Halvparten får komplikasjoner etter blodpropp i bein

Til tross for behandling, utvikler 50 prosent langtidskomplikasjoner etter blodpropp i bein. Lege i spesialisering Kristin Kornelia Utne har i samarbeid med kollegaer utviklet et skjema hvor pasientene selv kan være med på å sette diagnosen posttrombotisk syndrom (PTS).

Kristin Kornelia Utne
Kristin Kornelia Utne som er lege i spesialisering ved onkologisk seksjon i Sykehuset Østfold, har tatt doktorgrad på langtidskomplikasjoner etter blodpropp i bein.

​- Lidelsen posttrombotisk syndrom medfører varierende grad av smerter, kramper, og sår som ikke gror, og gir redusert livskvalitet, sier Utne.

21. juni forsvarte hun sin doktorgradsavhandling "Long-term outcomes of deep vein thrombosis" ved Universitetet i Oslo, som bygger på tre studier i tilknytning til pasienter med blodpropp i bein og risiko for posttrombotisk syndrom.
- Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på disputas, så det gikk veldig bra. Det var mange timer med forhør og spørsmål, så det var krevende men gøy, sier Utne.


Hjemmediagnostisering

Det er fire år siden hun gikk i gang med forskningen, først som stipendiat i tre år og deretter i full stilling.
Med utgangspunkt i at hun hadde lyst til å forske, tok Utne kontakt med forskningssjef Waleed Ghanima.
- Sånn sett var det litt tilfeldig at det var nettopp dette jeg begynte å forske på, men jeg syntes det virket som et veldig spennende prosjekt.
Og enda bedre ble det underveis.

- Min opplevelse er at jo mer du forsker på et felt, jo mer spennende blir det. Det dukket opp mye nytt og spennende underveis, sier Utne, som sammen med kollegaer har utviklet et enkelt diagnoseskjema som kan fungere til hjemmediagnostisering av posttrombotisk syndrom (PTS). Sammenliknet med Villalta-skjemaet som forutsetter legeundersøkelse og er det som gjerne benyttes i dag, samsvarte det nye skjemaet godt. 
- Det nye skjemaet kan benyttes av pasienten selv, uten behov for legekonsultasjon for å sette diagnosen. Dette åpner for å kartlegge forekomsten av PTS i store grupper uten å måtte ha pasienter inne til undersøkelse. Det er vi veldig fornøyde med, sier Utne.

- Overraskende stor forskjell

Videre er det undersøkt om pasienter har redusert livskvalitet etter blodpropp, hva som medfører lavere livskvalitet, og om bruk av en ny blodfortynnende behandling (rivaroksaban) ville gi færre tilfeller av posttrombotisk syndrom og dermed bedre livskvalitet.

Undersøkelsen viser at pasientene har nedsatt livskvalitet sammenliknet med både befolkningen og en kontrollgruppe uten blodpropp. Hovedårsaken er posttrombotisk syndrom. Blant pasienter som ble behandlet med rivaroksaban var det færre som utviklet PTS, sammenliknet med de som ble behandlet med tradisjonell blodfortynnende behandling (warfarin).

- Den største overraskelsen var de store forskjellene vi fant i komplikasjoner. Vi tenkte nok at rivaroksaban ville gi færre tilfeller av posttrombotisk syndrom, men at det skulle være hele 14 prosent hadde jeg ikke trodd, sier Utne som ikke ser bort fra at det kan bli mer forskning i fremtiden.