Oppfølging av MRSA-positiv pasient

​Alle pasienter som har fått påvist MRSA skal få informasjon om bærerskap og mulig sykdom bakterien kan gi, smittsomhet og smittemåter fra sin lege. Legen skal også gi den smittede særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å unngå å smitte andre. God informasjon om bakteriene bidrar til å forebygge unødig smittefrykt og stigmatisering.
Et hjelpemiddel ift informasjon kan være infoskrivene som ligger som vedlegg til slutt i dokumentet.

Behandling av MRSA-infeksjon med antibiotika

Behandling av MRSA-infeksjoner, bør vanligvis skje i samråd med smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold.

Smitteoppsporing

 Vurdér i samråd med smittevernlege om det er nødvendig med smitteoppsporing. Spesielt dersom pasienten eller andre i husstanden:

• arbeider i, eller mottar tjenester fra helsetjenester
• er innlagt eller planlagt innlagt i sykehus eller sykehjem, eller henvist poliklinikk
• har nedsatt immunforsvar eller har individuelle risikofaktorer for bærerskap*

Sanering

Når pågående infeksjon og sår er ferdigbehandlet, bør man ved MRSA-bærerskap gi mulighet for sanering, dersom ikke spesielle forhold tilsier at dette ikke er aktuelt. Dette er beskrevet i punkt 3 - sanering. Seksjon for smittevern kan gi ytterligere veiledning ved behov.

Når det er aktuelt å MRSA-teste øvrige hustandsmedlemmer, bør ikke sanering igangsettes før prøvesvar foreligger. Dette fordi bærere i samme hustand, så langt det er mulig, bør saneres samtidig.

For full oversikt over dette, henvises det til den nasjonale MRSA-veilederen.

*) Med individuelle risikofaktorer for bærerskap menes her: Sår, kroniske hudlidelser som gir defekt hud, samt fremmedlegemer som bryter hud- eller slimhinnebarrieren, eksempelvis urinveiskateter, stomi, dren, intravenøse kateter.