Hva gjør vi når pasienten blir dårligere?

- Fanger vi opp risikopasienter raskt, kan vi stoppe forverringen. Vi har gode verktøy for å oppdage endring i pasientens tilstand, og det er viktig at alle bruker dem, sier Nina Alveberg, intensivsykepleier i Sykehuset Østfold og proACT koordinator Norge.

Er helsepersonellet godt trent til å oppdage at pasienten blir dårligere, kan det settes i gang nødvendige tiltak med det samme, sier Nina Alveberg.

Sykehuset har i flere år jobbet systematisk for å bli enda bedre på tidlig å fange opp en forverring i allmenntilstanden til inneliggende pasienter.

I fjor tok sykehuset i bruk opplæringsprogrammet proACT.  Dette er et kurskonsept hvor det gis opplæring i observasjon, vurdering og behandling av kritisk syk pasient samt kommunikasjon mellom helsepersonell. Alt helsepersonell, det vil si både leger, sykepleiere og hjelpepleiere i somatiske døgnområder på sykehuset, må gjennom et obligatorisk heldagskurs.

Helt konkret dreier det seg om lære å fange opp forverring i tilstanden hos pasienten tidligere, og å vite hva man skal gjøre hvis pasienten blir dårligere. 
- Et av målene er å forhindre hjertestans, og at færre pasienter skal bli så syke at de må overføres til intensivavdeling. Forverringen skjer ofte gradvis. Er helsepersonellet godt trent til å oppdage at pasienten blir dårligere, kan det settes i gang nødvendige tiltak med det samme, sier Alveberg.

ABCDE+F

Medarbeiderne får opplæring i systematisk observasjon av pasienter. Metoden som brukes kalles ABCDE+F-undersøkelsen. Pasienten undersøkes systematisk i prioritert rekkefølge:

Airways - luftveier
Breathing - respirasjon
Circulation - sirkulasjon
Disability - bevissthet
Exposure - helkroppsundersøkelse

Further care - videre behandling

NEWS

Videre lærer medarbeiderne å vurdere vitale funksjoner ved å bruke scoringssystemet NEWS (National Early Warning Score). Scoringssystemet måler oksygenopptak og oksygentilførsel i tillegg til respirasjonsfrekvens, puls, blodtrykk, temperatur og bevissthet.
- Regelmessig måling gir oss bedre mulighet til å avdekke risikopasienter og iverksette forebyggende tiltak, samt å overvåke pasientens tilstand, sier Alveberg.

MIG-teamet

Oppdager helsepersonell en forverring hos en pasient og ønsker hjelp for å avklare situasjonen, er et team med lege og intensivsykepleiere klare til å rykke ut.

- Oppdager vi endring i tilstanden til en pasient, kan det haste å be om hjelp. Da er det viktig at vi har innarbeidede rutiner og prosedyrer slik at vi gjør ting på samme måte. Medarbeiderne får også opplæring i strukturert kommunikasjon for å beskrive situasjonen. På den måten unngår vi at det blir misforståelser, sier Alveberg.

ISBAR

For at alle skal snakke samme språk, får kursdeltagerne opplæring i ISBAR (identifikasjon, situasjon, bakgrunn, aktuelt, råd). ISBAR brukes for å gi og motta informasjon på en strukturert måte.

Gir trygghet

De obligatoriske proAct-kursene holdes jevnlig for å sikre at alle medarbeidere får mulighet til å bli med. Kursene holdes i sykehuset av fag- og kompetanseavdelingen, med simuleringstrening.
- Å ha skikkelig syke pasienter og ikke vite helt hva man skal gjøre, gir en dårlig følelse. Gode verktøy og trening, gir medarbeiderne en helt annen trygghet i hverdagen, sier Alveberg.

Nettverkssamling
30. mars deltok 65 helsemedarbeidere fra ulike steder i landet, fra både sykehus og ute i kommunene, på en nettverkssamling for proACT-koordinatorer og instruktører på Kalnes.  proAct er et opplæringsprogram for svensk og norsk helsepersonell. Nina-Merete Flater Alveberg er proACT sin koordinator i Norge.

Her kan du finne mer informasjon om proACT