Affektive lidelser

Depresjon hos voksne, affektive lidelser

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. De mest brukte psykologiske metodene i behandling av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Ventetider

Innledning

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi en depresjon kan fortone seg ulikt fra person til person. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet depresjon. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer depresjonssymptomer. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.

Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.

Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil du kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.

Manisk eller hypoman

Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.

Selvmordstanker

Når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, å forsøke og hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Som tiltak mot depresjon er det en rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at trening og fysisk aktivitet kan være vel så effektivt som terapi. Trening demper stress og vil dermed også ha en god effekt på angst. Å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene da ofte er mer framtredende. Du kan føle deg sliten og ha en følelse av lite overskudd. Det er vanlig å kjenne det slik når du er deprimert, men det er viktig å starte med en eller annen form for fysisk aktivitet allikevel. Mange vil ha utbytte av å gå turer, alene eller sammen med noen. Sammen kan dere støtte hverandre og øke motivasjonen for fysisk aktivitet.

De mest brukte behandlingsmetodene av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Det kan også være aktuelt med medikamentell behandling.

Les mer om Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi er en behandlingsmetode som har fokus på tidlige opplevelser av tap og traumer. Det er bevist at slike opplevelser kan bidra til å utvikle psykiske vansker senere i livet, og psykodynamisk terapi er en godt dokumentert terapi i forhold til disse vanskene. 

Psykoanalyse er den opprinnelige metoden som psykodynamisk terapi springer ut av. Det finnes flere varianter av psykodynamisk terapi.

I psykodynamisk terapi for depresjon jobber man gjerne med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet. Man tenker gjerne at mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan, og at f.eksangst ofte er et symptom på at en ikke har kontakt med følelsene, eller kan ha vansker med emosjonell nærhet til andre.Dersom pasienterfår hjelp til å møte de ulike følelsene og se hvordan de psykiske symptomene som f.eks angst og depresjon kan øke ved at man unngår følelser, kan man både bli mindre plaget med symptomer, og oppleve å få bearbeidet viktige hendelser i sin livshistorie. På denne måten kanpasienter utvikle en større emosjonell modenhet. Det vil da kunne bli lettere å forholde seg til og takle senere motgang og tap i livet, utenå gå inn i en depresjon.

Noen gangerkan depresjonen ha «satt seg fast» i personligheten, som en selvopplevelse. Det vil si at om man ikke har mangedepresjons- symptomer, kan tekningen og selvfølelsen i stor grad være preget av depressivitet, f.eks ha en følelse av «at ingenting nytter», eller følelsen av «å aldri være god nok». Et strengt selvbilde der både skyld og skamfølelse sitter dypt, vil naturligvis gi innvirkninger på livskvaliteten til den enkelte. En annen person kan kanskje ha en dyp følelse av å kjenne seg tom, ensom, og med en livshistorie som bærer preg av svært lite opplevd emosjonell bekreftelse og lite følelsesmessig kontakt i nære relasjoner. Å arbeide systematisk med følelser og selvopplevelse i en relasjon til en terapeut vil kunne gi mulighet for å få korrigerende erfaringer, samtidig som en lærer seg å sørge over ting som er over eller en ikke har fått. Da kan man bli istand til å legge ulike tapsopplevelser mer bak seg og også bli bedre istand til å takle nye tap og vanskeligheter.

Forskning viser at psykodynamisk terapi er effektiv behandling for komplekse psykiske tilstander.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt åallerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Psykodynamisk terapi

Avdeling
Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling
Les mer om Kognitiv terapi

Kognitiv terapi

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvorvi (terapeuten)har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning.Identifisering avnegative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, ogvi forsøker å fådeg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse forhvordandu tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Oghvordanden negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleveensituasjon der noe gikk galt blir hos mangeforklartmedtanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, ogdu vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kandu få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersomvi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for atdu tenker slik dugjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi leggervi også vekt på å hjelpedeg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbervi med å forberededeg på å kunne bruke metodene og verktøyetvi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyerekognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordandu forholder deg til tankene oghvordandu tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapiener mindrekonfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet forå fokuserepå å endre tankeinnhold, er målet å begrense tidendu brukerpå grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og atdu blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den.Det er sentralt hvordandu tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvisså er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert.Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Nårdu gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kandu oppnå psykologisk fleksibilitet, derdu kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt avdine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er atvi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennomhva du ønsker medbehandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.Arbeidstimene dinemellombehandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dinehenger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi

Avdeling
Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling
Les mer om Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har til hensikt å hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Sentralt i metoden er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. 

Denne terapiformen har sitt utspring i teorien om at sentralt i psykisk lidelse er det problemer i mellommenneskelige (interpersonlige) relasjoner, og da spesielt i forhold tildepresjon. Den har sitt utspring fra psykodynamisk teori, og inneholder elementer fra både psykodynamisk terapiog kognitiv atferdsterapi.Terapeuten har fokus på at mellommenneskelige problemer kan både utløse- og vedlikeholde psykiske vansker, spesielt depresjon.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt åallerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du bør sammen med behandler sette målene for behandlingen din.

    Iinterpersonlig terapi er fokuset i behandlingen på viktige personer i ditt liv, og hvordan mellommenneskelige hendelser har påvirket- og påvirker depresjonen. Tap og rolleoverganger i livet kan føre til at en reagerer med å bli deprimert, ogi denne terapiformen blir fokuset da påhvordan du forholder deg til disse endringene, og innvirkningene de har på kontakten og relasjon til andre mennesker. Her vektlegges bl.a. at sosial støtte kan være beskyttende mot depresjon. Behandlingvili hovedsak være rettet mot interpersonlige problemområder. Psykoedukasjon er også et viktig element i behandlingen.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Interpersonlig terapi

Avdeling
Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling
Les mer om Medikamentell behandling ved depresjon

Medikamentell behandling ved depresjon

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter.Det kan ta2- 6 uker eller merfør forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tidå trappe opp til endekkende dose.

