Bli blodgiver

Vil du bli blodgiver?

 

Hvorfor gi blod?

Blodet består av mange ulike blodceller og proteiner i en væske som kalles plasma. Blod kan ikke fremstilles kunstig.Vi er avhengig av mennesker som gir av seg selv. Blodet brukes blant annet til pasienter som gjennomgår kreftbehandling, ved operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Disse pasientene er helt avhengige av at noen gir blod frivillig.

Du kan kanskje få være en av dem?

Du får ikke betaling for å gi blod, men du mottar en liten valgfri gave som takk for hjelpen. Ofte får man også jerntabletter etter blodgivning.

Kan jeg gi blod?

Stort sett kan alle friske mennesker mellom 18 og 60 år gi blod, og dette kan man fortsette med til man har fylt 70 år. Man må ha norsk personnummer og beherske språket godt, på grunn av spørsmålene man må svare på ved hver blodgivning.

Det er alltid to hovedhensyn vi på Blodbanken tar:

«Blodgivingen skal ikke være til skade for giveren og heller ikke mottakeren av blodet.»

Derfor foretar vi en grundig vurdering av hver giver.

Reglene for blodgivning er bestemt av Helsedirektoratet og er beskrevet i «Veilederen for transfusjonstjenesten i Norge». Første gang og ved hver blodgivning vil vi ta en del blodprøver av deg. Dette for å utelukke enkelte smittestoffer i blodet og for å sjekke at du har nok blod selv.

Dette sjekker vi:

HIV, hepatitt B og C, hemoglobinverdien («blodprosent»), ferritin («jernlager»), blodtypen og syfilis (første gang)

Når kan jeg ikke gi blod?

Unngå å komme forgjeves!

Her finner du en oversikt over de vanligste hendelsene som gjør at du må vente med å gi blod.

Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på!

Infeksjonssykdommer: Vent en uke etter symptomfrihet ved for eksempel forkjølelse, og to uker etter influensa, sår hals, diaré, oppkast. Ikke gi ved åpne eller betente sår. Vent til det er skorpe, og det ser fint ut.

Tannlege: Ved enkel tannbehandling vent 24 timer. Vent en uke etter avsluttet rotfylling og ukomplisert tanntrekking.

Flåttbitt: Vent fire uker etter et ukomplisert flåttbitt. Får du utslett eller reaksjoner må du vente i seks måneder etter avsluttet behandling.

Medisiner: Gi oss alltid beskjed dersom du har brukt medisiner (også reseptfrie) de siste fire ukene før blodgivning. Medisiner som ofte godkjennes er blant annet reseptfrie smertestillende, hormoner, allergimedisiner, kolesterolsenkende medikamenter og enkelte blodtrykksmedisiner. Blodtrykksmedisiner som utelukker er alfa- og betablokkere. Antibiotika gir to ukers karantene etter avsluttet kur, og akutt migrenemedisin en ukes karantene.

Svangerskap: Tolv måneder karantene etter fødsel.

Ny seksualpartner: Seks måneder karantene ved bytte av seksualpartner eller ved tilfeldig seksuell kontakt.

Tatovering: Seks måneder karantene.

Piercing: Seks måneder karantene. Ved piercing i slimhinner kan man gi blod en måned etter at nålen er permanent fjernet.

Kroniske sykdommer: som for eksempel diabetes, epilepsi, hjertesykdom og noen revmatiske lidelser, tarmsykdommer

Kraftig allergi: alvorlig medisin- eller matallergi, eller veps- og biestikk.

Kreft: Hvis man har hatt kreft (unntak basalcellekarsinom og celleforandringer på livmorhalsen)

Narkotika: Hvis man bruker eller har brukt narkotika som injiseres. Ved sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres er det 1 års karantene. Utelukker dersom man er i en risikogruppe.

Homofile: Menn som har hatt sex med menn (årsak: denne gruppen har statistisk høyere risiko for HIV og hepatitt)

Utenlandsopphold: Ved opphold utenfor Vest-Europa får man vanligvis 4 ukers karantene. Ved opphold i malariaområder, skal man vente minst 4 måneder før man tar en malariatest, alternativt 12 måneder uten malariatesten. På grunn av Zika-virus og West-Nile virus vil karantenereglene kunne endre seg og bli utvidet til å gjelde flere land og områder. Spør hvis du lurer på noe når det gjelder reiser.

