Tok doktorgrad på leddgikt

Lege Gina Charlotte Hetland Brinkmann i revmatologisk avdeling Sykehuset Østfold Moss, har tatt doktorgrad på tidlig leddgikt.

Gina Charlotte Hetland Brinkmann er lege i spesialisering i revmatologisk avdeling på Sykehuset Østfold, og har tatt doktorgrad i tidlig leddgikt.

​Gina Charlotte Hetland Brinkmann (37) forsvarte før jul avhandlingen "Disease course, radiographic joint damage and the Treat to Target principle in patients with early arthritis" ved medisinsk fakultet i Universitetet i Oslo.

Forskningsprosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, og Brinkmann har publisert tre artikler i internasjonale revmatologitidsskrifter.  
- Disputas gikk veldig fint, og det ble en veldig bra dag selv om det var eksamensfølelsen, sier Brinkmann fornøyd.
Å forske har definitivt gitt mersmak. Noen av resultatene har hun allerede tatt med seg tilbake i den kliniske behandlingen, i møte med pasienter.

Vanskelige diagnoser

Sammen med medarbeidere har Brinkmann sett nærmere på sykdomskjennetegn og sykdomsutfall hos pasienter med tidlig leddgikt. Kun hos to tredjedeler av pasienter med leddhevelser er det mulig å sette en sikker diagnose.

- Utgangspunktet mitt var at jeg ville vite hvordan det gikk med pasienter med uspesifikk leddgikt, pasienter hvor det kan være vanskelig å vite hvordan sykdommen utvikler seg, sier Brinkmann.

I behandling av leddgikt er målet å komme raskt i gang med behandlingen av pasienter som er i ferd med å utvikle den kroniske formen, revmatoid artritt (RA).
- Tett kontroll og behandling hos pasienter med kronisk leddgikt er gjennomførbart og gunstig i klinisk praksis. Det fører til lavere sykdomsaktivitet og bedre livskvalitet sammenliknet med tradisjonell oppfølging, sier Brinkmann.

Samtidig er hun etter å ha fullført studien mer bevisst på den ene tredjedelen av pasienter med uspesifikke symptomer.
- En stor andel pasienter med tidlig uspesifisert leddgikt blir friske uten sykdomsmodifiserende medisiner.

Studien viser at kun 10 prosent av pasientene med uspesifisert leddgikt utviklet kronisk leddgikt i løpet av to år, flesteparten det første året. De som utviklet den kroniske formen revmatoid artritt var eldre, hadde positive antistoffer i blodet og betennelse i småledd, samtidig som de hadde hyppigere betennelser i skuldre. Nesten 75 prosent av alle pasienter med tidlig uspesifisert leddgikt oppnådde å bli friske uten bruk av sykdomsmodifiserende medisiner i løpet av to år.

Få synlige leddskader

Røntgenbilder av pasienter har også blitt undersøkt i den andre delen av studien, og der viser resultatet at kun noen få pasienter med tidlig leddgikt hadde synlig leddskade, såkalte erosjoner, som defineres som typisk for kronisk leddgikt. De fleste av pasientene som hadde erosjoner hadde det allerede fra starten av, men flesteparten av disse endte opp med en helt annen klinisk diagnose enn kronisk leddgikt.

- Dette er noe jeg tenker på og har i bakhodet når jeg møter pasienter. Det er viktig å se på om det kan være risikofaktorene for kronisk leddgikt, men en stor andel av pasientene med tidlig uspesifisert blir friske uten medisiner, sier Brinkmann. 

Veiledere har vært Elisabeth Lie, Maria Dahl Mjaavatten, Tore K. Kvien, Anne Julsrud Haugen og Lars Grøvle.

37-åringen fortsetter nå med to år på indremedisin for å fullføre legespesialiseringen innen revmatologi, men ser ikke bort fra at det kan bli mer forskning fremover.
- Det er veldig lærerikt og spennende, sier Gina Charlotte Hetland Brinkmann.