Benmargskreft

Behandlingsprogram, Kreftavdelingen

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.

Les mer om Benmargskreft (myelomatose)
Informasjon fra helsenorge.no

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person.

​​​​​​​​​​​​​​​

Symptomer på benmargskreft

  • Skjelettsmerter.
  • Brudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn til det. Dette kommer av at sykdommen svekker benstrukturen.
  • Tretthet og tungpustethet. Myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller.
  • Nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponenten og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig.
  • Gjentatte infeksjoner. Dette kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegmene er dårlig og det svekker immunforsvaret.
  • Tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, forvirring og svakhet i muskler på grunn av økt utskillelse av kalsium fra bensubstansen som er påvirket av kreftceller.

Symptomene kan variere etter hvor langt sykdommen har utviklet seg. Mange har ikke symptomer, og sykdommen oppdages tilfeldig ved at de tar en blodprøve av andre årsaker.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du kontakte lege.​

Les mer om Benmargskreft (myelomatose) (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Se sjekkliste for henvisning for benmargskreft (myelomatose) på Fastlegeportalen (fastlegeportalen.no)

Alle fastleger skal bruke Fastlegeportalen.no ved henvisning til Sykehuset Østfold

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Vi tar blodprøver, beinmargsprøve og ofte ulike røntgenundersøkelser.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir tatt. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet.

Velg benmargskreft i oversikten.

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Vi tar skjelettundersøkelser for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i og/eller rundtbeinvevet.Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Det finnes enkelte unntak som kankreve tømming av tarm. Dettekan variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er innlagt på sykehuset.

    Er du gravid, ber vi deg kontakteoss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi 2 bilder av aktuelt sted.Noen gangerkan det bli aktuelt medflere bilder, avhengig av problemstilling.

    Du må ta bort metallgjenstander som belte og smykker fradet stedet vi skal ta bilde av.Når vi tar bildet, er det viktig å holde aktuelt sted i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.Hvor lang tid undersøkelsen tar, varierer fra 3 til 20 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. En røntgenlege beskriver bildene oghenvisende lege får resultatet tilsendt.

Gå til Røntgen av skjelettet

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen.Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Bildediagnostikk (radiologi)
Besøksadresse
Sykehuset Østfold Kalnes
Sykehuset Østfold Moss
Oppmøte
Sjekk inn ved hjelp av selvinnsjekkautomatene i vestibylen, og gå videre mot lilla sone i 1. etg.
Les mer om Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Du blir bedt om å legge deg på sidenen behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

    Dufår lokalbedøvelse.

    Duvil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse.Noenkan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

    Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål.Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

    Det er ikke unormalt åføle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet.Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

Gå til Benmargsprøve fra hoftekam

 

2. Behandling

Hvis du har kreft, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.

Beslutning om dette tar vi i samråd med deg. Benmargskreft trenger noen ganger ikke behandling, men når behandling er aktuelt vil dette oftest være cellegift, av og til med strålebehandling. Benmargskreft er en sykdom du vanligvis ikke blir frisk av, men som du kan leve med i lengre tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet.

Behandlingsopplegget vil være ulik ut i fra alder og sykelighet.

Under 65 - 70 år

Les mer om Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte

Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte

Blodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen. 

Ved HMAS- teknikken løses dette problemet ved at stamceller (morceller) først tas ut via blodbanen og lagres nedfrosset til senere bruk. Deretter vil du få en dose cellegift som kan være betydelig høyere enn de som vanligvis gis. Benmargsfunksjonen kan så reddes ved at de høstede stamcellene tines opp og gis tilbake i blodbanen. Stamcellene vil finne tilbake til benmargen og begynner å lage nye blodceller.

Det er påvist at en slik behandling med større cellegiftsdoser fører til økt tilbakegang av kreftsykdom, men tilbakegangen er ikke alltid fullstendig. Noen pasienter kan derfor få tilbakefall av sykdommen etter en tid.

Kort oversikt over behandlingsopplegget

  • Fase 1: Fra 3-4 vanlig doserte cellegiftskurer med 3 ukers mellomrom.