Ny blodgiver

Blodbanken trenger alltid nye blodgivere!

Melder du deg som blodgiver vil du få en timeavtale av oss enten per telefon eller brev. Timen kan selvsagt endres, det er bare å ta kontakt med oss.

Når du kommer hit for første gang må du fylle ut "Skjema for blodgivere". Dette går vi gjennom sammen med deg og har en samtale om hva det vil si å være blodgiver.

Det vil også bli tatt blodprøver av deg og vi måler blodtrykk og puls.

I løpet av en halvtime er du ferdig og du vil bli kontaktet igjen når du er godkjent og klar for blodgivning. 

Plasmagiver

Det er et stort behov for plasma i Norge. Plasma er væsken som transporterer røde- og hvite blodlegemer, blodplater, hormoner, avfallsstoffer, proteiner og andre næringsstoffer. Plasma inneholder også stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger, og brukes derfor til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparater til pasienter med blødersykdommer og immunglobuliner. Plasma består av 90 % vann og utgjør cirka 55 % av blodvolumet.

Bruksområder:

  • Albumin benyttes ved større blodtap og er veldig viktig for å holde væsken på plass inne i blodårene. 
  • Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner og svikt i antistoffproduksjonen. Dette kan dermed hjelpe pasienter med ødelagt immunforsvar og de som har økt risiko for blødninger.
  • Koagulasjonsfaktorer trengs for å stoppe og forebygge blødninger. Noen mangler produksjon av disse og trenger jevnlig tilskudd, mens andre som går på blodfortynnende medisiner får dette før en operasjon for å forebygge store blødninger.
  • Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader, for eksempel ved store ulykker.
      

Hvem kan være plasmagiver?

For å bli plasmagiver må du være blodgiver og ha gitt blod minst en gang , samt at du må ha ”gode” blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning. Dette kan være et alternativ for deg med litt lav hemoglobin/«blodprosent» eller lave jernlagre.

Hva skjer ved plasmagivning?

Plasma samles inn ved hjelp av en aferesemaskin. Dette er en spesiell prosess, som skiller plasma fra blodet og samler det i en pose. Dette innebærer at du får tilbake dine røde- og hvite blodlegemer og blodplater, og dermed mister du heller ikke noe jern. Selve givingen tar 30 - 40 minutter og vi tar ut cirka 600 ml plasma.

Det er viktig at du har spist og drikker godt både før og etter givingen. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer, og etter 24-48 timer er plasmavolumet og proteiner igjen normalisert. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan for eksempel gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, som er hver 3 måned. Det bør gå 4 uker mellom hver givning.

Du kan gi plasma ved våre blodbanker i Halden, Fredrikstad og Sarpsborg.

Meld/Registrer deg som blodgiver her

Bli blodgiver

Nyttig informasjon for blodgivere

   

Spørreskjema

Hver gang du skal gi blod må du svare på en del spørsmål, som er samlet i et skjema for blodgivere. Skjemaet hjelper til å identifisere hvem som kan være blodgivere. Skjemaet gjelder for alle, og brukes både for nye og gamle blodgivere. Det er mindre stigmatiserende når alle får de samme spørsmålene, uavhengig av om den som skal spørre tror det er relevant for den enkelte. Her finner du skjemaet på Helsedirektoratets nettsider.

Gratis parkering for blodgivere

Du kan parkere gratis ved alle våre tappesteder når du skal gi blod.

Helsehuset Fredrikstad

Blodgiverne kan parkere i parkeringshuset i underetasjen. Her kan du stå hvor du vil, det er ikke reservert egne plasser til blodgivere. Parkeringskort fra innkallingsbrevet eller parkeringsbevis må være godt synlig. Har du ikke har p-bevis, kan du registrere bilnummeret i blodbankens ventesone.

Helsehuset Sarpsborg

Det er egne plasser for blodgivere til venstre når du kjører inn mot hovedinngangen. De 3 første plassene langs gjerdet mot kirkegården, merket med store blå skilt til blodbanken. Blodgivere kan også parkere på øvrige betalingsplasser som tilhører helsehuset, med samme gyldige parkeringslapp som sendes ut sammen med innkalling – evt.  hent parkeringstillatelse i serviceskranken i vestibylen

Haldenklinikken

Vi har ingen egne plasser for blodgivere. Alle plasser som tilhører sykehuset kan benyttes med gyldig parkeringstillatelse som fås enten i informasjonsskranken ved inngangen, eller på blodbanken.

