HELSENORGE
Føde-barsel

Fødsel og barsel

Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.

Ventetider

Innledning

 Klikk her for å  får informasjon om avdelingen føde-barsel på Kalnes.

Samspill og samarbeid mellom deg, barnet og fødselshjelperen er avgjørende for at fødselen skal gå normalt, og for at du skal sitte igjen med en positiv opplevelse.

Det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan fødselen vil oppleves, noe som kan gjøre tiden fram mot fødselen både spennende og litt skremmende for enkelte. Ikke alle opplever fødselen slik de hadde ventet. Noen kan få en dårligere opplevelse enn forventet mens andre opplever det motsatte.
 
Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. De vil gi deg informasjon og kan svare på de spørsmålene og tankene du har om fødselen.

Henvisning og vurdering

Du trenger ikke henvisning for å ta kontakt med sykehuset/fødeklinikken hvor du skal føde.

Når du mener at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelingen. Du får snakke med jordmor som gir deg råd og veiledning. Det er viktig for avdelingen å vite at du kommer, sånn at de kan planlegge og forberede mottakelsen.

Utredning

Du kan forberede deg på fødselen og på denne måten bidra til en god fødselsopplevelse. Skaff deg kunnskap og kjennskap til hva som skjer under en fødsel: Hva skjer med egen kropp og hva skjer med fosteret/barnet?

Kunnskap

Vi råder deg til å være selektiv med tanke på hva slags informasjon du velger å legge vekt på. Ikke all tilgjengelig informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen din eller jordmor som følger deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lest eller hørt.

Kom i form

Fødselen er en krevende fysisk prosess. Du vil takle fødselen bedre om du er i god fysisk form. Dersom du ikke har mosjonert eller trent før du ble gravid, bør du begynne å gå tur jevnlig eller trene slik at kondisjonen blir bedre og muskelkraften øker fram mot fødselen. Det er aldri for sent å begynne, men jo før du begynner - jo bedre er det.

Kontakt og forberedelser

  • Finn ut av hvor du skal ringe når fødselen starter.
  • Er det noe som personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tiden etterpå, er det viktig at du er åpen om dette. Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt.
  • Om du har spesielle tanker om fødselen din, ønsker eller behov, kan det være fint å skrive dette ned og ta det med til sykehuset når du skal føde.
  • Det er viktig å være åpen for at fødselen kan bli annerledes enn du har sett for deg. Alle fødsler er unike, enten du skal føde for første gang eller du har født tidligere.

Tegn på at fødselen er i gang

De fleste fødslene starter spontant mellom 37. og 42. svangerskapsuke. Som oftest starter fødselen ved at livmoren begynner å trekke seg sammen og du får rier. Du kan også oppleve andre tegn på at fødselen er nært forestående.

Fødselsrier

  • Fødselsrier er smertefulle sammentrekninger av livmoren som kommer oftere enn hvert 10. minutt, og som varer i 45-60 sekunder.
  • Riene kommer som oftest med flere minutters mellomrom og er kortvarige i starten, for så å øke i hyppighet, varighet og intensitet. De fleste kjenner smerten i nedre del av magen og/eller korsryggen.
  • Ta kontakt med sykehuset når du mener at riene er etablert eller kommer hvert 5.-6. minutt.
  • Dersom du har lang vei til sykehuset, har født raskt tidligere, hatt komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler - eller om du er usikker - ta kontakt når riene starter.

Kynnere

Mot slutten av svangerskapet vil alle få sammentrekninger i livmoren, såkalte kynnere (Braxton Hicks kontraksjonar). Dette er ikke det samme som fødselsrier. Særlig kvinner som har født tidligere kan ha en del kynnere, og opplever at det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og fødselsrier.

Kynnere kan komme regelmessig, være ubehagelige og utløses særlig ved aktivitet. Det roer seg om du senker aktivitetsnivået. Disse sammentrekningene forbereder kropper til fødselen, og er en viktig del av fødselsprosessen.

