. En behandlingsplan bør minimum inneholde:

  • behandlingsmål
  • rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
  • behandlingstilnærminger og tiltak: samtaler, medikamenter, familieintervensjon, eventuelt andre tiltak
  • eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
  • plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
  • ansvarlige for de ulike tiltakene
  • pasient og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
  • kriterier for avslutning
  • plan for evaluering av tiltakene


Somatisk helse

Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig pakkeforløp, men alle pakkeforløpene har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner. Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.




Relevante kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Psykose: Prednisolon ved tidlig psykose-studien (NorPEPS) Helse Bergen

Psykose: Stemmene i hodet-prosjektet Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Planlagt avslutning av pakkeforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter pakkeforløpet.

Ved avslutning av pakkeforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkpunkter i avsluttende samtale

Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):

  • Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
  • Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sykemelding
  • Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak

Les mer om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklarepasienter (lovdata.no).

Sjekkliste ved avslutning av pakkeforløpet

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i kommunen.
  • Pasienten har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
  • Det er informert om hvor pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege informeres om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.
 
 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

DPS Fredrikstad
Telefon
Telefon 69869000
mandag - fredag 08.00-15.30
Etter klokken 15.30 - 69 86 00 00 (sentralbord)
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum
Distriktspsykiatrisk senter Fredrikstad
Besøksadresse
Cicignongata 19, G-blokka(Google maps)
1606 Fredrikstad
Besøkstider
mandag - søndag 16.00-21.00
Besøk til pasienter på seksjon døgn bør fortrinnsvis tilpasses dagens behandlingsprogram
Telefon
69869000 . For kontakt med ambulant team - ring sentralbord 69860000 .

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring pasientservice og booking 69 86 50 00. Her kan du også spørre om ventetid.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Mattilbud

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.