Barn utsatt for rusmidler i fosterlivet
Barn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.
Symptom og årsaker
Barn fra 0–6 år som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet, kan bli utredet, behandlet og fulgt opp både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er for eksempel sykehus, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger eller habilitering. Innholdet i utredning og behandling blir tilpasset hvert enkelt barn.
Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet. Det kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko.
Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.
Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan øke risikoen for komplikasjoner i nyfødtperioden og ha en uheldig påvirkning på barnets utvikling.
Mer om konsekvenser for barnet ved bruk av medisiner og rusmidler i svangerskapet:
Alkohol når du er gravid (helsenorge.no)
Medisiner når du er gravid (helsenorge.no)
Røyking og snus når du er gravid (helsenorge.no)
Les om hvordan alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner kan påvirke den gravide og fosteret:
Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.
Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.
Les om rus og avhengighet (helsenorge.no)
Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Les om vanedannende medisiner (helsenorge.no)
Les om bruk av medisiner i svangerskapet (helsenorge.no)
De fleste barn får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.
Henvisning og vurdering
Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet for å få informasjon om og henvisning til tilbudene som finnes.
Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om:
- Navn, fødselsnummer og adresse til barnet.
- Navn, fødselsnummer, adresse og mobiltelefon til pårørende.
- Henvisningsgrunn, aktuell problematikk.
- Anamnestiske opplysninger.
- Vekt, lengde og hodeomkrets ved fødsel og gestasjonsalder.
- Diagnoser.
- Informasjon om hvilke medikamenter/rusmidler barnet er eksponert for og tid for eksponering.
- Eventuelle kognitive undersøkelser som er gjort.
- Familie og sosialt: Familieforhold, barnets omsorgssituasjon, bosituasjon, familiebelastning med hensyn til psykisk helse og rus.
- Somatiske opplysninger: Kjente somatiske sykdommer og symptomer?
- Resultat av somatisk undersøkelse der dette foreligger.
- Medisiner: Bruker eller har barnet brukt medisiner, for eksempel i forbindelse med Neonatalt Abstinenssyndrom (NAS)?
- Aktuelle samarbeidspartnere: Beskriv gjennomførte og aktuelle tiltak på førstelinjenivå.
- Andre forhold: Behov for tolk? Språk må angis.
- Hvis henviser ikke er fastlege: Hvem er fastlege? Er fastlegen kjent med henvisningen?
- Sted, dato, navn, tittel og telefon.
Utredning
Utredningen av barnet kan starte på bakgrunn av bekymring hos deg som foresatt eller andre voksne som ser at barnet har vansker på enkelte områder. Også barn som ikke har synlige vansker som følge av at de har vært utsatt for rusmidler eller vanedannende medisiner, kan trenge oppfølging. Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet hvis du er bekymret eller ønsker en vurdering av ditt barn.
Det er et mål å følge opp alle barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet for å forebygge vansker. Som grunnlag for videre oppfølging og behandling er det viktig å komme tidlig i gang med utredning.
En grundig utredning er med på å øke forståelsen for barnets behov slik at de som er rundt kan tilrettelegge best mulig. Målet er hele tiden å hjelpe barnet til å trives og fungere best mulig i hverdagen.
Når vi utreder barn i denne gruppen, undersøker vi hvordan barnet fungerer, og barnets ressurser og vansker. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Dette involverer i stor grad barnets foresatte, og vi ser på din situasjon som forelder og hvordan barnet samspiller med deg og andre.
Dere møter forskjellige fagpersoner i løpet av en utredning. Det kan for eksempel være helsesykepleier, psykolog og/eller barnelege som undersøker barnet på ulike måter.
Hvor ofte dere følges opp, vil variere. I noen tilfeller varer oppfølgingen frem til barnet begynner på skolen. Utredningen blir tilpasset hvert enkelt barn og familien.
En utredning kan bestå av samtaler mellom deg og helsepersonellet, undersøkelser og observasjoner av barnet alene eller sammen med deg. Du blir også bedt om å fylle ut enkelte skjema med spørsmål om blant annet barnets språk, bevegelser (motorikk) og sosial og følelsesmessig fungering.