Magesmerter

Dersom du får akutte magesmerter, bør du kontakte sykehuset.

Vannet går

Dersom fostervannet begynner å renne, kan dette være det første tegnet på at fødselen er i gang. Om hullet i fosterhinnene er stort, renner det rikelig med blank væske fra skjeden. Om hullet i fosterhinnene er lite, vil det bare komme ut en liten mengde fostervann. Mange opplever dette som at de er fuktige nedentil.

Uavhengig av mengde fostervann, skal du alltid ta kontakt med sykehuset eller lege/jordmor om du kjenner at du lekker og det ikke er urin eller utflod.

Etter at fostervannet har gått, vil det ofte komme rier også, men hos noe kan det gå mange timer før riene starter.

Les mer om når fostervannet går på helsenorge.no

Blødning

Blodblandet utflod er ofte et tegn på at fødselen er i gang. Etter hvert som mormunnen/livmorhalsen åpner seg, vil det alltid komme blodspor, blodblandet utflod eller en sparsom blødning.

Dersom du blør mye, ta kontakt med sykehuset.

Igangsetting av fødsel

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Igangsetting av fødselen (induksjon) gjøres alltid på bakgrunn av en grundig vurdering, og bare når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Les mer om Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

  1. Før

    Terminkontroll (uke 41-kontroll)

    Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er cirka 4 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd.

    Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

    Hva skjer under terminkontrollen?

    Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

    Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

    • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
    • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
    • Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.

    De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

    Overtidskontroll (> 42 uker)

    Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

    Hva skjer på overtidskontrollen?

    På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

    Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

    Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i gang tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse på sykehus bli vurdert.

    Det er vanlig at ballongen blir liggende i ca. ett døgn. Legen vil vurdere hvor lenge ballongen bør ligge inne hos deg, og vil informere deg om dette. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin kan bli gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

    Hva skjer under behandlingen?Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye dose med prostaglandin blir gitt. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

    Ved stikkpille/kapsel som blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen/kapselen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

    Hvor lenge varer behandlingen?Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.Det blir gitt ny dose med prostaglandin hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange doser som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i gang tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Hva skjer under behandlingen?Jordmoren legger inn venekanyle i en av blodårene oppå hånden din. Venekanyle er et tynt plastrør som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

    Via venekanylen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

    Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervannetNår fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

  3. Etter

    Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

    Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

    Om fødselen ikke starter

    Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

Gå til Igangsetting av fødsel

 

Kontakt med fødeavdeling på sykehus

Snakk med lege/jordmor på svangerskapskontrollene om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Du skal alltid ringe fødeavdelingen og melde i fra om at fødselen er i gang.

Jordmor på fødetelefon. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus
 

Innleggelse på fødeavdeling

Mange sykehus har en egen innleggingstelefon for fødende som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og sammen med deg planlegger de hva som skal skje videre. Merk at slike innleggingstelefoner kun er for akutte problemstillinger. Du kan ikke bruke denne tjenesten til generell rådgivning vedrørende svangerskap eller fødsel. For generell rådgivning kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Er du usikker på om alt er bra med barnet?

Når fødselen nærmer seg og det er mindre plass i livmoren, kan du kjenne spark og bevegelser på en annen måte enn tidligere i svangerskapet. Men barnet beveger seg hele tiden bortsett fra de korte periodene når det sover, så du skal kjenne bevegelser gjennom hele dagen. Det er viktig at du merker deg bevegelsesmønsteret til ditt barn.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikke kjenner de vanlige sparkene og bevegelsene, bør du kontakte fastlege eller jordmor.

Dersom det oppstår en situasjon som gjør at du er særlig urolig, og du ikke får kontakt med fastlege eller jordmor, ta direkte kontakt med fødeavdelingen. Det gjelder også dersom det er natt, helg eller høytid.

Forverring av tilstand og symptomer

Dersom du har vært i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling og tilstanden din endrer seg – må du ta kontakt igjen.

Dersom du har en sykdom eller det har oppstått komplikasjoner i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelingen dersom det blir en forverring eller du får nye symptomer som kan være relatert til dette.

