Nyfødtintensiv er en spesialavdeling for premature og syke nyfødte. Vi jobber tverrfaglig og samarbeider tett med andre profesjoner og instanser på sykehuset. Vi bestreber å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det.

Vi har 7 familierom og 3 pårørenderom på nyfødtintensiv. På alle rommene er det sykehus seng til mor og veggseng til medforeldre, 1 lenestol, TV, 1 skap. Eget bad/toalett på 8 rom. 2 rom har felles bad. Dette er rom som kun er til bruk for foreldre til barn innlagt på nyfødtintensiv.

Kl 08.00 forventes det at foreldre har stått opp og er klare for dagen. Familierommene er vår arbeidsplass, vis hensyn med tanke på bekledning, orden og hygiene. Det er viktig at rommene er ryddige, slik at renholdsarbeiderne kommer lett til. Gulvene skal vaskes daglig på ukedagene. Bruk innesko på avdelingen. God hygiene er ekstra viktig for våre små og syke pasienter. Bruk håndvask/håndsprit før og etter all kontakt med barnet. Spesielt viktig etter bleieskift og før måltider. Hansker brukes alltid ved bleieskift. Unngå smykker og klokker.

Parkering

Gratis parkering på anviste plasser ved søknad fra avdelingen. Dere er selv ansvarlig for at parkeringen fornyes for å unngå parkeringsgebyr. Allerede betalt parkering kan dessverre ikke refunderes.  

Mat

En av foreldrene får gratis mat i buffeen på grå sone, 3 etg, den andre får «matlapp» og betaler ansattpris i kafeen i 1.etg. Foreldrene må selv hente mat. Benytt hovedinngangen til føden grå sone, for å komme til buffeen.

Buffeen

på føden i grå sone 3. etasje:

Alle dager

Frokost:                             08.00-09.30

Lunsj:                                 12.00-13.00

Middag:                             16.30-17.30

Hjertet Café:

Mandag-fredag:               07.00-19.00

Helg/helligdager:             10.00-16.00

Narvesen:

Mandag-fredag:               07.00-20.30

Lørdag:                              09.00-20.30

Søndag:                             10.00-20.30

Sykehusapotek:

Mandag-fredag:               08.30-17.00

Pleiepenger

Når et nyfødt barn er innlagt på nyfødtintensiv, kan legen søke om pleiepenger. Som en regel kan begge foreldrene ha krav på pleiepenger så lenge barnet er innlagt. Det er ikke avhengig av alvorlighetsgraden i barnets tilstand eller behov for behandling. Det gir begge foreldrene mulighet til å være hos barnet.

Foreldrene kan bare motta Pleiepenger under forutsetning at dere er tilstede på sykehuset og deltar i stell og mating av barnet. Det er ikke mulig å få pleiepenger for å ivareta andre friske barn hjemme.

Gå inn på www.nav.no og følg instruksjonene. Dere kan snakke med en sosionom om dere har spørsmål.

Besøk

Nyfødtintensiv har besøkstid fra kl 19.00-19.15 mandag-fredag og 14.00-14.15 lørdag /søndag/helligdager. Dette gjelder besøk på pasientstuene. På familierommene kan foreldrene ta imot besøk når man selv ønsker.

Alle besøkende må være friske. En ufarlig infeksjon hos voksne og store barn kan være livstruende for små barn med allerede nedsatt motstandskraft. Husk å vaske og sprite hendene godt når dere kommer inn i avdelingen.

Ved besøk ønsker vi kun to besøkende på pasientstuene om gangen, i tillegg til mor og far. Foreldrene må være tilstede, ved unntak må personalet informeres. Er du usikker, spør personalet om råd.

I vår avdeling er det mange barn med stort behov for ro og hvile. Det er viktig med et lavt lydnivå i avdelingen, vær vennlig snakk lavt

I perioder med RS-virus og mye smittsom sykdom ute i samfunnet, kan det være nødvendig å stenge avdelingen for besøk for å beskytte barna. Se oppslag på døren inn til nyfødtintensiv.