Her kan barnet bli utredet
Barnet kan bli utredet ulike steder i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, psykisk helsevern for barn og unge (BUPA) og habiliteringstjenester. Du må ha henvisning for å få avtale. Snakk med din fastlege eller andre kontaktpersoner i hjelpeapparatet.
Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom barnet trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med.
Alle barn i alderen 0–5 år får tilbud om regelmessige avtaler på helsestasjonen. Barn i risikogrupper kan få tilbud om forsterket oppfølging.
Mer om helsestasjonens oppgaver
Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.
BUPA tilbyr psykisk helsehjelp til barn utsatt for alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner. Foresatte er også viktige i dette. BUPA utreder, diagnostiserer og behandler.
Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker.
Utredningen av barnet kan starte på bakgrunn av bekymring hos deg som foresatt eller andre voksne som ser at barnet har vansker på enkelte områder. Også barn som ikke har synlige vansker som følge av at de har vært utsatt for rusmidler eller vanedannende medisiner, kan trenge oppfølging. Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet hvis du er bekymret eller ønsker en vurdering av ditt barn.
Det er et mål å følge opp alle barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet for å forebygge vansker. Som grunnlag for videre oppfølging og behandling er det viktig å komme tidlig i gang med utredning.
En grundig utredning er med på å øke forståelsen for barnets behov slik at de som er rundt kan tilrettelegge best mulig. Målet er hele tiden å hjelpe barnet til å trives og fungere best mulig i hverdagen.
Når vi utreder barn i denne gruppen, undersøker vi hvordan barnet fungerer, og barnets ressurser og vansker. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Dette involverer i stor grad barnets foresatte, og vi ser på din situasjon som forelder og hvordan barnet samspiller med deg og andre.
Dere møter forskjellige fagpersoner i løpet av en utredning. Det kan for eksempel være helsesykepleier, psykolog og/eller barnelege som undersøker barnet på ulike måter.
Hvor ofte dere følges opp, vil variere. I noen tilfeller varer oppfølgingen frem til barnet begynner på skolen. Utredningen blir tilpasset hvert enkelt barn og familien.
En utredning kan bestå av samtaler mellom deg og helsepersonellet, undersøkelser og observasjoner av barnet alene eller sammen med deg. Du blir også bedt om å fylle ut enkelte skjema med spørsmål om blant annet barnets språk, bevegelser (motorikk) og sosial og følelsesmessig fungering.
Her kan barnet bli utredet
Barnet kan bli utredet ulike steder i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, psykisk helsevern for barn og unge (BUPA) og habiliteringstjenester. Du må ha henvisning for å få avtale. Snakk med din fastlege eller andre kontaktpersoner i hjelpeapparatet.
Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom barnet trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med.
Alle barn i alderen 0–5 år får tilbud om regelmessige avtaler på helsestasjonen. Barn i risikogrupper kan få tilbud om forsterket oppfølging.
Mer om helsestasjonens oppgaver
Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.
BUPA tilbyr psykisk helsehjelp til barn utsatt for alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner. Foresatte er også viktige i dette. BUPA utreder, diagnostiserer og behandler.
Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker.
Behandling
All behandling i sped- og småbarnsfamilier tar sikte på at de voksne skal forstå og ivareta barnet best mulig. Den skal omfatte barnets grunnleggende utviklings- og tilknytningsbehov og blir tilpasset fungering og familiesituasjon.
Et viktig tiltak for sped- og småbarn i risikogruppen er å sikre en sensitiv og tilpasset omsorg der barnets behov blir møtt av de voksne. Behandlingen skjer i samtale mellom helsepersonell og foresatte/andre i barnets nettverk eller ved bruk av mer strukturerte foreldreveiledningsprogrammer. Behandlingen blir tilpasset den enkelte families situasjon og ønsker.
Utredning, behandling og oppfølging går «hånd i hånd» og omfatter samtaler med helsepersonell i tillegg til medisinske, psykologiske og pedagogiske undersøkelser.
For å sikre et helhetlig behandlingstilbud rundt barnet og familien er det viktig med godt samarbeid mellom foresatte, kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten (sykehus, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og eventuelt habiliteringstjeneste). For å få til dette er det vanlig å møtes regelmessig for å snakke om situasjonen rundt barnet og avklare oppgaver og ansvar mellom de ulike deltagerne. Dette kalles ansvarsgruppemøter eller samarbeidsmøter.