Viser også til veiviser fraHelsedirektoratet:

Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

  1. Før

    Før oppstart av medikamentell behandlingkartlegger vihvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Du vil få informasjon om hvor lang tid det kan taførdu oppnårforventet effekt. Informasjon ombivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.

    Det er viktigat dutar medikamentet som forskrevet av lege.

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøresgjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det. Ca. to uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging. Hvislegen vurderer at det foreligger økt risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.

    Noen gangerkan det være behov for åbytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over.Dersomdu skal slutte med medikamentet er detviktig at dette gjennomføresi samråd med lege. Dette fordi detda er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Nårdetfunnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene, bør den gjerne brukes en viss tid.

    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kanvi begynne åvurdere mulighetene forå slutte med medikamentet.Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med legen din. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger.

Gå til Medikamentell behandling ved depresjon

Avdeling
Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i de fleste land. Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn avbesværlige bivirkninger). Målet for behandlingen er symptomreduksjon og funksjonsforbedring med sikte på full rehabilitering.

  1. Før

    Behandlingen krever noen forberedelser og undersøkelser som kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt. Sykehuset legger vekt på grundig informasjon om ECT som en viktig del av forberedelsene, gjerne sammen med pårørende. Behandlingen er frivillig, og du må gi et skriftlig samtykke til at behandlingen gjennomføres.

    Du må faste fra kl. 24.00 natten før du skal til behandling. Faste inkluderer mat, drops, drikke, tyggegummi, sigaretter og snus.

  2. Under

    Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen, som vanligvis skjer om morgenen. På behandlingsrommet ligger du i en seng, og blir koblet til instrumenter som overvåker hjerte, blodtrykk, oksygennivå i blodet osv. Deretter får du narkosemedisiner intravenøst. Etter at du har sovnet, får du itillegg et muskelavslappende middel intravenøst, og oksygen gjennom en maske. Selve behandlingen varer i noen minutter, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av en liten elektrisk ladning.

    Behandlingen utføres av lege og sykepleier under trygge forhold. Etterpå kjøres du inn på et oppvåkingsrom og følges opp av helsepersonell til du erordentlig våken.

  3. Etter

    De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at de har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om underveis.

    Etter endt behandling, som ofte består av i alt 6-12 behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.

    Bilkjøring etter ECT er ikke tillatt samme dag som du får narkose. Medikamentet bruker lang tid på å bli utskilt, og konsentrasjons- og reaksjonsevnen er nedsatt. Personal ved ECT-enheten er behjelpelig med bestilling av drosje ved behov.

    Mulige konsekvenser dersom du velger å avslutte behandlingen:

    Du kan når som helst trekke ditt samtykke til behandlingen. Dersom du velger å avslutte, kan du oppleve forverring av din psykiske tilstand. Du vil uansett tilbys best mulig alternativ behandling.

Vær oppmerksom

ECT er ikke forbundet med smerte, da behandlingen gis i narkose. Men pasienten kan oppleve hodepine og muskelsmerter /stølhet de første timene etter behandling. Noen kan oppleve hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. På gruppenivå oppveier positive følger (bortfall av depressive symptomer) eventuelle kognitive bivirkninger. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen. Hos de fleste forsvinner disse problemene etter avsluttet behandling i løpet av dager til få uker. Noen ytterst få kan oppleve svikt i langtidshukommelsen.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Avdeling
Affektive lidelser
Sted
Sykehuset Østfold Kalnes

Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring pasientservice og booking 69 86 50 00. Her kan du også spørre om ventetid.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før eller ikke møter opp til avtalt time, må du betale en egenandel på 1053 kroner.

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøk og ledsagere

​Besøkstider på Kalnes kan endre seg grunnet koronasituasjonen.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Helsetorget

​Helsetorget er sentralt plassert i vestibylen ved siden av kaféen. Dette er en møteplass for pasienter, pårørende, brukere, besøkende og helsepersonell.

Mer informasjon om Helsetorget

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Koronavirus - informasjon

Informasjon om hva du gjør hvis du har time i sykehuset, er fødende, pårørende, jobber i sykehuset, rekvirenter av pasienttransport og informasjon til media er samlet på én side.

Du finner også lenker til kommunenes hjemmesider hvor du finner informasjon om hva som gjelder i din kommune og telefonnummer du kan ringe hvis du har spørsmål om smitte, testing og karantene.

Det er viktig at du ikke ringer 113 eller legevakten på 116 117 for slike spørsmål.

Du kan også ringe informasjonstelefonen til Folkehelseinstituttet på 815 55 015 eller gå inn på Folkehelseinstittuet sine hjemmesider - fhi.no

Her finner du sykehuset sin informasjon om koronavirus 

Siden blir oppdatert fortløpende.

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Mattilbud

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Parkering

Pasienthotell/overnatting

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Pasientjournal

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk for tilgang til internett.

For å få tilgang til vårt nettverk må du logge inn. 

Du får tildelt bruker og passord slik:

  • Velg nettverk: SykehusGjest
  • Åpne nettleseren
  • Du får opp et påloggingsbilde hvor du velger "Har du ikke bruker?", i stedet for å angi brukernavn og passord
  • I registreringsbildet som kommer opp fyller du ut fornavn, etternavn og ditt mobilnummer - velg "Registrer"
  • Du får en SMS til din mobil med din påloggingsinformasjon
  • Du kan benytte påloggingsinformasjonen fra SMSen på flere enheter, så som mobil, nettbrett og PC

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

 

Fant du det du lette etter?