NB! Må ha påført dato!

Sykehuset Østfold Moss

Parkering for blodgivere innerst på hovedparkeringsplassen for pasienter og pårørende. Kan også benytte andre plasser på hovedparkeringsplassen. Husk parkeringslapp fra blodbanken. Denne kommer med timeinnkallingen i posten eller kan hentes på blodbanken den dagen man har time.

Helsehuset Askim

Det er fri parkering på helsehusets parkeringsplass.

Hva skjer med blodet etter tapping?

Her kan du se bilder av det som skjer med blodet ditt etter tapping.

Hva skjer med blodet etter tapping?

Blodets historie

Ordet «blod» vekker mange forskjellige assosiasjoner, og det har opp gjennom historien vært et symbol for mange, samt vært forbundet med noe magisk og mystisk. Det har vært og er fortsatt et religiøst symbol og blodet har stor betydning i diverse kulturer.

Jegere har drukket blod fra dyr for å få dyrets styrke og egenskaper og som et uttrykk på brorskap jegerne imellom.

I religiøs sammenheng kjenner vi til Jesu blod i nattverden og i noen kulturer har man som skikk å ikke spise mat med blod i.

På slutten av 1400-tallet finner vi den første blodoverføringen beskrevet. Det var pave Innocens den 8-ende som på sitt dødsleie fikk blodoverføring fra tre unge gutter, for å få tilbake «ungdommen» sin. Det gikk ikke bra med noen av dem.

På 1600-tallet skjedde det fortsatt eksperimentering og man forsøkte overføre blod fra kalv og lam til menneske og mellom mennesker. Det gikk svært ofte galt og tilslutt bannlyste paven det i 1679.

Det gikk nesten 200 år før det skjedde noe igjen på den fronten, og den første dokumenterte blodoverføringen skjedde i England i 1881 hvor 5 av 10 overlevde.
I 1901 ble blodtypene våre oppdaget av en lege fra Østerrike,  Karl Landsteiner, som senere fikk Nobelprisen for dette.

 

Kilde: giblod.no

Blodtypene våre

Det som avgjør hvilken blodtype du har, er arvelige egenskaper knyttet til overflaten på de røde blodlegemene. Disse antigenene avgjør om du er A, B, AB eller 0. I tillegg er man enten RhD (rhesus) positiv eller negativ. Dette tar vi hensyn til ved blodoverføringer.

Blodtypefrekvensen i Norges befolkning er som følger:
 A: 48%
 0: 40%
 B: 8%
 AB: 4%

Om blodbanken i Østfold


 

Våre blodbanker

Fredrikstad Sarpsborg Halden Moss Askim

Følg blodbanken på Facebook

Klikk her for å komme til blodbankens facebookside

Kundeundersøkelse 2016

Høsten 2016 gjennomførte vi ved Blodbanken Sykehuset Østfold en kundeundersøkelse på våre 5 tappestasjoner, og vi er veldig fornøyd med resultatene! Vi hadde over 1000 besvarelser, cirka 200 fra hvert sted.

 
Over 90 % av blodgiverne våre synes det er enkelt og greit å få tak i oss, og blodgivere er utrolig fleksible når det gjelder tidspunkt for tapping.
 
Noe skiller seg likevel litt ut, og det er at tidspunkter før 12.00 og etter 15.00 er veldig populære.
 
Det er gledelig at nesten 100 % synes intervjuet er helt greit og profesjonelt, og at 100 % føler seg trygge og ivaretatt under tappingen.
 
Når det gjelder innkalling vil vi fortsatt bruke telefon og brev, som i dag. Online-booking jobbes det med, men dette kan ta noe tid.
 
Dere ønsker å ta kontakt med oss via telefon, men også e-post er populært.
 
Ser også at mange ikke er klar over at vi er på sosiale medier som Facebook, men at de som liker siden og følger den, er svært fornøyde og bruker den jevnlig.
 
Vi har gjennomgått resultatene sammen med alle våre ansatte, og har fokus på ivaretakelse av det som fungerer bra og hva som kan gjøres bedre.
 
Vi takker for deltagelsen, og gleder oss over resultatene! 