  • Fase 2: Høstekur etterfulgt av stamcellehøsting etter ca. 10 dager

Etter ca 3 uker:

  • Fase 3: Høydose cellegiftskur og tilbakesetting av stamceller

  • Fase 4: Oppfølgende kontroller hver 2. - 6. uke. Pasienter med noen kreftsykdommer vil starte etterbehandling 2-3 måneder etter HMAS

For noen kan opplegget være annerledes i forhold til antall kurer og lengde mellom kurene, men dette er i grove trekk. Det blir i noen tilfeller høstet stamceller til 2 HMAS-behandlinger.

Sykehuset Østfoldsamarbeider med Oslo Universitetssykehus om denne behandlingen.

Dersom du har lymfom eller testikkelkreft, vil deler av behandlingen foregå på Radiumhospitalet. Dersom du har leukemi eller benmargskreft, vil deler av behandlingen foregå påRikshospitalet.

  1. Før

    Før hver fase i behandlingen vil diverse blodprøver og undersøkelser bli gjort for å sjekke at alt er greit før behandlingen, og om hvordan behandlingen så langt har virket.

  2. Under

    Høydosebehandling med perifer stamcellestøtte
    Forbehandling (fase 1)

    For pasienter med benmargskreft, er det vanlig at lokalsykehuset tar ansvar for denne fasen. Denne behandlingen består av 3-4 cellegiftbehandlinger gitt hver 3. uke. Pasienter med lymfekreft og andre kreftsykdommer hvor HMAS er nyttig, vil få forbehandlingen ved Kreftavdelingen. Disse pasientene får andre typer cellegiftkurer.

    Høstekur (fase 2)

    For pasienter med benmargskreft vil denne kuren gå over 1 dag. Du vil da være innlagt på sengeposten.

    For pasienter med lymfekreft vil kuren ofte gå over 5 dager.

    Det er viktig at urinmengden er stor under kuren slik at de store mengdene med cellegift effektivt kan skilles ut av kroppen. Derfor gis det mye væske intravenøst i tillegg til selve cellegiftsdosen.

    Under kuren vil du bli observert med blodtrykk, puls og vekt.

    Fra 4 dager etter høstekuren må det settes daglig injeksjoner med Tevagrastim. Dette stimulerer benmargen til storproduksjon av stamceller. Disse slippes ut i blodet, slik at vi kan høste dem derfra.

    Sprøytene skal settes daglig til høstingen er avsluttet. Ofte kan du eller noen av dine pårørende lære å sette disse sprøytene selv, slik at du kan være hjemme før selve høstingen.

    Stamcellehøsting (leukaferese)

    Etter ca. 8 - 10 dager må du møte for blodprøvetaking. Resultatet av denne avgjør når det blir høsting.

    Under høsting er du tilkoblet på en maskin som skiller stamcellene fra blodet. Høstingen varer ca. 3 timer.

    Det kreves en viss mengde stamceller for at vi kan gi deg høydosekur i neste omgang. Derfor kan det hende at høstingen må gjentas for å få tilstrekkelig mengde. Stamcellene vil være nedfrosset til du trenger dem.

    Når du er ferdig med høstingen, får du 2- 4 uker hjemme før du kommer inn til høydosekur og tilbakesetting av stamceller.

    Høydosebehandling (fase 3)

    Denne behandlingen varer fra 1 - 5 dager alt etter hvilken sykdom du har. For benmargskreftpasienter vil den vare bare en dag. Denne behandlingen krever også stort urinvolum slik at mye væske blir gitt. Blodtrykk, puls og vekt vil bli nøye observert under hele kuren.

    Tilbakesetting av stamceller:

    Stamcellene tilbakeføres 2 dager etter at høydosekuren er avsluttet. Denne dagen ligner de tidligere kurdagene, med mye væske som skal gis før og etter tilbakesettingen. Stamcellene gis som en intravenøs infusjon.

    Frysevæsken som stamcellene fryses i, kan gi reaksjoner som blant annet allergiske reaksjoner og kvalme. Derfor vil du få forebyggende medikamenter før selve tilbakesettingen. Du vil også være tilkoblet et hjerteovervåkningssystem.

  3. Etter

    Tiden etter tilbakesetting av stamceller - Aplasiperioden

    Aplasiperioden varer vanligvis fra 7 til 10 dager. I denne perioden forventer vi at verdiene for røde blodceller, blodplater og hvite blodceller skal synke betraktelig. Du er da svært utsatt for infeksjoner på grunn av lavt immunforsvar.