Poliklinikk

Legen avgjør behovet for videre oppfølging etter utskrivelse. Noen barn trenge oppfølging på sykehuset, andre følges opp på helsestasjonen. 

Avdelingens poliklinikk ligger inne på avdelingen.

Se helsenorge.no for dekning av reiseutgifter.

Foreldrekompetanse

Familiefokusert omsorg

Generelt

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, vil familien påvirkes. 

Alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.

Foreldre kan være hos barnet sitt hele døgnet, og vi ønsker at de gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet.

Ved å observere og tolke barnets signaler kan vi tilpasse og skape et mykere omsorgsmiljø for premature og syke nyfødte.

Vi bruker en kompetanseplan når barnet flytter inn på familierom, for å trygge foreldrene. Foreldrene skal utføre omsorg (måltider,pleie/stell, trøst, trygghet, stimulering) for barnet sitt i samarbeid med og gjennom veiledning av sykepleier. Foreldene skal lære å kommunisere med barnet sitt. Foreldrenes respons på barnets signaler, og god relasjonen dem imellom, vil ha positiv betydning for barnets videre utvikling.

Tenk på bruken av mobilen og legg den bort når du er hos barnet ditt. Mobil må sprites minimum x 1 per dag, pga smitterisiko.

Lys/lyd/lukt

Bruk belysning til å lage forskjell på dag og natt. Unngå sterk belysning direkte i barnets synsfelt. Barn trenger likevel lys for å utvikle syn. Dempet lys forenkler barnets øyekontakt med foreldrene. Dersom TV må være på, bør den være utenfor barnets synsfelt.

Lyd virker også inn på barnets vekst og utvikling. Tilstreb dempet støynivå. Dersom TV skal være på bør lyden være dempet.

Barnet har et godt utviklet luktorgan og bør beskyttes mot sterke og ubehagelige lukter, og få muligheten til å lære mors og fars lukt. Vi anbefaler foreldrene å unngå sterke lukter i parfyme, hårspray og lignende. Barnet kan gjerne ha et lite tøystykke nær seg som mor eller far har hatt mot huden, slik at barnet kjenner igjen foreldrenes lukt.

Ytre stimuli som f.ex lys, lyd og lukter, kan forårsake flere reaksjoner hos barn (rykninger, mototrisk uro, endret pustemønster, metningsfall mm). Dette kan føre til høyere energiforbruk som kan påvirke vekst negativt.

Premature

På nyfødtavdelingen utsettes premature for mange utfordringer de ikke er klare for å mestre. Premature er umodne og gir ofte svake og utydelige signaler.

Det premature barnet skal behandles individuelt utfra sine egne forutsetninger.

Rede

Redet som alle de premature og syke barna ligger i, gir barnet støtte for hele kroppen.  Redet gir barnet trygghet og reduserer stress. Naturlig kroppsstilling for barnet er tilnærmet lik fosterstilling med hendene nær ansiktet.

Stimulering-stress

Barna trenger først og fremst ro og søvn uten for mange impulser fra omgivelsene, gjerne hud mot hud på mors eller fars bryst. Når barnet sover dypt trenger det ro og skal ikke forstyrres om det kan unngås.

Premature som utsettes for mye stress forbruker energi som kunne vært brukt til vekst og utvikling. Når nervesystemet er umodent blir barnet særlig sårbart for stimulering og påkjenninger som utløser kroppslig stressreaksjoner. 

Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro?

• Hudfargen forandres, blir blek, blålig eller mørkerød.
• Pustemønsteret eller pustefrekvensen forandres.
• Barnet hikker, gulper eller brekker seg utenom måltidet, nyser eller gjesper.
• Barnet har ukoordinerte øyebevegelser.
• Barnet ser bekymret eller urolig ut (ses ved grimaser eller rynker i
  pannen).
• Muskeltonus forandres og barnet blir slapt, stivt eller spriker med fingrene og tærne.
  