Hva skal jeg ha med meg på sykehuset?

Ha alltid med deg:

  • Helsekort for gravide
  • Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
  • Ultralydbeskrivelsen
  • Andre prøver eller undersøkelsessvar
  • Andre papirer relatert til dette eller tidligere svangerskap eller fødsler
  • Faste medisiner dersom du bruker medisiner. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde/barselavdelingen får du det meste som du trenger til deg og barnet. Hva du ønsker å ha med deg til fødeavdelingen er derfor veldig individuelt, men det kan være greit å ha med seg:

  • Mat og snacks
  • Toalettsaker
  • Flere skift truser
  • Innesko
  • Morgenkåpe og/eller joggedress
  • Løse og lette klær til oppholdet på barselavdelingen. Ikke ta med klær som strammer.
  • Amme-BH

Andre ting som kan være aktuelt å ha med:

Musikk kan ha en avslappende, beroligende og smertelindrende effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det være en god idé å ta med musikk til fødselen.

Fotoapparat/videokamera. Du bestemmer om det skal fotograferes/filmes – og hva som eventuelt skal fotograferes/filmes under fødselen. Dette bør være tenkt gjennom og snakket om med den som skal være med under fødselen.

Ønskebrev. Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom deg, følgeperson og fødselshjelperne. For at du skal få best mulig hjelp, er det viktig at ønsker, tanker og spørsmål om fødselen blir formidlet til de som skal hjelpe deg. For noen kan det være til hjelp å skrive dette ned før de kommer til fødeavdelingen.

Hva skjer når du kommer til avdelingen?

Når du kommer til fødeavdelingen, vil årsaken til at du kommer være avgjørende for hva slags undersøkelser, oppfølging og behandling du får. Undersøkelsene blir som en utvidet svangerskapskontroll, og vi kontrollerer:

  • Magen din for å finne barnet sitt leie, hvor stort barnet er - og for å kontrollere rier

  • Fosterlyd

  • Fostervann (om vannet har gått)
  • Vaginal undersøkelse for å kjenne hvor langt ned i bekkenet barnet har kommet, og om riene har fått livmorhalsen/mormunnen til å åpne seg
  • Blodtrykk
  • Eventuelt urinprøve
  • Puls og temperatur

Om du har vært plaget med treg mage i tiden før fødselen, kan du få tilbud om å tømme tarmen (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege gjennomføre flere undersøkelser dersom det viser seg å være nødvendig – for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du forteller, hvordan du har det og de undersøkelsene som blir gjort, planlegges den videre oppfølgingen.

Behandling

Hva skjer under fødselen?

Fødselens start, forløp og hvordan kvinner opplever fødselen er veldig individuelt. En og samme kvinne kan også oppleve for eksempel første fødsel og andre fødsel veldig ulikt. Når fødselen er i gang, blir livmorhalsen endret som følge av fødselsriene. Den begynner å trekke seg til side og gi plass til at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Fødselskanalen består av:

  • Bekkenet – den beinete delen av fødselskanalen
  • Muskulaturen i bekkenet
  • Skjeden - den myke delen av fødselskanalen

Bekkenet er formet som en trakt, og størrelsen er forskjellig i de ulike nivåene av bekkenet. Dette gjør at barnet må utføre en del dreininger og rotasjoner under fødselen for å kunne tilpasse seg og passere gjennom bekkenet.

Jordmor undersøker gravid kvinne.Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus
 

Overvåkning av barnet under fødselen

Den viktigste informasjonen om hvordan barnet har det under fødselen, får jordmor ved å lytte til hjerteslagene/pulsen til barnet. Det er grunnen til at jordmor lytter på og teller hjerteslagene til barnet gjennom hele fødselen.

Les mer om Overvåking av barn i mors mage

Overvåking av barn i mors mage

Fødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.

