Snorking og søvnapne

Behandlingsprogram, Søvnenheten

Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres derfor som sykdom.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

OSA forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden fremkommer ved vibrasjon av bløtvev i svelget, som for eksempel drøvel og ganebuer. Når bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene inntreffer pustestopp/ apné, på tross av at pasienten gjør aktive forsøk på å puste. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet.

Ved pustestopp våkner man ofte helt eller delvis opp av søvnen, og enkelte hiver etter pusten i oppvåkningsfasen. OSA-pasienten er derfor ofte dagtidstrett og utmattet, og har økt risiko for trafikkulykker, arbeidsulykker og sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte-karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler, mens årsaken hos voksne bare delvis er kjent.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt. 

1. Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.

Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

2. Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør unngå overvekt, og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Dette kan for eksempel gjøres ved å sove med en T-skjorte med et par tennisballer i sydd i ryggen.

Annen behandling:

CPAP-behandling

CPAP-behandling

De fleste med moderat og alvorlig obstruktiv søvnapné (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP. 

CPAP er en forkortelse for Continuous Positive Airway Pressure eller på norsk: kontinuerleg positivt luftveistrykk.

CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange frem til en komfortabel maske på brukerens nese (eller maske over nese og munn). Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten.

CPAP har en solid dokumentasjon for god effekt mot pusteforstyrrelsene, søvnighet og livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av sønvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

1. Før

Oppstarten av CPAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på sykehus på dagtid. Deretter prøves utstyret hjemme noen netter - alternativt på sykehus, før neste oppfølging med justering av utstyret og oppklaring av de spørsmål brukeren skulle ha.

2. Under

Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring. Dette kan eventuelt undersøkes ved ny polygrafiundersøkelse. Vellykket CPAP-behandling er avhengig av at utstyret brukes minst 5 - 6 timer hver natt.

En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon om natten. Hypoventilasjon betyr at man puster for svakt i forhold til kroppens behov, og forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt (tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom). Dette kan legen avdekke ved å analysere nivået av karbondioksid i blodprøve. Dette behandles enten med CPAP, eller en noe mer avansert maskin, BIPAP (bilevel positive airway pressure), som leverer luftstrøm til masken i to trykknivå- et noe høyere blåsetrykk i innpustfasen i forhold til i utpustsfasen.

BIPAP brukes også hos pasienter med sentral søvnapné (CSA).

Til deg som skal få behandling med CPAP pustemaskin:

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er en maskin som blåser luft med positivt trykk ned i luftveiene.

For å få et best mulig behandlingsresultat, er det viktig at du møter til kontrolltimer på lungepoliklinikken. Første kontrolltime er ca. 1 måned etter oppstart. Det er individuelt hvor mye oppfølging man trenger, men du får oppfølging til behandlingen fungerer godt. Alle blir kontrollert etter 1 års bruk.
Du må ta med CPAP-maskinen og masken når du kommer til kontroller. Det er viktig at du gir beskjed god tid i forveien hvis du ikke kan komme til timen.

Hvis du ikke møter opp til 2 timer på rad, avsluttes oppfølgingen fra poliklinikken og fastlegen må henvise deg på nytt hvis det er aktuelt. Hvis du ikke bruker CPAP-utstyret over lengre tid, skal det leveres tilbake til behandlingshjelpemidler.
Den første uken bør du øve deg og ha CPAP-utstyret på i ca. 30 minutter hver ettermiddag (i en situasjon hvor du ikke trenger å sove), i tillegg til å prøve når du skal legge deg.


Den første tiden etter du har fått ny maske bør du ta en lekkasjetest. Maskinen vil da gi et høyere trykk enn ditt vanlige start-trykk. Du kan nå tilpasse masken for å unngå lekkasje ved søvn (da du sannsynligvis vil få behov for høyere trykk for å holde luftveiene åpne). Velg hjem, velg mine alternativer, velg kjør masketest. Et kort trykk på «hjul-knappen» avslutter lekkasjetesten.

Rengjøring av utstyret

Rengjør maskens ”pute” som ligger mot ansiktet hver dag. Bruk såpevann og skyll godt med rent vann etterpå. Skyll fukteren og la den lufttørke. En gang i uken skal du vaske masken, fukter og luft-slangen i såpevann og skylle godt med rent vann.

Masken kan lufttørke liggende, mens luftslangen kan henges opp og lufttørke. Du skal også tørke støv av maskinen. Fuktekammeret kan også vaskes i oppvaskmaskin, i øverste kurv. En gang i måneden skal du kontrollere luftfilteret og «knipse av» oppsamlet støv.


Hver 6. måned skal du bytte luftfilteret. Hvis du bruker maskinen daglig bør du bytte hele masken etter 6-12 måneder. Du må kontakte behandlingshjelpemidler for å få ny maske. Belegg i fukteren kan fjernes ved å bruke husholdningseddik og varmt vann.


Service

CPAP-maskinen leveres inn til service på behandlingshjelpemidler ved behov eller teknisk svikt. De kan kontaktes ved behov for nye luftfilter, masker osv. De kan også svare på spørsmål om utstyret. De kan kontaktes på telefon 69 86 53 60.

Du betaler ikke for utstyr og forbruksmateriell nevnt ovenfor. Det dekkes av sykehuset.

NB!

• Du må lese bruksanvisningene til CPAP-utstyret
og maske.
• Ved akutt bihulebetennelse eller ørebetennelse skal du ikke bruke CPAP.
• Hvis du har helmaske (dekker nese og munn), må du være oppmerksom på faren ved kvalme/ oppkast.
• Det bør være over 15 grader i rommet ved bruk av CPAP.

