Undersøkelser og behandling

Gips brukes når du har brukket et bein i kroppen for at bruddområdet skal holdes i ro og for at det skal gro riktig sammen. Noen ganger bruker gipser man også dersom man har skadet seg i muskler, sener eller leddbånd. Mange synes det er gøy og tegne på gipsen, eller få venner til å skrive en liten hilsen.

Se filmen fra NRK Super om hvordan det er å gipse et brukket bein.

Når vi tar en hørselstest så sjekker vi hvor godt du hører. Da har man på seg hodetelefoner som det kommer små lyder ut av, og så skal du legge en ball i en bøtte når du hører en lyd.

​​​​Oslo Universitetssykehus (OUS) har laget film om det å få lystgass. Disse viser veldig godt hvordan det er å få lystgass på Sykehuset Østfold også. 

Lystgass​ til barn​

Lystgass til ungdom​

MR er en stor maskin som ligner litt på en tunnel som tar bilder av kroppen. Du må ligge på en benk og når maskinen begynner å ta bilde, bråker det ganske mye. Du kan få på deg noen hodetelefoner som stenger ute lyden litt. Du kan høre på musikk eller lydbok og kanskje kan du se en film når du ligger inne i MR-maskinen. Hvis du vil kan du ha med deg en bamse eller et teppe, men det må ikke inneholde metall.

Din jobb er å slappe av og ligge helt musestille som en statue når bildene blir tatt. Noen MR tar bare 15 minutter, men noen ganger tar det lenger tid, kanskje 1,5 time. Radiografen vil snakke med deg innimellom for å høre at du har det bra. Du får en snakkeknapp du kan trykke på hvis du vil si noe til radiografen eller hvis du trenger en pause. 

PS. Visste du at dersom du skal ta MR kan du komme på forhånd å se hvordan MR-maskinen vår virker? En fagradiograf tar imot barn på sykehuset annenhver mandag i rommet der MR-maskinen står. (oddetallsuker). Spør sykepleieren eller legen din, så lager de en avtale for deg.

Noen undersøkelser eller operasjoner som skal gjennomføres krever at du ligger helt i ro. Da kan man få narkose, det betyr at man sover mens undersøkelsen blir gjort. Narkosen kan gis som en medisin i et lite plastrør (veneflon) i en blodåre på hånden eller man kan puste inn sovemedisinen gjennom en liten maske. De som jobber med det som heter anestesi finner ut hvilken metode som passer best for nettopp deg. 

Noen barn trenger å få medisinen gjennom et plastrør i hånden som heter veneflon. Da er det lurt å få på "trylleplaster" eller Emla. Det gjør at du kjenner et lite prikk når plastrøret settes inn i hånden. 

Prikktest er en test som gjøres for å se om det er noe du kan være allergisk mot, som for eksempel egg, mel, pollen.

Røntgen er en slags fotografering av det som er inni kroppen. Hvor kult er ikke det? Man kan enten ligge, sitte eller stå mens man tar bilde, det kommer litt an på hva legen ønsker bilde av. Man må ligge musestille når bildet blir tatt.

Noen ganger må man få sonde fordi man trenger medisin, ikke spiser nok eller skal gjøre en undersøkelse. En sonde er et tynt plastrør som legges inn gjennom nesen, og ned i magesekken, slik at man kan få det man trenger rett i magen.

Ultralydundersøkelsen skjer inne på et ganske mørkt rom hvor du ligger på en undersøkelsesbenk. Det brukes en géle mellom ultralydapparatet og huden din, på den måten kan vi se inni kroppen din.

Når vi undersøker øynene gjør vi først en synstest, for å se hvor små figurer eller bokstaver du klarer å se. For å sjekke om du trenger briller, må vi gi øyedråper først og de må virke i 20-30 minutter før vi kan måle styrken. Kanskje vil vi også lyse på øynene dine eller sjekke hvordan øynene dine beveger seg.