    Forholdsregler i aplasiperioden

    I aplasiperioden er det viktig å beskytte deg mot bakterier og virus som kan gi deg alvorlig infeksjon. Feber, frysninger/frostanfall, infeksjoner og mageproblemer er ikke uvanlig. Frostanfall skyldes at temperaturen er i ferd med å stige.

    Det er ofte din egen bakterieflora som gir deg infeksjon, derfor er din personlige hygiene viktigst. Du vil få nærmere informasjon om forhåndsreglene mens du er innlagt.

    Ernæring

    Cellegiftbehandlingen kan forårsake kvalme og oppkast. Medikamentene kan også påvirke smakssansen og nedsette appetitten i dager og uker. For at kroppen skal fungere optimalt, trenger den proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Dette får du i deg ved å spise allsidig kost. Kroppen klarer et kortvarig vekttap, men den har best av å få jevnlig tilførsel av næring. Hvis næringsinntaket blir ekstremt lavt og du taper mye vekt, vil det bli vurdert om du bør få ernæringstilskudd intravenøst. Vi vil holde vekten din under kontroll.

    Fysisk aktivitet

    Tiden i aplasiperioden kan bli en psykisk påkjenning, så du bør prøve å aktivisere deg på dagtid. En fysioterapeut kan legge opp et aktiviseringsprogram for deg. Tilpass aktivitet etter dagsformen. Et enkelt prinsipp er å prøve å følge døgnrytmen. Prøv å stå opp i forbindelse med måltid, evt. sett deg på sengekanten når maten serveres.

    Det er viktig at du forsøker å være noe oppe hver dag. Dette virker forebyggende både på urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Sjansen for å miste mye muskelmasse reduseres også dersom musklene blir brukt litt hver dag, og opptreningstiden kortes ned.

    Etter hjemkomst
    Utreise

    Når blodverdiene dine er tilfredsstillende igjen og du er i bra form, vil du få reise hjem. Den medisinske oppfølgingen blir fortrinnsvis ved ditt lokalsykehus.

    Det vil bli jevnlige kontroller etter endt høydosebehandling. Pasienter som har gjennomgått høydose cellegiftbehandling med stamcellestøtte vil få tilbud om et revaksineringsprogram fra 6 måneder etter behandling.

    Tretthet

    Du kan komme til å føle deg svært trett når du kommer hjem. Dette er normalt. Du har nå i lang tid vært i en tilstand med stort stress, og når du kommer hjem starter den følelsemessige bearbeidelsen av hva du har gjennomgått. Det kan da være godt å ha noen å dele dette med. Det er derfor en fordel om en eller flere av dine nærmeste har vært mye hos deg under sykehusoppholdet. Da er det lettere for dine pårørende å forstå hva du har gjennomgått og hvorfor du er så trett. Det kan ta noe tid å komme over denne trettheten.

    Mosjon

    Det er lurt å ikke overdrive aktiviteten i begynnelsen, samtidig som det er viktig å ikke bli sittende stille. Det er bra å komme seg ut på daglige, korte turer for å trene opp kroppen, men ikke overdriv. Lev så normalt som mulig.

    Huden

    Hud og slimhinner er fremdeles følsomme en stund framover. Noen blir plaget med skjellende hud og kløe. Dette er helt normalt og vil avta etter hvert. Smør huden med mild fuktighetskrem. (Mot kløe kan hvitvask liniment forsøkes, fås på apotek. Følg bruksanvisningen på flasken).

    Unngå soling i solarium og direkte sollys. Bruk alltid solkrem da huden din lett blir solbrent det første året etter HMAS- behandling.

    Samliv

    Samlivet kan være vanskelig under og etter en slik behandlingsperiode. Endring av kroppsbilde som følge av behandlingen kan også oppleves som vanskelig. Det er bra om du klarer å snakke med din partner om hvordan du føler det, og at dere gir hverandre tid. Et velfungerende samliv kan ha positiv effekt på helbredelsesprosessen. Kvinner kan miste menstruasjonen og gå over i klimakteriet og vil ofte trenge varig hormonbehandling ( gjelder spesielt lymfompas. ) Slimhinnene nedentil er også følsomme og kan lett begynne å blø. Dette behøver ikke å være noe hinder for seksuelt samliv. Glidemiddel kan være til hjelp dersom slimhinnene kjennes tørre og skjøre. Enkelte typer cellegift kan gi kortvarige ereksjonsproblemer hos menn. Dersom du har spørsmål angående dette, eller at problemene blir langvarig, så ta kontakt med lege.