Hvis barnet trenger langvarige og samordnede helse- og omsorgstjenester, har det rett til det som kalles individuell plan. Hvis du lurer på om dette er aktuelt for dere, kan du ta det opp i ansvarsgruppemøte eller spørre helsesykepleier. Hovedansvaret for å lage en slik plan, ligger hos kommunen.
Les mer om individuell plan (helsenorge.no)
Behandling i kommunen
Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid, og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.
Helsestasjonen har regelmessige helseundersøker av barn frem til de er 5 år. Sammen med barnets fastlege, er helsestasjonen et knutepunkt for barn og foresatte. Du får samtaler, veiledning og eventuell henvisning til andre deler av hjelpeapparatet.
Mer om helsestasjonens oppgaver
Noen barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller medisiner i fosterlivet kan trenge oppfølging og tilrettelegging i barnehagen og i forbindelse med skolestart. PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste) har ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.
Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. De skal også bidra til at barn som lever under forhold som kan være en risiko for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og oppfølging til rett tid. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Tjenesten skal se på familiens muligheter for utvikling til beste for barnet.
Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å gjøre det for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for ditt barn og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg som foresatt.
Mer om barneverntjenesten (bufdir.no)
Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.
Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig.
Aktuelle sentre for foreldre og barn (bufdir.no)
Mer om hva som foregår på et senter for foreldre og barn (bufdir.no)
Behandling i spesialisthelsetjenesten
BUPA tilbyr helsehjelp til de aller yngste og deres foresatte. Kjerneoppgavene er utredning, diagnostikk og behandling. Behandlingen av småbarn foregår i samarbeid med deg som foresatt og tar sikte på å styrke kontakten mellom dere og å stimulere barnets utvikling. Samarbeid med andre hjelpetjenester blir vektlagt.
Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker. Habiliteringen har ulike behandlingsprogram for ulike diagnosegrupper og gir veiledning, informasjon og opplæring til pasient, pårørende og fagpersoner rundt pasienten.
Les mer om tjenester innen habilitering (helsenorge.no)
For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en slik familiebehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og dermed kunne ivareta barnet sitt.
Behandlingen er en kombinasjon av rusbehandling, samtidig som du lærer mer om samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.
All behandling i sped- og småbarnsfamilier tar sikte på at de voksne skal forstå og ivareta barnet best mulig. Den skal omfatte barnets grunnleggende utviklings- og tilknytningsbehov og blir tilpasset fungering og familiesituasjon.
Et viktig tiltak for sped- og småbarn i risikogruppen er å sikre en sensitiv og tilpasset omsorg der barnets behov blir møtt av de voksne. Behandlingen skjer i samtale mellom helsepersonell og foresatte/andre i barnets nettverk eller ved bruk av mer strukturerte foreldreveiledningsprogrammer. Behandlingen blir tilpasset den enkelte families situasjon og ønsker.
Utredning, behandling og oppfølging går «hånd i hånd» og omfatter samtaler med helsepersonell i tillegg til medisinske, psykologiske og pedagogiske undersøkelser.
For å sikre et helhetlig behandlingstilbud rundt barnet og familien er det viktig med godt samarbeid mellom foresatte, kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten (sykehus, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og eventuelt habiliteringstjeneste). For å få til dette er det vanlig å møtes regelmessig for å snakke om situasjonen rundt barnet og avklare oppgaver og ansvar mellom de ulike deltagerne. Dette kalles ansvarsgruppemøter eller samarbeidsmøter.
Hvis barnet trenger langvarige og samordnede helse- og omsorgstjenester, har det rett til det som kalles individuell plan. Hvis du lurer på om dette er aktuelt for dere, kan du ta det opp i ansvarsgruppemøte eller spørre helsesykepleier. Hovedansvaret for å lage en slik plan, ligger hos kommunen.
Les mer om individuell plan (helsenorge.no)
Behandling i kommunen
Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid, og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.
Helsestasjonen har regelmessige helseundersøker av barn frem til de er 5 år. Sammen med barnets fastlege, er helsestasjonen et knutepunkt for barn og foresatte. Du får samtaler, veiledning og eventuell henvisning til andre deler av hjelpeapparatet.