Fødselen er viktig for å forberede barnet på livet utenfor livmoren. Trykket og presset mot barnet fra riene og under passasjen gjennom fødselskanalen, er viktig for det som skjer med barnet i overgangen fra livet i magen til livet utenfor.

  1. Før

    Fosterbevegelser og spark

    Etter svangerskapsuke 18 vil de fleste gravide daglig kjenne bevegelser og spark fra fosteret. Du lærer deg etter hvert barnets rytme og aktivitetsmønster. Noen barn er mer aktive deler av dagen, andre reagerer med spark og aktivitet ved høye lyder eller når du er i aktivitet, nettopp har spist og liknende. Fra svangerskapsuke 28 skal du kjenne bevegelse/spark minst 10 ganger daglig.

    Etter hvert som magen vokser og det blir mindre plass til bevegelse i livmoren, kjenner du barnets aktivitet på en annen måte enn tidlig i svangerskapet. Du skal likevel regelmessig merke at barnet er i aktivitet.

    Vær oppmerksom

    Er du usikker på om du har kjent aktivitet på en stund, så kan du prøve å framkalle bevegelse/spark. Gjør noe som du vet pleier å vekke barnet; sett på musikk, drikk noe søtt og kaldt eller liknende. Kjenn etter hvilken respons du får. Får du gode spark og bevegelser, er det en tilbakemelding om at barnet har det bra.

    Dersom du ikke får ønsket respons, ta kontakt med jordmor, lege eller fødeavdelingen for å få en ekstra vurdering og eventuelt kontroll.

  2. Under

    Jordmor eller lege kan på ulike måter følge med på hvordan barnet har det før og under fødselen. I hvilken grad fosteret overvåkes under fødselen, vurderes ut i fra hvordan svangerskapet ditt har vært; om du og barnet er friske og alt ligger til rette for en normal fødsel eller om det er faktorer hos deg eller barnet som krever mer overvåkning.

    Jordmorstetoskop

    Jordmorstetoskop er et hult trerør som plasseres på magen din, rett over det området hvor hjerteslagene til barnet kan høres best. Ved hjelp av jordmorstetoskop kan jordmor eller lege lytte på barnets hjertefrekvens/puls. Barnets hjertefrekvens omtales som fosterlyden under fødselen. Fosterlyden blir angitt i frekvens og regelmessighet. Normalt vil fosterlyden variere mellom 110 – 150 slag per minutt.

    Fosterlyd sammen med informasjon om fostervannet (når det har gått) og barnets aktivitet, gir viktig informasjon om hvordan barnet har det og hvordan barnet takler fødselen.

    Jordmor lytter på fosterlyden gjennom hele fødselsforløpet. Mot slutten av fødselen, når barnet passerer den trangeste delen av fødselskanalen, lytter jordmor oftere på fosterlyden enn tidlig i fødselsforløpet. Den siste delen av fødselen er den mest anstrengende for barnet.

    Doppler-apparat

    Doppler er et elektronisk apparat som brukes til å lytte på barnets hjertefrekvens/puls, på samme måte som et jordmorstetoskop. Forskjellen er at Doppler er et elektronisk apparat med høytaler som gjør at fosterlyden kan høres av alle i rommet.

    Om jordmor eller lege er usikker eller finner tegn på at barnet ikke har det optimalt, blir barnet overvåket over tid, eventuelt kontinuerlig gjennom hele fødselen.

    CTG (carditokografi)

    CTG er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag. Ved hjelp av denne overvåkningen kartlegges barnets hjerteslag og hvor ofte riene kommer. Dette gir et godt bilde av hvordan barnet har det, og hvilke ressurser det har til å takle fødselen.

    Ved CTG-overvåkning blir to elektroder plassert på magen din og festet med elastiske bånd. Den ene registrerer hjertefrekvensen til barnet, den andre registrerer riene. Både hjertefrekvens og riene som registreres, vises på et display på CTG-apparatet – og registreringen kan skrives ut.

    Barnets spark eller bevegelser kan også registreres, enten av apparatet eller ved at du trykker på en knapp hver gang du kjenner aktivitet hos barnet.