    Sosialt

    Den første tiden etter utskrivelsen bør du unngå store folkeansamlinger, for eksempel kino, konserter, butikker.

    Det er ingen restriksjoner i forhold til det å være sosial, men du bør ta hensyn til dagsformen. Unngå kontakt med personer som kan smitte deg, med for eksempel forkjølelse.

    Er det noe du lurer på, skal du ikke nøle med å ta kontakt med sykehuset. Det anbefales å unngå utenlandsreiser de første 3 månedene etter behandlingen. De fleste er i bra form og i vanlig aktivitet ½ til 1 år etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Er det noe du lurer på, skal du ikke nøle med å ta kontakt med sykehuset. Det anbefales å unngå utenlandsreiser de første 3 månedene etter behandlingen. De fleste er i bra form og i vanlig aktivitet ½ til 1 år etter behandlingen.Ta kontakt med lege ved feber:

  • 38 på to målinger med en time i mellom, eller
  • 38,5 på en måling

Gå til Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte

Les mer om Strålebehandling
Behandlingen foregår i Sykehuset Østfold, men dersom du har behov for stamcellebehandling vil du få det hos Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

3. Oppfølging

Etter behandling skal du til oppfølgende kontroller livet ut.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Kreftavdelingen
Telefon
69 86 00 00 (sentralbord), 960 90 018 (rådgivende krefttelefon)
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum
Sykehuset Østfold Kalnes
Besøksadresse
Kalnesveien 300(Kart)
1714 Grålum
Telefon
69 86 00 00

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring pasientservice og booking 69 86 50 00. Her kan du også spørre om ventetid.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Besøk

​I utgangspunktet er det ikke fastlagte besøkstider, men av hensyn til måltider og behandling, er det fint om besøk avklares med seksjonen hvor pasienten er innlagt.

Enkelte pasienter har større behov for å være sammen med sine pårørende enn andre. Avdelinger som behandler barn, har plikt til å legge forholdene til rette slik at en eller begge foreldre kan være hos barnet.

Du står fritt i å velge om du vil ha besøk når du er innlagt på sykehus. Gi beskjed på avdelingen der du ligger, dersom du ønsker å legge begrensninger for besøk når du er innlagt.

Her kan du lese mer om besøkstider

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

•Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
•Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
•Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:
•Diagnosen din
•Behandlingen din
•Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Helsetorget

​Helsetorget er sentralt plassert i vestibylen ved siden av kaféen. Dette er en møteplass for pasienter, pårørende, brukere, besøkende og helsepersonell.

Helsetorget er betjent to faste dager pr. uke: Hver tirsdag kl. 10.00 til 14.00.

Mer informasjon om Helsetorget

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og en fristende salat buffe, med et stort utvalg av kaffe og drikke.

Åpningstider
Hverdager kl. 07.00 - 19.00
Helg kl. 10.00 - 16.00

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Mandag-fredag: 07.00 til 20.30
Lørdag: 09.00 til 20.30
Søndag: 10.00 til 20.30

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Mattilbud

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Parkering

Parkeringsplassene for pasienter og besøkende er adskilt på egne parkeringsområder nær hovedinngangen. Billettene betales via vanlig automat eller mobilappen til EasyPark.  

Kortidsparkering.

Fra kl. 07.00-23.00           Kr. 25,- pr. time

Fra kl. 23.00-07.00           Kr. 40 for hele perioden

Langtidsparkering.

1. Døgn                              Kr. 240,-

2.-3 . Døgn                         Kr. 170,-

4. -6.  Døgn                        Kr. 120,-

7. -                                      Kr.  80,-

Døgnprisen skjer trappevis.

Parkerer du mer enn cirka 6 timer per dag over flere dager, vil det lønne seg å betale for hele perioden, i stedenfor start-stopp hver dag.

Det er el-bilplasser i området foran hovedinngangen og på sørsiden av bygget ved psykisk helsevern.

For å benytte el-bil plass betales vanlig P-avgift, men det koster intenting å lade bilen.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk «HelseSorOst» for tilgang til internett.

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

Det er dessverre ingen minibank på Kalnes.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.