Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)

Behandlingsprogram, DPS Nordre Østfold, seksjon Moss

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til impulsiv atferd, uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppleve stor følelsesmessig belastning og kan reagere med selvskading, eller trusler om selvskading. Trusler og sinne kan være rette mot andre. Mange strever med eget selvbilde, mål og indre verdier. Mange kan også oppleve en kronisk tomhetsfølelse. 

Innledning

Innen psykisk helsevern er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ganske vanlig.

Prognose:
Ved hjelp av behandling kan de mest fremtredende symptomene reduseres. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en lidelse som ofte fører til vansker med nære forhold og på områder som arbeid, bolig og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte et ledd i behandlingen.

Noen personlighetstrekk, som impulsivitet, kan avta med alderen, også uten behandling.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise.

Ved akutt, alvorlige forverring kontakter du fastlege eller legevakt.

I Østfold har vi et ambulant team ved alle distriktspsykiatriske sentere (DPS) som tar i mot pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp fra fastlege, legevakt, somatiske avdelinger og døgnseksjoner ved DPS.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

• Ved betydelige problemer med emosjonsregulering, langvarige relasjonsproblemer, alvorlig selvskading og/eller selvmordsproblematikk, ofte resultert i betydelig funksjonsnedsettelse, er det relevant å henvise til DPS poliklinikk for en grundig utredning med henblikk på emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

• Det finnes enkle kartleggingsverktøy som kan benyttes for å gi indikasjon på om det dreier seg om personlighetsforstyrrelse. Et godt utprøvd instrument for selvutfylling er IOWA (Iowa PersonalityDisorder Screening). En skåring på over 4 ja‐svar kan tyde på personlighetsforstyrrelse.

• Ved kjent emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) kan man henvise til vurdering av behandlingstiltak. Både dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) er anerkjente metoder for behandling av EUPF.

• Innledningsvis til behandling med DBT og MBT vil det gjennomføres vurderings- og kartleggingssamtaler med pasienten. Hvis utfallet blir at behandlingstilbudet av ulike årsaker ikke passer, vil henvisningen og nye opplysninger bli vurdert med tanke på annen behandling/behandlingsnivå/anbefaling om videre oppfølging.

• Som fastlege og henviser skal du ha skriftlig tilbakemelding om utfallet av rettighetsvurderinger, og andre vurderinger som gjøres. Et samarbeid rundt pasient gjennom et lengre behandlingsforløp er alltid ønskelig.

Se fastlegeportalen.no for hva en henvisning til DPS i Sykehuset Østfold skal inneholde

1. Utredning

For å få avklart diagnosen og vurdert hvilken behandling som passer for deg skal du på samtale på sykehuset. Vi snakker med deg om hvordan du opplever egne problemer, og bruker et intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre temaer for samtalen kan være oppveksten din, tidligere sykdomserfaringer, eventuell bruk av rusmidler, aktivitet og arbeidsliv. Hvis du har barn snakker vi om det, og vi kan også ha en samtale med barna dine hvis det er behov for det. Samtalen varer ca.45 minutter.

Utredningen kan bestå av fra 1-5 konsultasjoner.

Vurderingen gjøres ut i fra opplysninger som kommer fram i samtale med deg, opplysninger fra henviser og pårørende, og spesialistens observasjoner. Utredningen avsluttes med en eventuell diagnose, og informasjon om behandlingsmuligheter.

2. Behandling

Behandlingsmodeller som dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) har dokumentert effekt på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Begge metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Hva slags type behandling vi anbefaler avgjøres av hvilke symptomer som dominerer og hvordan du fungerer i det daglige.

Begge behandlingsformene tar tid og krever at du har endringsvilje og er motivert.

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapiform som fokuserer på å finne en balanse mellom det å akseptere de sterke og vanskelige følelsene, og det å forandre seg. Du lærer mindfulness som skal hjelpe deg å akseptere og tolerere følelser ved å forholde deg til dem på en åpen og ikke-dømmende måte. Vi trener også på å sette grenser, å regulere følelser, sette navn på følelser og å takle stress.

Målet med terapien er at du skal klare å tenke klart i situasjoner der du føler deg overveldet, i stedet for å bruke uhensiktsmessige mestringsstrategier.

DBT brukes ofte hvis man har alvorlig selvskadings- eller selvmordsproblematikk.

