Diagnose
Fødsel og barsel
Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.
Samspill og samarbeid mellom deg, barnet og fødselshjelperen er avgjørende for at fødselen skal gå normalt, og for at du skal sitte igjen med en positiv opplevelse.
Det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan fødselen vil oppleves, noe som kan gjøre tiden fram mot fødselen både spennende og litt skremmende for enkelte. Ikke alle opplever fødselen slik de hadde ventet. Noen kan få en dårligere opplevelse enn forventet mens andre opplever det motsatte.
Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. De vil gi deg informasjon og kan svare på de spørsmålene og tankene du har om fødselen.
Henvisning og vurdering
Du trenger ikke henvisning for å ta kontakt med sykehuset/fødeklinikken hvor du skal føde.
Når du mener at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelingen. Du får snakke med jordmor som gir deg råd og veiledning. Det er viktig for avdelingen å vite at du kommer, sånn at de kan planlegge og forberede mottakelsen.
Utredning
Du kan forberede deg på fødselen og på denne måten bidra til en god fødselsopplevelse. Skaff deg kunnskap og kjennskap til hva som skjer under en fødsel: Hva skjer med egen kropp og hva skjer med fosteret/barnet?
Tegn på at fødselen er i gang
De fleste fødslene starter spontant mellom 37. og 42. svangerskapsuke. Som oftest starter fødselen ved at livmoren begynner å trekke seg sammen og du får rier. Du kan også oppleve andre tegn på at fødselen er nært forestående.
Igangsetting av fødsel
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.
Igangsetting av fødselen (induksjon) gjøres alltid på bakgrunn av en grundig vurdering, og bare når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Kontakt med fødeavdeling på sykehus
Snakk med lege/jordmor på svangerskapskontrollene om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Du skal alltid ringe fødeavdelingen og melde i fra om at fødselen er i gang.
Behandling
Hva skjer under fødselen?
Fødselens start, forløp og hvordan kvinner opplever fødselen er veldig individuelt. En og samme kvinne kan også oppleve for eksempel første fødsel og andre fødsel veldig ulikt. Når fødselen er i gang, blir livmorhalsen endret som følge av fødselsriene. Den begynner å trekke seg til side og gi plass til at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.
Fødselskanalen består av:
- Bekkenet – den beinete delen av fødselskanalen
- Muskulaturen i bekkenet
- Skjeden - den myke delen av fødselskanalen
Bekkenet er formet som en trakt, og størrelsen er forskjellig i de ulike nivåene av bekkenet. Dette gjør at barnet må utføre en del dreininger og rotasjoner under fødselen for å kunne tilpasse seg og passere gjennom bekkenet.
Overvåkning av barnet under fødselen
Den viktigste informasjonen om hvordan barnet har det under fødselen, får jordmor ved å lytte til hjerteslagene/pulsen til barnet. Det er grunnen til at jordmor lytter på og teller hjerteslagene til barnet gjennom hele fødselen.
Fødselssmerter
Fødselssmerter kommer av at livmoren, som er en stor muskel, trekker seg sammen. Dette fører til trykk på muskler, sener og nerver. Smertene endrer seg både i styrke, varighet og hvor de sitter i løpet av fødselen. I starten er det som oftest noen minutter mellom hver ri, mens mot slutten kommer riene oftere og er mer smertefulle. Som oftest vil du ha pauser uten smerte, hvor du kan puste ut og lade opp til neste ri.
Når barnet passerer gjennom fødselskanalen, vil det trykke mot vev og nerver. Mot slutten av fødselen vil trykket fra barnet føre til trykk og spreng i skjeden og mot endetarmen, og dette vil føre til at du får en sterk trang til å trykke.
Hvordan fødselssmertene oppleves er veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Hver enkelt kvinne møter fødselen med sine forutsetninger, tidligere opplevelser, erfaringer og kulturelle bakgrunn – noe som kan ha betydning for hvordan fødselen og fødselssmertene oppleves.
Tilbudet om smertelindring kan variere, og ikke alle fødeavdelinger kan tilby alle former for smertelindring. Nedenfor finner du informasjon om ulike alternativer for smertelindring. Snakk med jordmor eller lege på svangerskapskontrollen om hvilke tilbud som finnes på avdelingen hvor du skal føde.
Lær mer om de ulike mulighetene for smertelindring. (Samvalgsverktøy fra helsenorge.no)
Ikke-medikamentell smertelindring under fødsel
Kroppen har sitt eget smertelindrende system. Når du har smerter, starter kroppen å produsere flere ulike smertelindrende stoff som likner på morfin, disse kalles endorfiner. Etter hvert som riene øker i styrke og hyppighet, øker også kroppens produksjon av endorfiner. Utover den lindringen som du får av endorfinene, vil andre ikke-medikamentelle smertelindrende tiltak kunne ha god effekt.
Medikamentell smertelindring under fødsel
For noen kan fødselssmerten bli så intens at kvinnen trenger eller ønsker medikamentell smertelindring. Det kan også være medisinske årsaker til at slik smertelindring bør gis:
- Fødende med svangerskapsforgiftning
- Sykdom hos mor eller der man forventer at fødselen må avsluttes ved hjelp av keisersnitt, tang eller vakuum
Bruk av medikamentell smertelindring og valg av lindringsmetode, må alltid gjøres ut fra situasjonen til den fødende og barnet, hvor langt i fødselsforløpet kvinnen har kommet og hva som er tilgjengelig.
Fødsel ved hjelp av vakuum, tang eller keisersnitt
Det kan oppstå situasjoner under fødselens utdrivingsfase som gjør at legen må hjelpe deg med å få barnet ut ved å bruke vakuum, fødselstang eller keisersnitt.
