Forsker på tidlig leddgikt

Symptomer og funn hos pasienter med nyoppstått betennelse i ledd kan ofte være uspesifikke. -Det er viktig å identifisere pasienter som vil få en kronisk aktiv leddbetennelse så tidlig som mulig, da de vil ha nytte av tidlig behandling, sier stipendiat Gina Charlotte Hetland Brinkmann.

Gina Charlotte Hetland Brinkmann
Gina Charlotte Hetland Brinkmann

​Hun har permisjon fra stillingen som lege i spesialisering ved revmatologisk avdeling i Sykehuset Østfold, og er med i doktorgradsarbeidet «Tidlig leddgikt», som er et samarbeidsprosjekt med revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus.
- Det å oppleve hvordan de jobber på diakonhjemmet, hvor de er veldig drevne på forskning, har vært veldig lærerikt og fint, sier Brinkmann, som fikk muligheten til å være med da det ble lyst ut stilling som gjestestipendiat i 2012.

Tre artikler

Hun vil presentere tre forskningsartikler om leddgikt. Den første nå er basert på uspesifikk leddgikt, mens den andre og den tredje omhandler kronisk leddgikt.
Brinkmann har lenge syntes at det er spennende med de uspesifikke leddgiktsdiagnosene, og særlig dette med tidlig artritt. Kun hos to tredjedeler av pasientene med leddhevelser er det mulig å sette en spesiell diagnose. Den siste tredjedelen blir ofte kalt uspesifisert leddgikt eller artritt (UA).

- Til tross for at UA er relativt hyppig forekommende, vet vi lite om sykdomsforløpet til disse pasientene. Vi vet ikke hvilken vei det går, sier Brinkmann.

Mange blir friske av seg selv

Tidligere studier har vist at om lag en tredjedel av alle pasientene med UA utvikler den kroniske leddgiktsformen revmatoid artritt (RA) over tid, mens ca. 40-50 prosent av pasientene blir friske av seg selv.
 
Det er viktig så tidlig som mulig å identifisere de pasientene som vil få en kronisk aktiv leddbetennelse. Både for å komme raskt i gang med behandling av de som trenger det, og også kunne unngå unødvendig behandling med sterke medisiner av den gruppen som blir friske av seg selv.

- I løpet av to års studier så vi at kun 10 prosent av de pasientene med uspesifisert leddgikt utviklet den kroniske leddsykdommen RA, og flesteparten av disse pasientene utviklet RA i løpet av det første året av oppfølgingstiden, kommenterer Brinkmann.

Observasjonsstudiet som artikkelen er basert på, inkluderte 1 118 pasienter, der pasientene har svært kort sykehistorie. Det vil si at det har gått mindre enn 16 uker fra symptomdebut med leddhevelse til diagnose.


- Vi inkluderte alle pasienter mellom 18 og 75 år som hadde leddhevelser av diverse årsaker, mens i andre forskningsprosjekter har det nok vært vanlig å se på de med kronisk artritt, sier Brinkmann.

Totalt 477 pasienter med uspesifisert leddgikt, eller artritt, ble inkludert i analysene. Ti prosent av disse utviklet den kroniske leddgiktsformen.

- Det vi så var at de som utviklet RA gjerne var eldre, hadde positive antistoffer i blodet, betennelser i småledd, og kvinner og røyking er risikofaktorer. Men vi fant også ut at de som utviklet kronisk artritt hadde hyppigere betennelser i skuldre, og dette er et mer overraskende funn, sier Brinkmann.

Klarer seg uten medisiner

I tillegg til å finne andelen som utviklet kronisk revmatoid artritt, var et av målene med observasjonsstudien å se på behandlingen.

Behandling med sykdomsmodifiserende medisiner ble gitt til 53 prosent av pasientene som utviklet RA, og til 13 prosent av pasientene med uspesifisert artritt (UA). Nesten tre fjerdedeler av alle pasientene oppnådde å bli friske uten bruk av sykdomsmodifiserende medisiner, og ble bra i løpet av to år.

Artikkelen er basert på data fra Norwegian Very Early Arthritis Clinic (NOR-VEAC), et multisentersamarbeid med Diakonhjemmet Sykehus, Martina Hansens Hospital, Sykehuset Østfold, Revmatismesykehuset på Lillehammer, Betanien Hospital og Kongsvinger sykehus.

Om stipendiaten

Gina Charlotte Hetland Brinkmann er stipendiat med permisjon fra stilling som lege i spesialisering ved revmatologisk avdeling Sykehuset Østfold.

Hovedfokus for doktorgradsarbeidet er "Tidlig leddgikt", et samarbeidsprosjekt med revmatologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus ​