Sykehuset Østfold kårer månedens forskningsartikkel

Geir Øgrims artikkel om hvordan ADHD-medisin påvirker hjerneaktivitet ulikt hos pasienter, er vinner i juli. Forskningen kan bidra til å unngå langvarig medisinering av barn som ikke har positiv effekt av medisinen, og raskere vurdere alternativ behandling.

Geir Øgrim
 

​- Vi ønsker i større grad å vise frem våre forskeres arbeid og resultater både internt og eksternt. Månedens artikkel bidrar til å sette Sykehuset Østfold på kartet, både når det gjelder forskning, fagutvikling og kompetanse, og er også viktig med tanke på rekruttering, sier forskningssjef Waleed Ghanima.


Denne artikkelen er valgt på grunn av den potensielle kliniske betydningen for pasientene, at studien er gjennomført med pasienter fra Østfold, førsteforfatteren er ansatt ved SØ, og artikkelen er publisert i nivå 2 tidsskrift. Tidsskrifter som er kategorisert som nivå 2 har særlig høy prestisje og publisering i disse tidsskriftene gir sykehuset flere publikasjonspoeng enn artikler publisert på nivå 1.


Påvirker hjerneaktiviteten ulikt

Artikkelen “Single-dose effects on the P3no-go ERP component predict clinical response to stimulants in pediatric ADHD” er publisert i Clinical NeuroPhysiology.

I artikkelen beskriver forfatterne hvordan forskerne har funnet at en enkelt-dose av ADHD-medisin påvirker hjerneaktivitet ulikt hos de pasientene som har nytte av medisinen sammenliknet med de som ikke har nytte av den. Dette kan være en klinisk nyttig markør for respons til sentralstimulerende medisin ved ADHD. Man kan dermed unngå langvarig medisinering av barna (uten respons) og raskere vurdere alternativ behandling.

Hvem er egnet for medisinering?

Mange barn og unge med ADHD/ADD-diagnose prøves ut på sentralstimulerende medisin – Ritalin er best kjent. 20-30 prosent av brukerne har liten eller negativ effekt av medikamentet, og trenger noe annet. Det kan være en annen type medisin eller pedagogiske og psykososiale tiltak alene uten medisinstøtte.
- Vi ønsket å finne ut hvem som er egnet, og hvem som ikke er egnet for medisinering. Vi så på resultatene fra en såkalt en-dose test der test uten og med medisin ble sammenliknet, forklarer Øgrim.


Aktivitet i hjernen

Testen baserer seg på avlesning av elektrisk aktivitet i hjernen (EEG) som registreres mens man gjennomfører en oppmerksomhetsoppgave.
- Vi registrerer såkalte ERP’er (Event Related Potentials) som viser hvordan hjernen reagerer når signaler mottas, når de tolkes, når man følger regelen for å trykke museknappen (to dyr i samme par) eller la være å trykke (nr. to ikke dyr). De to gruppene var signifikant ulike på flere av testelementene.  På medisin fikk respondere en økning i en ERP komponent kalt P3no-go, og nærmet seg normale verdier. Non-respondere endret seg lite, og ble noen ganger dårligere på medisin enn på test uten medisin. Resultatene er såpass tydelige at vi mener de kan anvendes i klinikk, sier Øgrim.
Kollega Dr. Henning Aabech har vært ansvarlig lege i flertallet av saker. De to medforfatterne er fra NTNU/St. Olavs hospital.

Her finner du lenke til hele artikkelen:

Øgrim, Geir, Aasen, I.E. & Brunner, J.F. (2016). Single-dose effects on the P3no-go ERP component predict clinical response to stimulants in pediatric ADHD. Clinical NeuroPhysiology. [Accepted Manuscript].


Om forfatteren
​Geir Øgrim er psykologspesialist ansatt ved seksjon poliklinisk utredning og behandling ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Han tok doktorgrad i 2014 og jobber som forsker og psykolog. Han leder fagrådet i brukerorganisasjonen ADHD Norge. Sammen med kollega og PhD kandidat Linda Häger planlegges en større studie der man ser på EEG-baserte mål som supplerende diagnostiske markører for ADHD og Asperger syndrom/høytfungerende autisme.


Månedens artikkel velges ut fra kriteriene
  • ​forfatterens rolle (for eksempel om man er artikkelens førsteforfatter)
  • nivå på tidsskriftet
  • klinisk relevans
  • tilknytning til Sykehuset Østfold.

Juryen består av forskningskompetente medarbeidere i forskningsavdelingen i sykehuset. 

 

​​Nivå 1 og 2-tidskrifter

Nivå 1:
Vitenskapelig publiseringskanal

Niva 2:
Vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje. Gir flere publikasjonspoeng.