Blodpropp - dyp venetrombose (DVT)

Innledning

Vanlige symptomer på DVT er nyoppståtte smerter eller hevelse i beinet (vanligvis leggen) eller armen. Ved slike symptomer skal du ta kontakt med fastlege eller legevakt samme dag. DVT er en akutt medisinsk tilstand som krever at behandling med blodfortynnende medikamenter starter uten unødvendig forsinkelse.

Henvisning og vurdering

Dersom du utvikler akutt hevelse eller smerter i beinet eller armen, skal du kontakte fastlegen eller legevakten samme dag. Dersom legen din mistenker DVT, henviser legen deg til akuttmottaket for videre utredning og eventuell oppstart av behandling. Ved sterk mistanke om DVT, kan behandling med blodfortynnende medikamenter starte i forkant av utredning. Dette er særlig aktuelt dersom utredningen blir utsatt til dagen etter.

Utredning

Utredning starter med en medisinsk vurdering av sannsynlighet for blodpropp. Videre utredning består av en blodprøve (D-dimer), ultralyd- og røntgenundersøkelse av aktuelle bein eller arm. Utredningen skjer i akuttmottaket og tar vanligvis noen timer. Hvis lege mistenker lungeemboli utfører vi også en CT (computerromografi).

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.
- Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.
- Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.
- For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.
Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.
Under

Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.
I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.
I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.
Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.
Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.
Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.
Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

Før
- Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
- Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
- Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.
Under

Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.
Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.
Etter

Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse

CT-undersøkelse

Les mer om CT-undersøkelse

Behandling

Blodfortynnende legemidler (koagulasjonshemmere)

DVT behandles med blodfortynnende medikamenter (koagulasjonshemmere). De kan løse opp blodproppen og forhindre ny blodproppdannelse. Behandlingen gis fra 3 måneder til ubestemt tid, avhengig av årsaken og utbredelsen.

Noen blodfortynnende medikamenter må du få på sykehus, enten i form av injeksjoner eller som intravenøs behandling. Ofte kan det være nok med en behandling på sykehus, hvor du får opplæring i hvordan du kan gjøre det hjemme. Noen trenger imidlertid hjelp av en hjemmesykepleier etter utskrivelse.

I tillegg til blodfortynnende behandling får pasienter med DVT støttestrømpe for å redusere hevelse og senkomplikasjoner som posttrombotisk syndrom.

Lokal kateterbasert trombolyse

Lokal kateterbasert trombolyse er en behandling for pasienter med dyp venetrombose (DVT) i øvre del av lår og bekkenområdet. Vi legger inn et kateter via lysken og/eller knehasen og fører det videre inn i venen der blodproppen (tromben) sitter. Vi fyller kateteret med medikamenter som løser opp blodproppene der de er plassert.

Ved noen tilfeller vurderer vi bruk av noe som heter AngioJet. Dette er et lite instrument som er festet på et kateter som vi fører inn i venen der hvor tromben er lokalisert. Den har en roterende- og oppsugningsevne som skal, i de tilfeller det er mulig, løse opp store tromber og suge til seg tromberestene. Langtidseffekten er usikker da det ikke er gjort nok forskning på dette, men vi ser at det kan være svært effektivt og kan redusere antall inneliggende døgn.

Oppfølging

I etterkant av DVT blir du fulgt opp på poliklinikken ved sykehuset eller av fastlegen. Du skal gjennom en utredning for å finne underliggende årsak til DVT, for eksempel arvelig disposisjon. I sjeldne tilfeller kan også underliggende kreftsykdom være en årsak til DVT.

Dersom plagene i det aktuelle beinet eller armen tiltar, skal du ta kontakt med fastlege/legevakt med en gang.
Det kan også forekomme at deler av blodproppen løsner og beveger seg til lungene. Dette kalles lungeemboli. Vanlige symptomer på lungeemboli er smerter i brystkassen og åndenød. Ved slike symptomer skal du ta kontakt med sykehuset, legevakten eller fastlegen umiddelbart.

Faresignaler

Behandling med blodfortynnende medikamenter gir risiko for blødninger. Dersom du får alvorlige blødninger eller blødninger som ikke stanser må du ta kontakt med fastlege eller legevakt. I sjeldne tilfeller kan det oppstå blødninger i hjernen. Dette kan gi symptomer som redusert bevissthet, kraftsvekkelse eller problemer med balanse eller taleevne.