​Forskningsfokus

Kvinneklinikken ved Sykehuset Østfold har HPV relaterte sykdommer og forskning knyttet til svangerskap, fødsel og foster- overvåkning.

Medlemmer

Leder: Katrine D. Sjøborg, MD, PhD, seksjonsoverlege fødeavdelingen KK, SØ. Interesseområde: HPV relaterte sykdommer. Svangerskap og fødselsrelaterte sykdommer.
• Ann Morris, fagjordmor. Interesseområde: Perinealstøtte, fødselsrifter.
• Hege Hølmo Johannessen, fysioterapeut, post doc, PhD. Interesseområde: Perinealstøtte, fødselsrifter, inkontinens.
• Stine Bernitz, jordmor, forsker, PhD Interesseområde: fødselsprogresjon og stimulering av rier. Organisering av fødselsomsorgen.
• Tea Brummer, MD, PhD, seksjonsoverlege gynekologisk avdeling. Interesseområde: Kikkhullsoperasjon av livmoren.
• Magdalena Værnesbranden, MD, stipendiat. Interesseområde: Svangerskapsrelaterte sykdommer og morkakefunksjon.
• Rebecka Dalbye, jordmor, stipendiat. Interesseområde: Fødselsprogresjon og stimulering av rier. Mor barn tilknytning.
• Johanna Wiik, MD, stipendiat. Interesseområde: HPV relaterte sykdommer og for tidlig fødsel.
• Sigrid Sjelmo, jordmor, mastergradsstudent. Interesseområde: Svangerskapsrelaterte sykdommer og morkakefunksjon.

Pågående doktorgradsprosjekter

Prosjekter tilknyttet forskningsgruppen

Self sampling studien (SESAM)

Screeningprogrammet mot livmorhalskreft har som formål å oppdage celleforandringer i livmorhalsen slik at disse forandringene kan behandles før det utvikles kreft. Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta cellerpøve fra livmorhalsen hvert 3. år. Oppmøte ligger på rundt 80%. Ved å øke oppmøte til screeningprogrammet kan forekomsten av livmorhalskreft reduseres. Vi tror at mange kvinner kvier seg for gynekologisk undersøkelse, som er nødvendig for å ta celleprøve. Dersom kvinnene kan ta prøven hjemme på egenhånd, tror vi at dette kan øke oppslutningen til screeningprogrammet.

I SESAM studien undersøker vi om prøve som pasienten tar hjemme på egenhånd er like godt egnet som legetatt prøve ved gynekologisk undersøkelse for å påvise celleforandringer i livmorhalsen. Prøvene vi sammenlikner i studien er ikke vanlig celleprøve, men en test for humant papilloma virus (HPV). Vedvarende infeksjon med HPV er nødvendig for å utvikle celleforandinger på livmorhalsen. HPV testing brukes allerede i screeningprogrammet, og vil etter hvert i stor grad erstatte den gamle celleprøven i screeningprogrammet.
      
Prøven som kvinnen tar hjemme på egenhånd er en liten svaber/børste som føres inn i skjeden.       

PreventADALL og substudie "HPV infection in pregnancy and association to adverse pregnancy outcome"

Forekomsten av allergiske sykdommer har økt verden over de siste tiårene og rammer nå 25-40% av befolkningen, også i Norge.

Det er holdepunkter for at allergiske sykdommer og non-communicable diseases (NCD: ikke-smittsomme folkesykdommer som diabetes, fedme, hjerte/karsykdommer) har sitt utspring tidlig i livet, og delvis også i fosterlivet.

PreventADALL er en stor internasjonal multisenterstudie. Den består av en hovedstudie samt en rekke understudier. Hovedformålet med studien er å undersøke om allergiske sykdommer kan forebygges gjennom enkle lavkostnadstiltak samt betydningen av mikrobiologisk flora og eksponereing av miljøgifter for utvikling av allergiske sykdommer. Videre ønsker studien å identifisere risikofaktorer, både i fosterlivet og tidlig levealder, for utvikling av allergiske sykdommer og NCD.

Kvinneklinikken har også sin egen understudie i PreventADALL. Vi ønsker å studere hvorvidt HPV infeksjon i svangerskapet er assosiert med andre svangerskapssykdommer, og om disse igjen er en risikofaktor for utvikling av allergiske sykdommer og NCD.

Inkluderingen av pasienter skjer ved rutineultralydundersøkelsen av gravide kvinner ved fødepoliklinikken. Ved fødsel er det ny inkludering av barnet som blir randomisert til ulike tiltaksgrupper. Det ene tiltaket går ut på å beskytte barnets hud gjennom oljebad. Det andre tiltaket er tidlig matvareintroduksjon. Barnet full ernæres med morsmelk/morsmelkerstatning, men får små smaksprøver av vanlig mat fra tre måneders alder.

Inkluderingen av pasienter ved rutineultralyd vil avsluttes august/september 2016.

