Enkle grep gir god beskyttelse

Influensaen er i anmarsj. Husker du hvordan du kan beskytte deg selv og andre? – Det viktigste er de enkle tiltakene som alle kjenner, men som ofte glemmes, sier smittevernoverlege Jon Birger Haug.

Smittevernoverlege Jon Birger Haug
Jon Birger Haug, smittevernoverlege i Sykehuset Østfold

​Høy feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste og slapphet. Hvert år blir en rekke nordmenn slått ut av influensavirus som brer seg som en større eller mindre epidemi i landet vårt, vanligvis i perioden november til mars.

- Det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon, men for risikoutsatte grupper kan en slik infeksjon være alvorlig, sier Haug.

Er du vaksinert?

Hvert år blir østfoldinger innlagt på sykehus på grunn av influensa eller komplikasjoner i kjølvannet av denne, som lungebetennelse.
- Personer som er risikoutsatt bør ta kontakt med fastlege for å få vaksine hvis de ikke allerede har gjort det. Vaksinen gjør at kroppen lager antistoffer mot viruset uten å gjennomgå sykdommen. På den måten kan man forebygge sykdommen, eller i det minste lindre forløpet, dersom man blir utsatt for smitte, sier smittevernoverlegen.

Ikke minst er det viktig at helsepersonell vaksinerer seg, fordi de har kontakt med mange pasienter som tilhører risikogruppene. 

- I sykehuset er vi i full gang med å vaksinere medarbeidere. Dette er viktig for å unngå å smitte pasienter som kan bli alvorlig syke av influensa. I tillegg trenger vi friske medarbeidere for å takle en krevende vintersesong med stor pågang av pasienter, sier Haug.

Alle medarbeidere får tilbud om vaksinering i sykehuset. Her finner du en oversikt over tidspunkt

Smitter lett

Influensavirus smitter lett, og en person er smittsom fra før man blir skikkelig dårlig, og inntil fem dager fra symptomstart.

- Viruset smitter både gjennom kontakt og gjennom dråper og luft. Og siden influensa smitter allerede mens du er på beina og føler deg rimelig frisk, er det viktig å alltid ta enkle forholdsregler som å hoste i albuen og å vaske hender ofte og grundig, sier Haug.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra du er smittet til influensasykdommen bryter ut, varer fra 1-3 dager. Fra sykdommen bryter ut til du føler deg bedre, går det gjerne mer enn en uke.

- Har man hatt «ekte» influensa én gang, ønsker man aldri å få det igjen. Selv sunne og friske personer blir helt utslått av høy feber og verking i kroppen, som kan vare en ukes tid. Mange tror det er bedre å gjennomgå influensa for å styrke immunforsvaret, enn å la seg vaksinere. Dette er en myte. Mange sier også at de er engstelige for bivirkninger. Men dagens vaksiner mot sesonginfluensa er trygge og gir få bivirkninger. De fleste får kun en lokal reaksjon rundt stikkstedet, og en kortvarig feber, sier Haug.

Slik forebygger du influensa

  • God hånd -og hostehygiene forebygger smitte
  • Bruk papirlommetørkle foran munn og nese når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  • Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.


Hvem bør ta vaksine?

Influensavaksine anbefales spesielt for: 

  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Barn og voksne med:

     
    • diabetes type 1 og 2
    • kronisk luftveissykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade
    • nedsatt immunforsvar
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse):

  • Helsepersonell som har pasientkontakt
  • Husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

Kilde: Folkehelseinstituttet