Seminar for pårørende til personer med psykoselidelser - kursmateriell

• Schizofreni
• Affektiv Psykose = Manisk Depressiv = Bipolar Lidelse
• Vrangforestillingslidelse = Paranoid Psykose
• Organisk Psykose (rus, sykdom, infeksjon)
• Blandingsformer

Tilstedeværelsessymptomer

• Hallusinasjoner, ofte stemmer / lyder
• Vrangforestillinger, ofte om forfølgelse eller
  om å ha særskilte evner
• Tankeforstyrrelse kan gjøre det vanskelig å
  forstå hva de mener

Bortfallsymptomer

• Sier lite
• Gjør lite
• Viser lite følelse

Affektive symptomer

• Tristhet
• Oppstemthet

Kognitive problem

• Hukommelse og oppmerksomhet

Frivillighet, med samarbeid om utredning og behandling, er basis i psykisk helsevern.

PHL§3.3 er grunnlag for tvunget psykisk helsevern.

Behandling med medisiner under tvungent vern §4.4 kan bare gjennomføres der §3.3 ligger fast.

§3.3 skal prøves av kontroll kommisjonen.

§4.4 skal prøves av fylkeslege.

Psykisk helsevernloven § 3-3

1. Frivillighet skal være prøvet
2. Pasienten skal ha en alvorlig sinnslidelse; psykose
3. a. Det skal være fare for eget eller andres liv (ikke
   overlast) eller
   b. Det skal være klar forventet behandlingseffekt eller
   utsikt til rask forverring uten behandling
4. Det skal være til et klart beste totalt sett for pasienten
5. Pasienten skal ikke ha samtykkekompetanse (unntatt
   ved 3a), dvs skal ikke forstå informasjonen som er
   relevant, skal ikke anerkjenne at vanskene gjelder han
   / hun selv, ikke kunne resonnere rundt argumentene
   som fremkommer etter at informasjon er gitt, ikke kunne
   gi uttrykk for valg (2017)

Psykisk helsevernloven § 3-2

Innleggelse i inntil 10 dager for å avgjøre om vilkårene etter §3 3 er tilstede.
Kan forlenges med ytterligere 10 dager.

1. Overveiende sannsynlig at pasienten har alvorlig sinnslidelse
2. Manglende samtykkekompetanse

• I overensstemmelse med politiske / EU føringer
• Inkluderer fortsatt entydig syk gruppe
• Ekskluderer i blant viktige subgrupper

• Unge debuterende syke
• Pasienter som tilfriskner svært raskt
• Stemningslidelser i enkelt tilfeller

Diskusjon blant pårørende og fagfolk

• Antipsykotika
  • Eldre (Trilafon, Haldol , Nozinan , Largactil
  • Nyere ( Zyprexa , Risperdal , Leponex)
• Anidepressiva
• Stabiliserende
• Beroligende

Antipsykotika

• Virkning
  • etter uker (få dager til 4 uker)
• Bivirkninger
  • Umiddelbare og sene (år)
  • Trett, "flat", "deprimert"
  • Vektøkning
  • Hjerterytme (EKG-kontroll), endringer av fettstoffer og sukker i blod
  • Nervesystemet (skjelving, uro, stivhet, ufrvillige bevegelser)
  • Andre

Virkning gjennom tid 

• Mistenksomhet
• Fiendtlighet
• Angst, sinne
• Vrangforestillinger
• Hallusinasjoner
• Tankeforstyrrelser
• Negative symptom
• Funksjon

Hvordan tas medisinen?

• Tabletter, smeltetabletter
• Injeksjoner
• Depot
• Hurtigvirkende injeksjoner
• Flytende mixtur

Metode for medisinering

• Diagnose / observasjon
• Valg av mål for endring
• Valg av første preparat
  • Starter med lav dose
  • Langsomt økende mens det observeres bivirkninger
• Ved bivirkninger eller mangelfull effekt
  • Bytte til annet preparat
  • Etter dette vurdere Leponex (Klozapin)

Tilleggsmedisinering

• Det anbefales et eller færrest mulig preparat
• Vanligste tillegg er allikevel
  • Beroligende for ro / søvn særlig i starten av behandlingen
  • Et annet antipsykotika for søvn til kveld
  • Tillegg av stabiliserende for affektive symptom

Andre forhold som er viktig å få hjelp til samtidig

• Familieopplæring, familiegruppe
• Samtalebehandling med terapeut
• Redusere bekymring rundt bolig, økonomi og annet
• Hjelpe med aktivitet på dagtid, rus
• Evt kople tiltak sammen på en oversiktlig måte i en plan (individuell plan)
• Andre: bilkjøring, barn av psykisk syke, fare for selv og andre vurderes

Medisinering - hvor lenge?

