Kan avverge nye hjerneslag

Omtrent 40 prosent av alle hjerneslag er hjerneinfarkt uten kjent årsak. Hos opp til 25 prosent av disse pasientene, kan atrieflimmer (hjerteflimmer) være årsaken. – Hvis vi oppdager atrieflimmer på pasienter som har hatt hjerneslag uten kjent årsak, kan vi starte riktig behandling og avverge at pasientene får et nytt slag, sier Anna Tancin Lambert, lege i spesialisering nevrologi.

Anna Tancin Lambert
Anna Tancin Lambert er en av to stipendiater i Sykehuset Østfold som arbeider med hjerneslagstudien.

​Sykehuset Østfold er med i en stor internasjonal forskningsstudie, NOR-FIB, hvor totalt 500 pasienter i ulike land skal inkluderes. De som er mulige deltakere i studien, er voksne pasienter som har hatt hjerneslag uten kjent årsak.

- Vi er det aller første sykehuset som har begynt å inkludere pasienter. Fra vi startet i januar i år har 10 pasienter i Østfold blitt med i studien. Vi har kunnet fastslå atrieflimmer hos to pasienter. De har derfor blitt satt på nye medisiner, sier Lambert.

Ukjent årsak etter utredning

Rundt 85 prosent av alle hjerneslag er hjerneinfarkt. Hjerneinfarktet skyldes enten at en blodpropp utvikler seg i blodårene i hjernen, eller at en blodpropp eller løsnet plakk blokkerer blodets gjennomstrømning i en arterie. Som regel er det en propp som går fra hjertet eller hovedpulsårene på halsen til en åre i hjernen og dermed blokkerer denne.

I mange tilfeller vil ikke en standard utredning som innebærer CT / MR-bilder av hodet og blodårer, ultralyd av blodårer, blodprøver, gjentatte blodtrykksmålinger og 24 -72 timers registrering av hjerterytmen, være tilstrekkelig for å finne en sannsynlig årsak. Pasientene som kan inkluderes i hjerneslagstudien, er voksne pasienter som har kommet til sykehuset med akutt hjerneslag, og hvor årsaken etter utredningen, er ukjent.

Uregelmessig hjerteaktivitet

En årsak til slike hjerneslag, kan altså være atrieflimmer. Atrieflimmer skyldes en rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Dette medfører at forkamrene pumper svært raskt, uregelmessig og med liten kraft.

Atrieflimmer fører til at hjertets forkamre ikke får en så effektiv fylling og tømming av blod som ved normal rytme. En del av blodet blir værende i forkamrene og kan begynne å danne blodpropper (koagulere). Blodproppen kan så forlate hjertet, følge blodstrømmen til hodet og gi et hjerneslag.

Kontinuerlig overvåking

Diagnosen atrieflimmer stilles ved hjelp av EKG som kan tas av de fleste leger. Utfordringen er at for at en episode med atrieflimmer skal registreres, må det skje mens pasienten er koblet til EKG-apparatet.  

- For å se om en mulig årsak til hjerneslag kan være atrieflimmer, er det derfor nødvendig at vi overvåker pasientenes hjerterytme kontinuerlig etter at de har vært innlagt. Det gjøres ved at de får implantert en liten hjerterytmeovervåker under huden på brystet, forklarer Lambert.

Hjerterytmeovervåkeren sender signaler trådløst til en mottaker som står ved siden av sengen når pasienten sover. Signalene går deretter via en sentral før legen på sykehuset mottar resultatene.

- På dagtid kan pasientene å gi oss beskjed dersom de kjenner symptomer på hjerteflimmer, som for eksempel svimmelhet eller hjertebank. Da starter de selv registrering av hjerterytmen ved å trykke knapp på mottakeren for å markere episoder vi kan se nærmere på. Da kan vi se om hjerterytmen er ustabil, sier legen.

Oppdages atrieflimmer, tar legene i nevrologisk avdeling kontakt med en hjertelege og pasienten kalles inn til sykehuset. Pasienten vil da vurderes for å få behandling med en annen type blodfortynnende medisin.
- I løpet av de 18 månedene vi skal inkludere pasienter i denne hjerneslagstudien, regner vi med inkludere 60 pasienter fra Østfold, sier Lambert.

En viktig studie

Anna Tancin Lambert og Barbara Ratajczak-Tretel, overlege i nevrologi, er de to stipendiatene som arbeider med studien i Sykehuset Østfold.
- Studien vil gi oppdatert kunnskap om forekomsten av atrieflimmer ved hjerneslag uten kjent årsak. Når vi registrerer alle resultatene vil studien vil også gi ny informasjon om risikoen for utvikling av nye hjerneslag ved korte atrieflimmerepisoder og den optimale varigheten av overvåking av hjerterytmen, sier Lambert.

Alle pasienter som inkluderes i studien følges opp med kontroller etter 6 og 12 måneder med fokus på hjerterytme, klinisk status og eventuelle nye hendelser. Det tas også blodprøver når pasienten blir inkludert i studien og etter 12 måneder, hvilke legene håper i framtiden kan hjelpe med å identifisere pasienter med antatt atrieflimmer.

Hjerterytmeovervåker
En liten overvåker implanteres under huden.

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.

SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.

LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Her kan du lese mer om hjerneslag