De ortodokse kirker

herunder gresk-ortodoks og russisk-ortodoks

– skikker rundt sykdom, død og begravelse

Generelle opplysninger

Kistebegravelse er den tradisjonelle, kristne gravferdsform. De ortodokse kirker holder fast på denne tradisjonen og tar avstand fra kremasjon på prinsipielt grunnlag. Kremasjon forekommer derfor bare rent unntaksvis og representerer et avvik fra tradisjonell ortodoks gravferdspraksis. Begravelsesbyråene assisterer på vanlig måte ved gravferd

Før dødsfall

Det blir lagt vekt på at presten skal tilkalles ved alvorlig sykdom og død. Presten besøker ellers gjerne menighetslemmene under oppholdet på sykehus, selv om pasienten ikke er alvorlig syk. Den syke må få anledning til å samtale med presten i enerom og eventuelt skrifte. Personalet bør ved tilkalling også opplyse om hvilket språk pasienten snakker.

Et nattbord med en hvit duk kan tjene som alter. Presten eller de pårørende sørger for å bringe med kors og ikoner.

Etter at den syke har snakket med presten, kan familien eller andre gjerne være tilstede når den syke mottar nattverdens sakrament eller evt sykesalving. Handlingen avsluttes med bønn og velsignelse.

Etter dødsfall

Dersom presten er til stede, forretter han en kort minnegudstjeneste der han ber om syndenes forlatelse og om frelse og evig liv for avdøde. Ingen andre seremonier finner sted.

Obduksjon

Obduksjonspraksis ved norske sykehus er neppe forenlig med den ortodokse kirkes syn på mennesker skapt i Guds bilde. Kroppen ses på som hellig og må ikke skjendes. Om mulig, bør derfor obduksjon unngås. Samtykke til slike undersøkelser må i et hvert tilfelle innhentes.
Balsamering er tillatt dersom transport gjør balsamering påkrevd.

Nedlegging i kiste

Det benyttes ordinære kister fra et begravelsesbyrå. Den døde legges i kisten med armene langs siden. Ofte plasseres et ikon på avdødes bryst.

Båreandakt

Presten forretter en kort andakt ved kisten i familiens nærvær før kisten lukkes og overføres til kirken / kapellet.

Annonsering

Dødsfallet kunngjøres i dagspressen på vanlig måte. Det gresk-ortodokse kors benyttes i annonsen.

Blomster og musikk

Det er ofte rikelig med blomster og kranser ved en ortodoks gravferd. Ettersom der er vanlig med åpen kiste under seremonien, pleier de pårørende også å legge blomster i kisten.
Siden presten besøker kisten flere ganger under seremonien, må byrået påse at dekorasjonene plasseres slik at han kan gå rundt kisten.
Liturgisk korsang er en viktig del av gudstjenesten, men orgelmusikk forekommer ikke.

Gravferdsseremoni

Så vidt mulig forrettes gravferdsgudstjenesten fra Den ortodokse kirke. Unntaksvis kan også Den norske kirkes kirker og kapeller benyttes. Dette er det full anledning til.
Krematorier benyttes normalt ikke. Unntaksvis kan også gravferdsseremonien finne sted i avdødes hjem.

Gravferd i Norge skal normalt finne sted innen åtte dager etter dødsfallet. Dette er norsk lov og gjelder alle tros- og livssynssamfunn. Det er likevel tradisjon i Den ortodokse kirke for at gravferden normalt bør finne sted på den tredje dagen etter dødsfallet (dagen for Jesu oppstandelse). Av praktiske grunner er dette ofte ikke mulig å gjennomføre, men man legger allikevel vekt på at gravferden bør finne sted så snart som mulig.

Kisten plasseres midt i rommet, omgitt av tre lysestaker. Som regel forrettes gudstjenesten med åpen kiste. Avdøde ligger med ansiktet vendt mot alteret.
Gravferdsritualet er i første rekke en forbønnsgudstjeneste for avdøde. Det kristne livsideal om å følge troen, håpet og kjærligheten fremheves, og man ber om tilgivelse for avdødes synder.
Ritualet består av en rekke litanier som veksler med hymner til Guds ære og takksigelser for frelsen i Jesus Kristus, og sorg over menneskelivets elendighet og dødens tragedie. Ritualet er komplisert og utføres av prest hjulpet av sangere.
Det er vanlig å ta farvel med den døde med et kyss på pannen. Dersom kisten er lukket, kysser man ikonet som plasseres på lokket.

Både presten og de sørgende markerer avslutningen av seremonien ved å kaste litt jord i graven.

Minnesamvær

Etter gravferden samles de pårørende i avdødes hjem eller hos nære slektninger. Det er alltid servering under minnesamværet.
Det kan forrettes en minnegudstjeneste den tredje, niende og førtiende dagen etter dødsfallet. Siden på årsdagen for dødsfallet. Under minnegudstjenestene settes det frem et fat med kokt hvete og ris, blandet med honning. Disse elementer skal minne om oppstandelsen og himmelrikets ”sødme”

Gravplass

Ortodokse kristne kan gravlegges på enhver norsk gravlund. Den ortodokse kirke i Norge ønsker imidlertid et eget felt på allmenn gravplass for sine menighetslemmer. Feltet vil være reservert for alle ortodokse troende uansett etnisk bakgrunn. Lokale begravelsesbyråer vil være kjent med dette.

Gravminne

Gravminnet bør være et kors, men dette kan ha forskjellige utforminger. I tillegg til de vanlige inskripsjoner har gravminnet ofte en tekst av religiøs karakter.

Barns gravferd

Døpte barn gravlegges etter særskilte ritual der syndsforlatelsen utelates. Det forrettes normalt ingen gravferdsseremoni for udøpte barn. Disse gravlegges i familiegrav eller i egen minnelund for barn.