Blodpropp - dyp venetrombose (DVT)

Behandlingsprogram

Dyp venetrombose (DVT) er forårsaket av en blodpropp som oppstår i de dype venene i beina, bekkenet eller armene. DVT behandles med blodfortynnende medikamenter for å hindre ytterligere progresjon av proppen, og for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Les mer om Blodpropp (dyp venetrombose)
Informasjon fra helsenorge.no

Blodpropp (dyp venetrombose)

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest i bena. Dersom deler av proppen løsner og føres med blodstrømmen til lungene, kan det være livstruende. Legemidler kan forebygge dette og forhindre nye blodpropper.

Hva er dyp venetrombose?

​Når en blodpropp dannes i en dyp vene, kalles det dyp venetrombose (DVT). Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overfladiske vener, som befinner seg rett under huden.

Dyp venetrombose oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet er de mest alvorlige, fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene. Blodpropp i lungene heter lungeemboli, og det kan være en farlig tilstand.

Les mer om Dyp venetrombose (blodpropp i bena) (helsenorge.no)

Innledning

Vanlige symptomer på DVT er nyoppståtte smerter eller hevelse i beinet (vanligvis leggen) eller armen. Ved slike symptomer skal du ta kontakt med fastlege eller legevakt samme dag.  DVT er en akutt medisinsk tilstand som krever at behandling med blodfortynnende medikamenter starter uten unødvendig forsinkelse.

Henvisning og vurdering

Dersom du utvikler akutt hevelse eller smerter i beinet eller armen, skal du kontakte fastlegen eller legevakten samme dag. Dersom legen din mistenker DVT, henviser legen deg til akuttmottaket for videre utredning og eventuell oppstart av behandling. Ved sterk mistanke om DVT, kan behandling med blodfortynnende medikamenter starte i forkant av utredning. Dette er særlig aktuelt dersom utredningen blir utsatt til dagen etter.

Utredning

Utredning starter med en medisinsk vurdering av sannsynlighet for blodpropp. Videre utredning består av en blodprøve (D-dimer), ultralyd- og røntgenundersøkelse av aktuelle bein eller arm. Utredningen skjer i akuttmottaket og tar vanligvis noen timer. Hvis lege mistenker lungeemboli utfører vi også en CT (computerromografi). 

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt avlyden reflekterttilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Vedundersøkelseav mageregionenskal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Vedundersøkelse av urinblærenskal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • Forandre ultralydundersøkelserer det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører viundersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke.For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vialltid en kontaktgelé på huden. Dukan ofte føle at det blirlitt kald med en gang.Vi beveger lydhodetfrem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til måden som undersøker deg trykkelitt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig,spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i etorgan, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehusetkan dratilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber videg vente på avdelingenen liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, menoftest vil du få svarfra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

 

Ved en røntgenundersøkelse bruker vi elektromagnetiske stråler til å lage bilder som er avgjørende for diagnose og behandling.

Det brukes både ioniserende og ikke-ioniserende stråling til å fremstille bilder. Ioniserende stråling brukes innen vanlig røntgen, angiografi og intervensjon, mammografi og CT.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde, lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere.Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen.Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming av tarmen. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

    Er du gravidmå du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vito bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.

    Metallgjenstander må fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten. Hvor lang tid undersøkelsen tar er avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Gå til Røntgenundersøkelse

CT-undersøkelse

Behandling

Blodfortynnende legemidler (koagulasjonshemmere)

DVT behandles med blodfortynnende medikamenter (koagulasjonshemmere). De kan løse opp blodproppen og forhindre ny blodproppdannelse. Behandlingen gis fra 3 måneder til ubestemt tid, avhengig av årsaken og utbredelsen.

Noen blodfortynnende medikamenter må du få på sykehus, enten i form av injeksjoner eller som intravenøs behandling. Ofte kan det være nok med en behandling på sykehus, hvor du får opplæring i hvordan du kan gjøre det hjemme. Noen trenger imidlertid hjelp av en hjemmesykepleier etter utskrivelse.

I tillegg til blodfortynnende behandling får pasienter med DVT støttestrømpe for å redusere hevelse og senkomplikasjoner som posttrombotisk syndrom.

Lokal kateterbasert trombolyse

Lokal kateterbasert trombolyse er en behandling for pasienter med dyp venetrombose (DVT) i øvre del av lår og bekkenområdet. Vi legger inn et kateter via lysken og/eller knehasen og fører det videre inn i venen der blodproppen (tromben) sitter. Vi fyller kateteret  med medikamenter som løser opp blodproppene der de er plassert.

Ved noen tilfeller vurderer vi bruk av noe som heter AngioJet. Dette er et lite instrument som er festet på et kateter som vi fører inn i venen der hvor tromben er lokalisert. Den har en roterende- og oppsugningsevne som skal, i de tilfeller det er mulig, løse opp store tromber og suge til seg tromberestene. Langtidseffekten er usikker da det ikke er gjort nok forskning på dette, men vi ser at det kan være svært effektivt og kan redusere antall inneliggende døgn.

Oppfølging

I etterkant av DVT blir du fulgt opp på poliklinikken ved sykehuset eller av fastlegen. Du skal gjennom en utredning for å finne underliggende årsak til DVT, for eksempel arvelig disposisjon. I sjeldne tilfeller kan også underliggende kreftsykdom være en årsak til DVT.

Dersom plagene i det aktuelle beinet eller armen tiltar, skal du ta kontakt med fastlege/legevakt med en gang.
Det kan også forekomme at deler av blodproppen løsner og beveger seg til lungene. Dette kalles lungeemboli. Vanlige symptomer på lungeemboli er smerter i brystkassen og åndenød. Ved slike symptomer skal du ta kontakt med sykehuset, legevakten eller fastlegen umiddelbart.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Behandling med blodfortynnende medikamenter gir risiko for blødninger. Dersom du får alvorlige blødninger eller blødninger som ikke stanser må du ta kontakt med fastlege eller legevakt. I sjeldne tilfeller kan det oppstå blødninger i hjernen. Dette kan gi symptomer som redusert bevissthet, kraftsvekkelse eller problemer med balanse eller taleevne. 

Fant du det du lette etter?