Premature kan gråte mer og responderer ofte svakere på stimuli. De trenger mer tid til å oppfatte, bearbeide og skjerme seg for stimuli, samt trenger mer støtte for å roe seg når de er utilpass.

Foreldrene kan støtte barnet under stell, undersøkelser og lignende, og hjelpe barnet til å falle til ro

Det er viktig at barnet ikke skjermes for mye. Det tåler gradvis mer og mer sanseinntrykk og samhandling for å gå videre i sin utvikling, men det skal skje i barnets tempo og utfra barnets modenhet. 
Søvn/våkenhet

Premature er kun i dyp søvn minutter om gangen og bør da helst ikke vekkes. Stimulering bør skje på en avdempet og varsom måte.

Premature barn veksler raskt mellom forskjellig våkenhetstilstander, fra dyp søvn – lett søvn – døsighet – våken og oppmerksom – urolig våken – gråt. Den dype søvnen har en særlig viktig funksjon for hjernens modning.

Etter hjemreise

Spesielt premature barn bør beskyttes mot smitte. Vi anbefaler at dere unngår større folkemengder. Besøkende bør være friske og syke søsken bør unngå nærkontakt med barnet. God håndhygiene er viktig også i hjemmet.   

Kenguru

Kenguru vil si at du har barnet ditt liggende på brystet hud mot hud. Barnet ligger kun iført bleie, på brystet til mor eller far. Barnet kan ligge ute hos foreldrene selv om det har behov for oksygen, respirator eller CPAP. Personalet avgjør når hud-mot-hud er forsvarlig.

I forbindelse med undersøkelser og medisinske prosedyrer, vil personalet vurdere om barnet må inn i kuvøse/seng.

Barnet trenger og verdsetter fortsatt din nærhet når det blir større, men kan da bli for varm ved å ligge hud mot hud, og kan trenge klær/teppe på seg.

Hvorfor hud mot hud?

• Barnets pust og puls blir roligere
• Barnet nyter godt av din nærhet
• Det blir roligere og sover lengre
• Barnet kjenner din hjertelyd og stemme
• Barnet føler nærhet, varme og trygghet
• Barnet holder mer stabil temperatur
• Barnets fordøyelse bedres
• Ved å ligge og bli båret i hevet posisjon fungerer barnets mage bedre
• Du blir raskere kjent med barnet ditt når du er nær
• Du blir tryggere på å håndtere barnet ditt og kjenne barnets signaler

Samspill

Avdelingen har fokus på samspill mellom foreldre og barn. Noen barn er mer utydelig i sine signaler og kan være vanskelig å tolke. Avdelingen tilbyr derfor samtaler med foreldrene for å bevisstgjøre de på hvordan barnet signaliserer hvordan det har det.  På den måten håper vi foreldrene blir mer kjent med, og trygge på, sitt eget barn før de reiser hjem.  

Stimulering

Nyfødte har ofte et søvnbehov på 13-17 timer i døgnet, og blir ofte slitne/overtrette om de er våkne mer enn 1-2 timer.

Det er normalt at barnet gråter i mer enn 2 timer til sammen i døgnet, premature kan gråte mer. Dette vedvarer de første 6 ukene, for deretter å avta.

Å redusere stress rundt barnet er viktig. Det er å leire barnet i et teppe, sørge for jevn kroppstemperatur og unngå sterkt lys og høye lyder, vil redusere kroppslig uro og virker stabiliserende på barnet. 

Oppmerksomhet

Barnet fødes med fullt utviklet luktesans, smaksans og evne til å registrere berøring. Hørselen er allerede utviklet i 4.svangerskapsmåned og fungerer tilnærmet som hos voksne allerede fra fødselen av. Det nyfødte barnet fokuserer og ser klart i en avstand på 20-30 cm. Nyfødte barn foretrekker menneskers ansikt fremfor gjenstander og foretrekker å lytte til menneskers stemme fremfor mekaniske lyder. Desto høyere stemmeleie og lysere stemme, jo mer interessant er det for barnet. 

