Buddhisme

– skikker rundt sykdom, død og begravelse

Generelle opplysninger

Statistisk Sentralbyrå oppgir at det 2011 bor i underkant av 15 000 buddhister i Norge. I følge buddhistforbundet er det bosatt omtrent 25 000 buddhister her til lands. Av disse er rundt 10 000 organisert i buddhistiske trossamfunn. De fleste buddhister i Norge har bakgrunn fra Thailand, Vietnam og Kina. Noen få er etnisk norske.

Før dødsfallet

For buddhisten er livet en kontinuitet. Døden innebærer ikke at livet er slutt, bare at et kapittel avsluttes før et nytt begynner. Dødsøyeblikket er imidlertid en meget viktig og alvorlig begivenhet.
 Dersom dødsfallet finner sted på sykehuset/institusjon, er det av stor betydning at forholdene legges til rette slik at den døende kan ta avskjed i en stille og fredfull atmosfære. For å oppnå dette, vil det være et allment ønske om enerom for den døende. Fordi man ønsker å ta avskjed med sinnsro og med tankens klarhet i behold, legges det også stor vekt på å unngå medisiner med sløvende virkning. I palliasjonssammenheng kan dette by på utfordringer.

Mange vil be om at en buddhistmunk eller en annen representant for trossamfunnet skal tilkalles. Han vil lyse velsignelsen over den syke og lese fra de hellige skrifter.
 Noen vil ytre ønske om at det i rommet skal finnes levende lys, røkelse, blomster og et bilde av Buddha. Bildet skal minne den døende om den store mester, hans ord og veiledning, slik at den syke kan finne nødvendig inspirasjon, styrke og kraft til å bære påkjenningene.

Etter dødsfallet

Også etter dødsfallet vil det for mange være et ønske om at munk skal tilkalles. Det eksisterer ingen spesielle regler for vask og stell av avdøde. Oppgaven kan overlates til helsepersonell eller begravelsesbyrå, men de pårørende blir ofte anmodet av fremstående munker om å vaske og stelle den døde selv. Den underliggende tanke er at respekten for avdøde finner sitt klareste uttrykk gjennom denne omsorgen.
Det kan også forekomme at de pårørende vil be om å få kisten brakt til hjemmet for å holde en båreandakt der.
I alminnelighet skal kremasjon eller gravferd finne sted så snart som mulig. Enkelte retninger inn buddhismen derimot, legger vekt på at avdøde ikke skal røres før det er gått en viss tid.

Obduksjon og organdonasjon

På et religiøst grunnlag er det ingen prinsipielle innvendinger mot obduksjon. Det er imidlertid viktig å informere pasienten og be om samtykke, da enkelte likevel ønsker å unngå denne undersøkelsen. For øvrig kan man gå ut fra at man innretter seg etter gjeldende lovgiving og praksis. Ettersom buddhister legger vekt på å ha en altruistisk innstilling til sine medmennesker, vil en anmodning om organdonasjon ofte bli etterkommet.

Nedlegging i kiste

Det eksisterer ingen spesielle regler for nedlegging i kiste. Det benyttes ordinære kister som byråene fører, men uten kors.

Annonsering

Dødsfallet annonseres i dagspressen på vanlig måte, ofte med ”Lærens hjul” som symbol i annonsen.

Blomster og musikk

Den enkelte står fritt i valg av musikk og bruk av symboler. Omfattende bruk av blomster er en viktig del av gravferden. Det vil være ønskelig å få spille tradisjonell buddhistisk musikk.

Gravferdsseremoni

Seremonien finner sted i ordinære gravkapell.

Noen buddhister kremeres, andre begraves. Bakgrunnen er at det ikke foreligger noen læremessig avgjørelse mht. gravferdsform. I de forskjellige buddhistiske land varierer da gravskikkene i stor grad.
Blant innvandrere i Norge vil gravskikkene få en utforming som svarer til tradisjonene i hjemlandet. Således er det vanlig at buddhister fra for eksempel Vietnam gravlegges i overensstemmelse med østasiatiske tradisjon.

Seremonien ledes av en munk, evt. en nonne. Seremonien omfatter symbolhandlinger, bl.a. stenking med vievann, sutra-resitasjon, lovprisning og bønn. Tekstlesning skjer på valgfritt språk, men ofte vil lesningen foregå på pali, et av buddhismens viktigste språk.
Bruk av røkelse i f.eks sykehusets bårekapell krever at det settes av tid til luftning.

Minnesamvær

 Det er vanlig å holde minnesamvær. Det sentrale motiv er å gi rom for å hedre avdøde. Minnesamværene holdes vanligvis en uke etter dødsfallet. Deretter vil det kunne bli avholdt minnesamvær etter tre måneder (100 dager) og på ettårsdagen for dødsfallet.

De pårørende blir også oppfordret til å hedre den dødes minne for eksempel gjennom gaver til vanskeligstilte eller til institusjoner med et sosialt formål.

Gravplass

Det benyttes vanlig gravfelt i den kommunen der avdøde bodde. Buddhistforeningen i Norge arbeider imidlertid for at det skal settes av egne felt på gravlunder i områder hvor det bor mange buddhister. Begravelsesbyråer holder seg hele tiden orientert om dette.

Gravminne

 Det foreligger ingen spesielle ønsker når det gjelder valg av gravminne. Gravminnet inneholder de ordinære inskripsjoner og kan eventuelt forsynes med ”lærens hjul” eller tekstavsnitt. Bruk av svastika, et hakekors som er et urgammelt buddhistisk symbol, frarådes. Mye gravpynt, blomster, lys og mat som blir satt ut til bestemte tider forekommer.

Barns gravferd

Barnet, også et foster, ansees som et fullverdig menneske, og er som alle sansende vesener av buddha-natur. I regelen vil man følge de samme skikker ved gravlegging av barn som for voksne.