Mer om helsestasjonens oppgaver
Noen barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller medisiner i fosterlivet kan trenge oppfølging og tilrettelegging i barnehagen og i forbindelse med skolestart. PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste) har ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.
Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. De skal også bidra til at barn som lever under forhold som kan være en risiko for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og oppfølging til rett tid. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Tjenesten skal se på familiens muligheter for utvikling til beste for barnet.
Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å gjøre det for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for ditt barn og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg som foresatt.
Mer om barneverntjenesten (bufdir.no)
Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.
Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig.
Aktuelle sentre for foreldre og barn (bufdir.no)
Mer om hva som foregår på et senter for foreldre og barn (bufdir.no)
Behandling i spesialisthelsetjenesten
BUPA tilbyr helsehjelp til de aller yngste og deres foresatte. Kjerneoppgavene er utredning, diagnostikk og behandling. Behandlingen av småbarn foregår i samarbeid med deg som foresatt og tar sikte på å styrke kontakten mellom dere og å stimulere barnets utvikling. Samarbeid med andre hjelpetjenester blir vektlagt.
Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker. Habiliteringen har ulike behandlingsprogram for ulike diagnosegrupper og gir veiledning, informasjon og opplæring til pasient, pårørende og fagpersoner rundt pasienten.
Les mer om tjenester innen habilitering (helsenorge.no)
For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en slik familiebehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og dermed kunne ivareta barnet sitt.
Behandlingen er en kombinasjon av rusbehandling, samtidig som du lærer mer om samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.
Oppfølging
Barn som har fått oppfølging av hjelpeapparatet i sped- og småbarnsalder, kan også trenge videre oppfølging. Barnets fastlege og helsetjenesten i kommunen vil da være viktige støttespillere. Noen har også behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten (på sykehus, i habiliteringstjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). Snakk med dine kontaktpersoner i hjelpeapparatet om hvilke tilbud som kan være aktuelle.
Oppfølgings- og behandlingstilbud til foreldre
Dersom du som forelder trenger behandling for psykiske helsevansker eller rusproblemer, kan du få hjelp ved ditt lokale DPS (distriktspsykiatrisk senter). Barnet ditt får samtidig oppfølging som pårørende. DPS-ene samarbeider med andre instanser ved behov.
Andre tilbud til voksne som strever med psykisk helse og rus (helsenorge.no)
Barn som har fått oppfølging av hjelpeapparatet i sped- og småbarnsalder, kan også trenge videre oppfølging. Barnets fastlege og helsetjenesten i kommunen vil da være viktige støttespillere. Noen har også behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten (på sykehus, i habiliteringstjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). Snakk med dine kontaktpersoner i hjelpeapparatet om hvilke tilbud som kan være aktuelle.
Oppfølgings- og behandlingstilbud til foreldre
Dersom du som forelder trenger behandling for psykiske helsevansker eller rusproblemer, kan du få hjelp ved ditt lokale DPS (distriktspsykiatrisk senter). Barnet ditt får samtidig oppfølging som pårørende. DPS-ene samarbeider med andre instanser ved behov.
Andre tilbud til voksne som strever med psykisk helse og rus (helsenorge.no)
Kontakt
Sykehuset Østfold Kalnes
Kvinneklinikken
Sykehuset Østfold Kalnes
Kalnesveien 300
1714 Grålum
Praktisk informasjon
Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).
Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.
Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:
- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.
Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:
Kalnes
Døgnområde 1 – hjertemedisin
Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin
Døgnområde 3 - lungemedisin
Døgnområde 4 - nevrologi og slag
Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
Døgnområde 6 - ortopedi
Døgnområde 7 - gastrokirurgi
Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
Overvåkningen
Intensivavdelingen
Moss
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes
Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
Døgnområde 10 - kreft og hematologi
Føde/barsel
Barn og ungdom
Nyfødtintensiv
Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?
Gå inn på Ruter og finn din reise der.
Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.
Østfold kollektivPå Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.
Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.
NettbussVi anbefaler at du har færrest mulig eiendeler med deg når du er hos oss.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
- Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
- Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
- Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
- Diagnosen din
- Behandlingen din
- Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
- Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
- Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
- Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.
Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.
Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.
Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.
Det er kiosk i vestibylen.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk
Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.
Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
Søk om å få dekket reiseutgifter
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.
Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest
(Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.