    Dersom barnet viser tegn på stress eller har få ressurser til å takle fødselen (for eksempel dersom det har vært komplikasjoner i svangerskapet eller ved sykdom hos mor eller barn), så blir barnet overvåket kontinuerlig. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

    For å få en mer nøyaktig og sikker overvåkning, kan det bli aktuelt å feste en elektrode direkte på barnet. Jordmor eller lege vil i slike tilfeller feste elektroden i huden på barnet under en vaginalundersøkelse. Barnet kjenner dette som et lite stikk.

    STAN-fosterovervåkning

    Metoden er utviklet for å oppdage barn som blir utsatt for surstoffmangel i hjertemuskelen under fødselen. Denne metoden gir mer informasjon om barnets tilstand enn CTG alene.

    Mens CTG er registrering av fosterets hjertefrekvens, inneholder STAN-analysen informasjon om den delen av fosterets EKG som forandrer seg under surstoffmangel. Denne delen av EKG heter ST, og derfor heter overvåkningen STAN (ST-ANalyse).

    Når du er i aktiv fødsel og det er aktuelt å overvåke med STAN, festes en elektrode i huden på barnets hode (barnets rumpe ved seteleie) etter at fosterhinnen er brutt. En plaster-lignende elektrode vil også festes på låret ditt. For ri-registrering må man ha et belte over magen. Alt blir tilkoblet et STAN-apparat, og registreringen analyseres av jordmor eller lege.

  3. Etter

    Jordmor eller lege informerer deg fortløpende om barnets tilstand. Når barnet er født tas det i enkelte tilfeller blodprøve fra navlestrengen. Denne blodprøven analyseres fordi den kan gi indikasjon på om barnet har vært utsatt for surstoffmangel under fødselen.

Gå til Overvåking av barn i mors mage

Fødselens ulike stadier

Fødselen deles inn i tre stadier; åpningstid, utdrivingstid og etterbyrdstid. Åpningstiden er den lengste fasen. Utdrivingstiden varer vanligvis fra omlag en halv time til en time, og etterbyrdtiden varer fra noen minutter til ca. en time.

Det er flere faktorer som har betydning for hvor lang tid fødselen tar:

  • Om du har født tidligere eller ikke. Den første fødselen tar som oftest lengst tid.
  • Hvor ofte og hvor effektive riene har mye å si for fødselsarbeidet. Regelmessige og effektive rier er helt avgjørende for at fødselsprosessen skal gå framover; barnet blir presset nedover i bekkenet og livmorhalsen/mormunnen åpner seg.
  • Fødselen til førstegangsfødende varer som oftest mellom 4 og 16 timer. Hos de som har født tidligere vil fødselen som oftest vare fra 2 til 11 timer. Tiden det tar vil imidlertid variere mye fra kvinne til kvinne – og fra fødsel til fødsel.

Fødselens åpningsfase

Den første delen av fødselen blir kalt åpningsfasen. I denne fasen skal livmorhalsen/mormunnen trekke seg til siden og åpne seg for å gi plass til at barnet kan passere ned i skjeden og bli født.

Åpningen på livmorhalsen/mormunnen går fra å være lukket til 10 centimeter (full åpning). Først når livmorhalsen/mormunnen er helt åpen, kan barnet bli født.

Etter hvert som mormunnen åpner seg, vil det komme en del blodblandet utflod, såkalt tegnblødning. Dette er et tegn på at mormunnen blir påvirket av riene og presset fra barnehodet. Fostervannet kan gå i alle faser av fødselen, men som oftest skjer det i den aktive fasen av åpningstiden.

Latensfasen - første del av åpningstidenDen første delen av åpningstiden, latensfasen, er den lengste fasen av fødselen. Denne fasen starter fra du får regelmessige rier med mindre enn 10 minutters intervall. Riene begynner som oftest med lang tid mellom hver ri. Etter hvert øker riene gradvis i styrke og kommer med kortere mellomrom. Når mormunnen har åpnet seg til ca. 4-5 centimeter går fødselen over i den aktive fasen. Riene blir mer effektive og mormunnen åpner seg raskere.