Noen ganger lykkes det ikke å forløse barnet med vakuum eller tang. Da blir det gjennomført keisersnitt.
Fødselsrifter
Det jobbes kontinuerlig for å forebygge og redusere antall fødselsrifter. Hvordan området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen (perineum) beskyttes og støttes i det barnet blir født er viktig. En alvorlig fødselsrift (såkalt sphinkterrupturer grad 3 og 4) er definert som rift der deler av, eller hele, lukkemuskelen rundt endetarmen blir skadet.
Barnet er født – etterbyrdstiden
Barnet er født, men fødselen er ikke helt over enda. Morkaken og fosterhinnene skal også fødes. Vanligvis skjer dette kort tid etter at barnet er født eller i løpet av en times tid. Morkaken og fosterhinnene løsner da fra livmorveggen og faller ned mot skjeden. Når morkaken løsner, kan du kjenne en svak ri og det kan komme litt blod fra skjeden. Når morkaken har løsnet fra livmorveggen, trykker du den ut slik du gjorde da barnet skulle fødes. Dette kan være litt ubehagelig, men er ikke smertefullt.
Der morkaken var festet i livmorveggen, blir det en sårflate som gjør at du får en menstruasjonsliknende blødning. Etter fødselen undersøker også jordmor om det har kommet rifter i fødselskanalen. Dersom det har oppstått rifter som må sys, får du bedøvelse. Tråden som vi bruker til å sy med, løsner av seg selv og skal ikke fjernes.
Straks barnet er født, får du barnet ditt til deg. Etter fødselen søker barnet raskt etter brystet ditt. Det er viktig at du, partner/følgespersonen og barnet får tid til å være uforstyrret sammen. Dere trenger ro til å puste ut etter fødselsarbeidet og den store opplevelsen. Barnet trenger ro og deres fulle oppmerksomhet for å finne fram til brystet og sitt første måltid. Dette er en viktig tid som ikke bør forstyrres. Alle unødvendige oppgaver, støy og uro må unngås, dette gjelder også telefonbruk, besøk og unødvendig aktivitet på fødestuen.
Etter fødselen
Hvor lenge du blir på barselavdelingen etter en fødsel er individuelt, og tilpasses den enkeltes behov. Dersom du har tatt keisersnitt, ligger du vanligvis på barselavdelingen i 3–4 dager.
Jordmor undersøker barnet rett etter fødselen. I løpet av de første dagene etter fødselen blir barnet undersøkt av barnelege. Det er fint om en av foreldrene er til stede ved undersøkelsen.
I tillegg utfører vi en del andre undersøkelser på alle nyfødte barn:
Det er også vanlig å undersøke for gulsott og hofteleddsdysplasi ved mistanke.
Under barnelegeundersøkelsen kan du stille spørsmål og ta opp ting du mener er viktig at barnelegen kjenner til. Før du reiser hjem får du informasjon om hvor og hvem du kan ta kontakt med om du trenger veiledning, råd eller hjelp etter at du har reist fra sykehuset.
Målet for barselomsorgen er i størst mulig grad å legge til rette ut fra den enkelte kvinne, barn og familie sine behov, ressurser og situasjon.
Oppfølging
Barseltid
Barseltiden er tiden fra rett etter fødselen til kroppen er tilbake til før-gravid tilstand og ammingen er vel etablert (seks til åtte uker). For kvinner som ammer er det vanlig å bruke seks uker før ammingen er godt etablert.
Barseltiden handler mye om omstilling og nye rutiner. Det er en spennende og flott tid, men også en tid som kan oppleves som krevende og utfordrende. Det skjer stor endringer både i kroppen og i livssituasjonen etter en fødsel. De fysiske endringene er de fleste forberedt på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingninger, trøtthet og følelsen av ikke å være helt på høyde med den nye situasjonen. Opplevelse av mestring som foreldre tar ofte litt tid.
Ved tidlig hjemreise
Dersom du drar hjem fra sykehuset tidlig, det vil si 0-2 dager etter fødselen, er det viktig å være oppmerksom på enkelte tilstander som kan oppstå hos barnet.
Dersom en av disse tilstandene oppstår i løpet av de første dagene etter hjemreise fra sykehuset, tar du kontakt med barselavdelingen. Skjer det senere, tar du kontakt med helsestasjonen, fastlegen eller legevakt.
Gode råd til nybakte foreldre
For at barseltiden skal bli en god tid for deg som har født og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg selv. Å legge til rette for og gi den nybakte moren tid og mulighet til egenomsorg, hvile, ro og avlastning fra hverdagens gjøremål er en god investering for familien.
Stell og bading av den nyfødte
Vask barnet med lunket vann som måler ca. 37 grader. Du kan bruke en myk klut eller bare hendene dine. Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, og et godt alternativ til bad er en grundig kroppsvask daglig. Vask underlivet til jentebabyer først fremme og deretter bakover. Vask bare innenfor kjønnsleppene dersom det er tilgriset med avføring. På guttebabyer er det ikke nødvendig å trekke forhuden tilbake for å holde det rent.
Nyfødte barn fra topp til tå
På sykehuset er det barnepleiere, jordmødre og leger som kan hjelpe deg. Etter at du har reist hjem er det helsesykepleier, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har født.
Kontakt
Sykehuset Østfold Kalnes
Føde-barsel
Ventetid: Ikke oppdatert
Ventetid: Ikke oppdatert
Kontakt Føde-barselOppmøtested
3. etasje (Følg grå farge)
Sykehuset Østfold Kalnes
Kalnesveien 300
1714 Grålum