Tips til problemløsning

Luftlekkasje

  • Bruk lekkasjetesten på CPAP-maskinen.
  • Borrelåsen skal alltid være likt strammet på begge sider, men ikke være strammet for hardt.
  • Hold maskeputen ren. Daglig såpevask er viktig for at den skal feste seg godt inntil ansiktet.
  • Hvis du har skjegg, kan du trimme eller fjerne det om kvelden.
  • Prøve annen masketype som passer bedre til ansiktsformen din.
  • Hvis du har problemer med å holde munnen igjen ved bruk av nesemaske, kan du bytte til helmaske eller bruke hakestropp.

Tørrhet i luftveiene, rennende nese og nysing

  • Bruk luftfukter.
  • Du kan gå inn i menyen og endre fukteinnstilling: endre fra automatisk til manuell fukting, se bruksanvisning for luftslangen Climate air.

Tett nese

  • Prøve helmaske istedet for nesemaske.
  • Du kan eventuelt prøve nesespray med kortison. Dette får du resept på hos fastlegen din.
  • Noen kan være kronisk tette i nesen på grunn av anatomiske forhold. Ved mistanke om dette bør du vurderes av øre-nese-hals-lege.

Trykkmerke og ømhet på neseryggen

  • Ikke stramme masken for hardt. Du kan eventuelt justere pannestøtten så masken blir løftet lengre ut.
  • Ha to ulike masketyper eller to ulike størrelser å variere med for å avlaste trykkpunkter.
  • Bytte til neseputemaske.
  • Prøv RoEzlt krem. Dette kan du få på behandlingshjelpemidler og på sykehusapoteket i Moss.
  • Prøv Microfoam-plaster eller Compeed gnagsår-plaster fra apoteket.

Irritasjon i luftveiene på grunn av kald luft

  • Sjekk at temperaturen i rommet er over 15 grader når du bruker CPAP.
  • Bruk luftfukter.

Kløe og utslett på grunn av masken

  • Bruke såpe eller hårsjampo for sensitiv hud ved rengjøring av masken.
  • Smøre utsatte hudpartier med krem, for eksempel RoEzlt.
  • Prøv neseputemaske eller spesialmaske.

Sår/skorper i nesen

  • Smør med RoEzlt-krem. Bruk Q-tips.
  • Prøv Nasoil nesespray. Dette kan du kjøpe
    reseptfritt på apoteket.
  • Bruk luftfukter.
  • Bruk nesemaske i stedet for neseputemaske.

Kontaktinformasjon

Sentralbord 08600

Behandlingshjelpemidler: 69 86 53 60 

Søvnenheten Moss: 69 86 69 30

3. Etter

Sykehuset Østfold Kalnes

Besøksadresse
Kalnesveien 300 (Google maps)
1714 Grålum
Telefon
08600

Lungepoliklinikken

Telefon
Sentralbord 08600 - Endring/avbestilling av time og spørsmål om ventetid 69 86 50 00
Postadresse
Postboks 300
1714 Grålum
CPAP-behandling

 

Apnéskinne

Apnéskinne

Pasienter med obstruktiv søvnapné og dens partnere er som regel meget godt fornøyd med CPAP-behandling, blant annet fordi snorkelyden forsvinner og man føler seg mer opplagt på dagtid. Dette gjelder særlig for dem med moderat og alvorlig pustestoppsykdom.

I gruppen med mindre alvorlig sykdom er det en større utfordring å venne seg til CPAP og annen behandling kan være nødvendig hvis utstyret brukes for lite. Apnéskinne er aktuelt for noen.

1. Før

Apnéskinne består av en plastgom tilpasset tennene både i over-og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.

Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av sønvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

2. Under

Apnéskinnebehandling er godt undersøkt i vitenskaplige studier, og viser god effekt mot snorking og pustestopp. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.

3. Etter

Resultatet av behandlingen bør kontrolleres med ny søvnregistrering mens man sover med skinnen, for å påse at behandlingen fungerer.

Sykehuset Østfold Kalnes

Besøksadresse
Kalnesveien 300 (Google maps)
1714 Grålum
Telefon
08600

Lungepoliklinikken

Telefon
Sentralbord 08600 - Endring/avbestilling av time og spørsmål om ventetid 69 86 50 00
Postadresse
Postboks 300
1714 Grålum
Apnéskinne


 

3. Oppfølging

Kontakt

Søvnenheten

Telefon
Sentralbord 08600 - Endring/avbestilling av time og spørsmål om ventetid 69 86 50 00
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket ligger i vestibylen på Sykehuset Østfold, Moss.

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Moss

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Besøk

Enkelte pasienter har større behov for å være sammen med sine pårørende enn andre. Hør med sengeposten om det er greit med besøk utenom besøkstid. Avdelinger som behandler barn, har plikt til å legge forholdene til rette slik at en eller begge foreldre kan være hos barnet.

Du står fritt i å velge om du vil ha besøk når du er innlagt på sykehus. Gi beskjed på avdelingen der du ligger, dersom du ønsker å legge begrensninger for besøk når du er innlagt.

Besøkstider
Mandag - fredag kl. 1800 - 1900
Lørdag, søndag og helligdager kl. 1400 - 1500

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

•Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
•Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
•Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:
•Diagnosen din
•Behandlingen din
•Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kantine

​Kantinen i Moss er i 2. etasje, og serverer salat, varmmat og baguetter til medarbeidere, pasienter og pårørende.

Åpningstider
Kl. 10.15 – 15.20 på hverdager,
stengt lørdag, søndag og helligdager

Kiosk Moss

​Det er kiosk i vestibylen. Åpen mandag - fredag 08.30 - 18.00.

Minibank

Minibank finner du sentralt plassert i vesibylen, rett innenfor hovedinngangen.

Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.​

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk «HelseSorOst» for tilgang til internett.

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.