Viktig å huske prognose: 

• 25 % bra
• 25 % gradvis dårligere/kronifisering med flere innleggelser
• 50% i mellomgruppe

Etter første episode 2 års behandling
Etter andre episode flere års behandling (5 år?)

Kognisjon

• Kognisjon har med tenkning å gjøre
• Prosesser vi bruker for å motta, lagre og bruke informasjonen fra omgivelsene for å styre atferden vår

Kognitive vansker - vanlig ved psykotiske lidelser

• :Funksjonene som ofte er påvirket er:
  • Læring og hukommelse
  • Oppmerksomhet og konsentrasjon
  • Arbeidstempo
  • Problemløsning
  • Sosial kognisjon, dvs vansker med å forstå hva andre tenker og føler

Eksempler på hvordan det kan oppleves:

• Når jeg prøver å ha en samtale, så mister jeg lett tråden og skifter stadig tema
• Det er vanskelig for meg å konsentrere meg, og det oppstår ofte pinlige situasjoner
• Hvis det er noe jeg skal gjøre, så har jeg lett for å glemme det. Jeg
  glemmer hvor jeg har lagt tingene mine og hva jeg egentlig holder på
  med

Viktige budskap

• Å ha kognitive vansker er ikke det samme som å ha lav IQ
• Gode søvnvaner, godt kosthold og fysisk aktivitet har en positiv effekt på
  kognitiv funksjon
• Bruk av rusmidler kan ha negativ effekt på kognitiv funksjon
• Kognitive vansker er vanligvis et symptom på selve sykdommen og ikke en
  følge av medisinbruk. Det er likevel noen unntak.
• Å ha kognitive vansker betyr ikke at man ikke kan studere eller jobbe
• Det går an å tilrettelegge ved kognitive vansker
• Nevropsykologisk utredning kan kartlegge kognitiv funksjon

Hva kan være til hjelp ved vansker med oppmerksomhet og arbeidstempo

• Gi personen god tid til å snakke ferdig og til å utføre gjøremål
• Snakk tydelig, kortfattet og direkte til personen
• Oppfordre til å gjøre en ting av gangen, unngå multitasking
• Sørg for rolige omgivelser i situasjoner som krever konsentrasjon
• Fjern distraksjoner, rot og støy i omgivelsene

Hva kan være til hjelp ved vansker med innlæring og hukommelse

• Unngå for mye informasjon av gangen (reduser mengden, del opp i mindre
  enheter, ett budskap om gangen)
• Gjenta viktig informasjon flere ganger
• Snakk om strategier du selv bruker for å huske bedre i hverdagen
• Oppfordre til bruk av hjelpemidler: kalendere, avtalebøker, digitalklokke
  eller mobiltelefon med huskelappfunksjon for å holde oversikt over avtaler
  og gjøremål, post it lapper eller notisbøker for å notere beskjeder, dosett
  til medisiner
• Hjelp til med å strukturere omgivelsene: heng opp viktig informasjon på
  oppslagstavle, faste plasser til ting som lommebok og nøkler

Hva kan være til hjelp ved vansker med problemløsning

• Hjelp personen til å innarbeide faste rutiner, for eksempel lage skriftlig
  punktlisteplan for neste dag hver kveld og gå gjennom sammen. Da vil
  vedkommende være bedre forberedt og unngå stress.
• Hjelp personen til å beregne hvor lang tid som trengs til et gjøremål eller
  aktivitet.
• Forsøk å dele store oppgaver opp i flere små oppgaver
• Husk å gi positive tilbakemeldinger når ting går bra!
• Strukturerte problemløsningssamtaler kan hjelpe ved utfordrende problemer:
  • Hva er problemet? Drøft alternative løsninger. Prøv ut løsningene. Sjekk ut om de virket. Prøv eventuelt ut nye løsninger. Ros for innsatsen.

Hva kan være til hjelp ved vansker med sosial kognisjon

• Snakk om sosiale regler, det vil si hva som er vanlig å gjøre i ulike
  sosiale situasjoner
• Øv på å samtale, hva man kan si i ulike situasjoner, hvordan man
  holder seg til et tema
• Vær tydelig i forhold til dine egne følelser. Å tolke andres følelser kan
  være utfordrende for en med kognitive vansker.

Kilder:

• https:// www.reacttoolkit.no/kognitive vansker