Ethvert barn er unikt og ulikt alle andre.

God og trygg relasjon er positivt for barnets utvikling. Barn blir redde og utrygge dersom foreldrene krangler. Bevar parforholdet og godt samspill.

Ernæring

Morsmelk

Fortidlig fødte barn eller syke nyfødte,  kan alle ha vansker med å spise av brystet. Om mor ønsker å amme er det derfor viktig å komme i gang med å pumpe brystene for å få opp melkeproduksjonen.

Vi vil vise deg hvordan du kommer i gang. Ikke vær redd for å spørre!

Når man skal komme i gang/holde i gang melkeproduksjonen, er det viktig å drikke nok dvs 2-3 liter væske pr dag, spise jevnlig og få nok hvile. Man bør pumpe seg hver 3. time hele dagen. Om natten bør man pumpe minimum 1 gang.

På avdelingen har vi en morsmelkbank.

Det tar alltid noen dager før mødrene får i gang melkeproduksjonen. Syke eller små barn trenger melk fra første dag. Dersom foreldrene samtykker, gir vi barnet melk fra morsmelkbanken, inntil mor produserer nok melk. 

Både melken og giverne testes etter helsedirektoratets gjeldende regler, før melken godkjennes og gis til barnet.

Avdelingen trenger til enhver tid morsmelksgivere.

For å kunne bli morsmelkgiver må barnet helst ikke være eldre enn 3 måneder, du må ha overskudd av morsmelk, du kan ikke røyke, bruke faste medisiner og må ha fulgt det norske vaksinasjonsprogrammet.

Vurderer du å bli morsmelkgiver kan du høre med personalet, eller ringe morsmelkbanken på mob 41 70 83 11.

Amming

Et fullgått friskt barn vil normalt die mellom 12-15 ganger per døgn. Barnet kan legges til brystet selv om det er lite og sykt. Selv om barnet ikke orker spise, vil det stimulere melkeproduksjon hos mor, og styrke båndet mellom mor og barn.

Det er viktig å legge barnet til brystet selv om det får maten på sonde. Det gir barnet mulighet til å lukte mor, slikke eller ta noen tak. Dette er viktig for videre ammetrening. Om du ikke har fått til ammingen tidligere, kan det gå fint denne gangen.  Om du ikke kan eller ønsker å amme, vil også flaskemåltid gi nærhet og tilknytning mellom foreldre og barn.   

Ammebrosjyre - til ammende mødre på nyfødtintensiven - til å bla i

Ammebrosjyre - til ammende mødre på nyfødtintensiven - pdf

Narresmokk

Sugebevegelser er det som roer barnet best ved uro. Når barnet er innlagt, bruker vi narresmokk og sukkervann som trøst og smertelindring, ved smertefulle prosedyrer og magevondt. Når barnet sutter på narresmokken, bedres fordøyelsen. 
Brystskjold

Brystskjold er et hjelpemiddel når barnet er sugesvakt pga umodenhet eller sykdom. Brystskjold kan brukes i kortere eller lengre perioder. Melkemengden kan gå noe ned ved bruk av brystskjold da sugeteknikken til barnet blir annerledes.
Resting

Premature barn kan ikke forventes å klare å amme hele måltider før det nærmer seg 35 uker i gestasjonsalder. Når barnet dier enkelte hele måtider selv, kan det være klart for resting. Når vi rester barn vil melkemengden reduseres for å gjøre barnet sultent. Barnet skal allikevel ha et minimum med væske.

Det er viktig at mor er tilgjengelig hele døgnet når barnet skal lære seg å spise, da diebehovet kan bli hyppigere. Det er også viktig å tilby bryst fremfor narresmokk. Etter hvert må barnet klare å spise mer enn minimum, for å sikre tilfredsstillende næring for vekst og utvikling.  

Det hender ofte at restingen må avbrytes fordi barnet ikke er modent nok. Barnet trenger da å få mer mat i noen dager, før nytt resteforsøk vurderes.