Psykose hos voksne, DPS Halden

Behandlingsprogram, DPS Halden-Sarpsborg, døgnbaserte tjenester

Psykose er ikke en bestemt lidelse eller sykdom, men en samling av symptomer og tegn som enkelt kan beskrives som en forvirringstilstand.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand.

​​​​​​Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellige hvis samme person får flere episoder med psykose.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke oppleves av andre. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene.​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet, hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller å gjøre flere ting samtidig.

Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner

  • Er redd for å forlate huset

  • Kutter ut trening og hobbyer

  • Sover dårlig eller snur døgnet​

  • ​​Er ekstremt opptatt av et spesielt tema

  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb

  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting

  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening

  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker

  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret

  • Reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist

  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se

  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem

  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio

  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker

  • Tror tankene blir påvirket av andre

  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva en selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellig hvis samme person får flere episoder med psykose.  Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse.

For de fleste pasienter vil innleggelse være aktuelt i sykdomsforløpet. Innleggelse vil ofte være viktig for å gjennomføre en grundig utredning, igangsetting av behandling, eller i akutte faser av sykdommen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle fastleger skal bruke Fastlegeportalen.no ved henvisning til Sykehuset Østfold

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.
Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand. En slik tverrfaglig utredning vil også kunne innbefatte andre sykehus-spesialiteter, som nevrolog, nevropsykolog, indremedisiner mv.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:
• Sykehistorie
• Aktuelle psykiske symptomer
• Aktuelle fysiske symptomer og lidelser
Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

Helsedirektoratets veileder «Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser» (2013) gir anbefaling om en utredningsfase på inntil 3 måneder.

2. Behandling

 

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer, både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart og til personens evne til å fungere i hverdagen.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Legemiddelbehandling

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at de som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare seg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Kognitiv terapi evt. annen samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.

Fysisk aktivitet og trening

Flere nasjonale veiledere legger vekt på fysisk aktivitet som en viktig del av
behandlingstilbudet.

Nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgende:
«Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og behandlingsoppstart i døgnenhet tar normalt inntil 3-6 måneder.

Forløpet ved psykoselidelsene varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Ved optimal behandling, er det målt at 70 prosent av personene med førstegangspsykose er i remisjon etter ett års behandling og 80 prosent etter to års behandling (IS-1957, Helsedirektoratet, 2013).

3. Oppfølging

Når pasienten har fått en psykoselidelse og skal utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse.

Spesielt viktig er det å følge opp foreskrevet medisin. Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

Spesialisthelsetjenesten vil gjerne bistå med utarbeidelse av kriseplan før utskrivelse. En kriseplan kan hjelpe både pasient og nettverk (familie, venner, lokalt helsevesen) med å se og forstå faresignaler som kan indikere et tilbakefall, samt å definere hva man bør gjøre dersom varseltegn på tilbakefall oppstår.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

DPS Halden-Sarpsborg, døgnbaserte tjenester
Telefon
69 86 59 00
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.