2 000 østfoldkvinner har blitt kvitt lekkasje

I 1997 satt to entusiastiske leger seg på toget til Uppsala for å lære en ny operasjonsmetode for å behandle urinlekkasje. Nå har mer enn 2 000 østfoldkvinner fått hjelp slik at de kan hoppe, hoste og nyse uten å være redd for lekkasje.

Kari Western og Thomas Noorda
Over 90 prosent av kvinnene som blir operert blir helt bra eller mye bedre, forklarer seksjonsoverlege Kari Western og overlege Thomas Noorda.

- Vi syntes den nye teknikken hørtes spennende ut. Og siden vi allerede var et godt team, bestemte vi oss for å dra til Uppsala sammen, sier Thomas Noorda, overlege i kvinneklinikken.

Operasjonsteknikken de hadde tatt i bruk i Sverige, var TVT (Tensionfree Vaginal Tape). Teknikken brukes for å behandle stressinkontinens eller anstrengelsesinkontinens som gir urinlekkasje i forbindelse med hoste, nysing, latter, hopping eller annen form for fysisk aktivitet.

- Etter at vi hadde fått opplæring, satt vi oss ned på en kafé og skrev ned nøyaktig hvordan inngrepet skal foregå. Denne beskrivelsen har vi holdt oss trofast til i alle år etterpå, sier Kari Western, seksjonsoverlege i kvinneklinikken.

Gjort på 30 minutter

18. mai 1998 var alt lagt til rette for de første operasjonene i Østfold.
- Vi opererte de første pasientene sammen for å bli trygge på inngrepet. Vi hadde med oss nestoren innen for norsk urogynekologi, overlege Sigurd Kulseng-Hansen fra Bærum sykehus på de fem første pasientene. Det var en ganske omstendelig prosess, og pasientene ble innlagt på sykehuset. I dag gjøres disse inngrepene dagkirurgisk, og pasienten kan reise hjem kort tid etter operasjonen, sier Western.

I dag foregår utredningen på urodynamisk poliklinikk i sykehuset på Kalnes. Det er to spesialutdannede sykepleiere (uroterapeuter) som gjør utredninger, kontroller og opplæring av pasienter.

Selve inngrepet gjøres i sykehuset i Moss. Operasjonen foregår med lokalbedøvelse med beroligende middel ved behov, og tar omtrent 30 minutter.

Stabiliserer urinrøret

Under inngrepet legges et lite snitt på cirka en centimeter i fremveggen i skjeden. Via snittet legges TVT-båndet som en slynge rundt urinrøret for å stabilisere det. Båndet føres ut gjennom vevet opp på hver side av urinrøret og ut gjennom bukveggen like over bekkenbenet.  Båndet er laget av polypropelen, et syntetisk materiale som forblir i kroppen og etter hvert innkapsles i kroppens eget vev. Materialet har vært brukt ved operasjoner i over 30 år, og er kjent for å ikke fremkalle allergier eller infeksjoner.

Et smalt instrument (cystoskop) føres inn i blæren. Det fylles på væske, og urinblæren blir undersøkt for eventuelle skader av båndet. Når det er gjort, blir pasienten bedt om å hoste slik at urinrøret beveger seg. Da kan legen avgjøre hvordan båndet skal ligge for å gi passe støtte under urinrøret. Det blir da et høyere lukketrykk ved hosting, nysing og anstrengelse, som vil hindre lekkasje.
Sårene i skjeden og på magen lukkes. Stingene i skjeden løser seg opp selv etter noen uker.

- Vi har ikke hatt en eneste alvorlig komplikasjon på alle disse årene, og over 90 prosent av kvinnene som blir operert blir helt bra eller mye bedre, sier Western.

Resultatene følges tett

Et eget nasjonalt medisinsk kvalitetsregister, Norsk Kvinnelig Inkontinensregister, gjør det mulig for legene å følge resultatene tett. Alle som blir operert får spørsmål om de vil stå i registeret, og absolutt de fleste sier ja.

- Pasientene kommer til kontroll etter 6-12 måneder og blir tilsendt spørreskjema etter tre år. Alle dataene fra utredning, operasjon og kontroller rapporteres en gang pr. år til registerets databehandlingsansvarlige. I rapporten vi får fra registeret en gang i året, står det hvor fornøyde de opererte kvinnene er, hvordan våre resultater er sammenliknet med andre sykehus og eventuelle komplikasjoner.  Vi forsikrer oss om at resultatene forblir gode, sier Western som også sitter i styret for registeret.

Rammer mange

Urinlekkasje rammer mange. Omtrent hver tredje norske kvinne har slike plager i større og mindre grad. Fem-seks prosent av den kvinnelige befolkning over 30 år er betydelig plaget av stressinkontinens, og har behov for behandling.  Problemet øker i omfang med alder. De fleste pasientene som opereres i Sykehuset Østfold, er over 55.

- Heldigvis har det blitt vanligere å be om hjelp, men fortsatt er dette et tabubelagt tema. Selv om mange kvinner opplever redusert livskvalitet på grunn av sin inkontinens, kvier de seg for å ta dette opp med fastlegen, sier Western.

Kvinnene som oppsøker hjelp, angrer ikke.
- Etter operasjonen, merker pasienten resultatet kommer med en gang. Vi har fått en rekke tilbakemeldinger fra kvinner som føler at de har fått et nytt liv etter operasjonen. Nå kan de til og med være med barnebarn og hoppe på trampoline, sier Noorda.

Må følge gullstandarden

I Sykehuset Østfold opereres mellom 120 og 150 pasienter for stressinkontinens hvert år.
- Nå er vi fire overleger som gjør disse inngrepene, og planen er å lære opp flere. Det er et relativt enkelt inngrep, men det er helt vesentlig at vi følger gullstandarden som ble laget på 90-tallet. Da vet vi at resultatene blir gode, sier Western.

 

Urinlekkasje hos kvinner

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor en plages av ufrivillig urinavgang. Omtrent hver tredje norske kvinne har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.

Klikk her for å lese mer om urininkontinens på sykehusets nettsider

Sykepleier og uroterapeut Nina Rosten, seksjonsoverlege Kari Western, sykepleier og uroterapeut Berit Ellefsen, og overlege Thom
Legene kan ikke få fullrost spesialsykepleierne i urodynamisk poliklinikk. F.v. Sykepleier og uroterapeut Nina Rosten, seksjonsoverlege Kari Western, sykepleier og uroterapeut Berit Ellefsen, og overlege Thomas Noorda.