Hovedformålet med LAPS er å undersøke kliniske konsekvenser ved bruk to ulike retningslinjer for forventet fremgang i fødselens aktive fase hos førstegangsfødende med et barn i hodeleie som går spontant i fødsel fra og med svangerskapsuke 37 (Robson gruppe I). Progresjonskurve F: Statisk retningslinje for progresjon i fødsel. Normal framgang defineres som at cervix utvider seg minst 1 centimeter per time vurdert etter 4 timer, også kjent som 4-timers action line. Langsom fremgang defineres dersom progresjonen er langsommere enn dette i den aktive fasen av åpningsfasen. Langsom fremgang fra 10 cm til fødsel defineres dersom varigheten overstiger to timer, tre timer for kvinner med epidural, eller hvis trykkefasen varer lenger enn 60 minutter. Progresjonskurve Z: Dynamisk retningslinje for normal progresjon som tar hensyn til cervix' åpning ved innleggelse. Det er angitt en maksimal tid fra centimeter til centimeter som blir kortere jo lenger ut i fødselsforløpet kvinnen kommer. Langsom fremgang defineres dersom den angitte maksimaltiden fra centimeter til centimeter overstiges i den aktive fasen av åpningsfasen.  Langsom fremgang fra 10 cm til fødsel defineres dersom varigheten overstiger to timer og 45 minutter, tre timer og 30 minutter for kvinner med epidural eller hvis trykkefasen varer lenger enn 60 minutter.

Studien gjennomføres som en multisenter clusterrandomisert studie ved 14 fødeavdelinger/kvinneklinikker ved følgende sykehus: Sykehuset Østfold, Universitetssykehuset i Nord Norge, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Vestre Viken, Bærum, og Drammen, Sykehuset Innlandet, Lillehammer, og Elverum, Stavanger Universitetssykehus, Helse Møre og Romsdal, Ålesund og Molde, Nordlandssykehuset i Bodø, Sykehuset Telemark, Sørlandssykehuset i Arendal og St Olavs Hospital i Trondheim. Syv av fødestedene forholder seg til progresjonskurve F, mens syv forholder seg til progresjonskurve Z. Måltallet er  6582 kvinner og inklusjonsprosessen antas å pågå til tredje kvartal 2016.
      
Kvinner som tillater oss å bruke rutinemessig registrerte opplysninger fra fødselen i studien signerer et informert samtykke som deles ut ved rutine ultralyd undersøkelsen eller fødeavdelingen ved fødestedet. Det primære endepunktet i studien er akutt keisersnitt, sekundære endepunkter er; bruk av oxytocin, andelen langsom fremgang, amniotomi, episiotomi, operativ vaginal forløsning, perinealrupturer, post partum blødning, fosterovervåking, smertelindring, Apgar score, navlesnors pH, overflytting av barn til nyfødtintensiv avdeling og kvinners opplevelse av fødselen.       

Konisering og endringer i vaginal mikrobiologisk flora

Vedvarende infeksjon med humant papilloma virus (HPV) kan hos noen kvinner medføre celleforandinger på livmorhalsen. Er celleforandringene uttalte, anbefales behandling med såkalt konisering. Det innebærer å fjerne en konusformet del av livmorhalsen som inkluderer området med celleforandringene. Vi ønsker å undersøke om konisering medfører endringer i det mikrobiologiske miljøet i vagina og livmorhalsen. Vi har undersøkt kvinner som skal til konsering og tatt mikrobiologiske prøver før konisering samt 6 og 12 måneder etter konisering. Tilsvarende prøver er tatt av en gruppe kvinner som ikke har celleforandringer, og de vil utgjøre en kontrollgruppe.

Konisering er et inngrep som utføres hyppig, og ved SØ gjør vi 250-300 koniseringer per år. Mange av kvinnene som gjennomgår inngrepet er i fertil alder og har framtidig barneønske. Vi vet at konisering kan medføre økt risiko for å føde for tidlig i etterfølgende svangerskap.  Vi vet også at for tidlig fødsel i noen tilfeller er forårsaket av endringer i den mikrobiologiske flora i vagina. Derfor ønsker vi å undersøke hvorvidt selve koniseringen medfører endringer i det mikrobilogiske miljøet i vagina og livmorhalsen.

Keisersnittsprosjektet

Keisersnittsprosjektet var et nasjonalt gjennombruddsprosjekt hvor de fleste av landets fødeavdelinger deltok. Hensikten med prosjektet var å redusere forekomsten av unødige keisersnitt, som hverken ganger mor eller barn, tvert i mot. 

Fødeavdelingen ved SØ har i underkant av 3000 fødsler per år. I dette prosjektet ønsket vi å fokusere på forekomsten av akutte keisersnitt hos førstegangsfødende som går spontant i fødsel ved termin. Bakgrunnen for valget var en høy akutt keisersnittfrekvens på 10.2 % i denne gruppen. Vi ønsket å evaluere håndteringen av langsom fremgang i fødselen og bruk av ri stimulerende medikamenter da langsom fremgang var den hyppigste indikasjonen for akutt keisersnitt i denne gruppen. Vi innførte nye retningslinjer for håndtering av langsom fremgang og bruk av ri stimulerende medikamenter, samt registrerte forebyggende tiltak mot langsom fremgang i fødselen. I prosjektperioden reduserte vi akutte keisersnitt i denne gruppen fra 10,2% til 5,4%. 

Publikasjoner