1. Før

Før behandling med dialektisk atferdsterapi skal du til vurderings- og kartleggingssamtaler. Der gjøres en vurdering av om denne behandlingen er egnet for deg. Temaer som tas opp i samtalen er motivasjon, praktiske hindre for å møte opp, hvilke symptomer du har og grad av funksjonssvikt.

2. Under

Behandlingen foregår både i grupper og individuelt. Mange pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har problemer med selvskading og selvmordstanker. I behandlingen jobber vi med følelsesregulering, oppmerksomhet, relasjoner og å «holde ut» når du har det vanskelig.

Vanligvis har man 1 time individuell terapi og 2 timer med gruppeterapi i uken.

Mellom timene kan du avtale telefonkonsultasjoner hvis det er behov for det.

Du må regne med å bruke ca. ett år på å gjennomføre denne behandlingen.

3. Etter

Når den planlagte terapien er gjennomført, vil vi snakke med deg om behovet for videre behandling eller oppfølging.

Hvis det er behov for det samarbeider vi med andre om oppfølgingen, for eksempel kommunehelsetjenesten og NAV.

Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling

Telefon
Sentralbord 08600
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum

Mentaliseringsbasert terapi (MBT)

Mentaliseringsbasert terapi (MBT)

Mentalisering er evnen til å forstå egne og andres tanker og følelser, og hva som skjer i forhold mellom mennesker. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre. Målet med behandlingen er å øke forståelsen for seg selv og andre, regulere egne følelser bedre og at man skal lykkes bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.

1. Før

Før behandling med mentaliseringsbasert terapi skal du til vurderings- og kartleggingssamtaler. Der gjøres en vurdering av om denne behandlingen er egnet for deg. Temaer som tas opp i samtalen er blant annet motivasjon, praktiske hindre for å møte opp og hvilke symptomer du har.

Hvis MTB vurderes som egnet for deg utarbeider vi en behandlingsplan sammen med deg. Individuell plan og/eller kriseplan utarbeides ved behov. Hvis det er behov for det samarbeider vi også med kommune, NAV eller andre aktuelle aktører.

2. Under

MBT kombinasjonsterapi

Behandlingen er såkalt kombinasjonsterapi. Det betyr at den består av samtaleterapi både i gruppe og individuelt. Gruppeterapien foregår ukentlig og varer i 1,5 timer. Den individuelle terapien foregår ukentlig det første året, og reduseres deretter gradvis til hver annen uke, hver måned og deretter sjeldnere mot slutten.

Det er plass til totalt 8 personer i behandlingstilbudet.
Vanlig behandlingstid er 18 måneder.

MBT psykoedukativ gruppe

Med jevne mellomrom holdes det undervisning om det å leve med en personlighetsforstyrrelse. Vi går blant annet gjennom følelser og følelsesregulering, mentalisering og mentaliseringssvikt og betydningen av tilknytning. Det er lagt opp til aktiv deltagelse fra pasientene.
Gruppen går over 12 ganger og har plass til totalt 15 personer. Den psykoedukative gruppen inngår som del i MBT kombinasjonsterapien, men kan også følges som enkeltstående behandlingstilbud. 

3. Etter

For pasienter som deltar i MBT kombinasjonsbehandlingen møtes pasient og terapeuter til en avsluttende samtale.

For pasienter som kun deltar i MBT psykoedukativ gruppe avsluttes tilbudet siste gruppetime.

Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling

Telefon
Sentralbord 08600
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum


Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå poliklinisk, men ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på DPS døgnavdeling eller akuttpsykiatrisk avdeling være nødvendig. Dette vurderes i samråd med behandleren din.

3. Oppfølging

Når behandlingen avsluttes er det fastlegen som følger deg opp videre. Fastlegen har blitt orientert om behandlingen, utredningsresultater og anbefalinger om videre oppfølging. Når du avslutter behandlingen ved DPS får fastlegen en sluttrapport (epikrise) innen 1 uke. Det kan også være hensiktsmessig at andre samarbeidsinstanser får kopi av epikrisen.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser og begrensninger.

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få tilbud om individuell plan.

Pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med pasienten, kan være aktuelt og en del av tilbudet.

Barn som er pårørende er ofte i en ekstra sårbar situasjon, og kan ha et stort behov for informasjon. I Sykehuset Østfold har alt helsepersonell som behandler foreldre et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon, i samtale med pasienten finne ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gi informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide med foreldre om samtaler med barn, hvor barna kan få informasjon som er tilpasset barnets alder og behov.

Kontakt

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.