Undersøkelser

Jordmor kontrollerer fremgangen i fødselen ved å kjenne på magen din hvordan riene er. Jordmor kontrollerer også hvor stor åpningen i mormunnen er, og hvordan barnet ligger i fødselskanalen ved en underlivsundersøkelse. Det er ikke uvanlig å foreta slike undersøkelser flere ganger i løpet av fødselen, og du vil bli informert om det underveis. Du blir også orientert om utviklingen og fremgangen i fødselsarbeidet.

Aktivitet og hvile under fødselen (video)

I åpningsfasen av fødselen er det viktig at du veksler mellom aktivitet og hvile. Bevegelse og aktivitet hjelper barnet med å rotere og passere gjennom bekkenet. De fleste opplever også at riene er mindre smertefulle om de er i aktivitet enn om de ligger rolig i en seng. Jordmor vil hjelpe deg med å veksle mellom gode hvilestillinger og å være i aktivitet.

I åpningstiden hjelper jordmor deg med å finne stillinger som bidrar til å få barnet ditt til å komme seg nedover i bekkenet/fødselskanalen. I denne fasen er det viktig at du bruker tyngdekraften og er i bevegelse samtidig som du er avslappet i kroppen.

Se video med ulike stillinger for hvile og aktivitet:

 

Fødselsarbeid krever mye energi. Du bør derfor drikke og spise lette måltider. Du får tilbud om mat og drikke.

Fødsel – utdrivingsfasen

Hver ri blir nå brukt til å trykke ut barnet. Sammen med kraften fra riene, trykker du barnet ri for ri ned i skjeden og ut. Du må finne fødestillinger som gjør at du greier å trykke når du har rier, og hvile mellom riene. Det er ofte gunstig å variere mellom ulike fødestillinger i denne fasen av fødselen. Det kan hjelpe barnet å rotere og trenge nedover i bekkenet. Jordmor hjelper deg med å finne fødestillinger som er gode for deg og som er gunstig for at fødselen skal gå fremover. 

Jordmor forteller deg hvordan du bør trykke i det barnets hode blir født. Du og jordmor må samarbeide slik at selve fødselen skjer så skånsomt som mulig for barnet, for å skåne vevet ditt og for å forebygge rifter. Jordmor støtter vevet mellom skjeden og endetarmen (perineum) når barnets hode og kropp blir født.

Fødestillinger (video)

I videoen under viser vi flere ulike fødestillinger, i tillegg til at vi forklarer hvorfor de kan være gode:

 

Jordmor vil veilede deg i hvordan du bør trykke når barnets hode blir født. Du og jordmor må da samarbeide, slik at selve fødselen kan gå så skånsomt som mulig for barnet og for å forebygge rifter i vevet ditt.

Fødselssmerter

Fødselssmerter kommer av at livmoren, som er en stor muskel, trekker seg sammen. Dette fører til trykk på muskler, sener og nerver. Smertene endrer seg både i styrke, varighet og hvor de sitter i løpet av fødselen. I starten er det som oftest noen minutter mellom hver ri, mens mot slutten kommer riene oftere og er mer smertefulle. Som oftest vil du ha pauser uten smerte, hvor du kan puste ut og lade opp til neste ri.

Når barnet passerer gjennom fødselskanalen, vil det trykke mot vev og nerver. Mot slutten av fødselen vil trykket fra barnet føre til trykk og spreng i skjeden og mot endetarmen, og dette vil føre til at du får en sterk trang til å trykke.

Hvordan fødselssmertene oppleves er veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Hver enkelt kvinne møter fødselen med sine forutsetninger, tidligere opplevelser, erfaringer og kulturelle bakgrunn – noe som kan ha betydning for hvordan fødselen og fødselssmertene oppleves.

Tilbudet om smertelindring kan variere, og ikke alle fødeavdelinger kan tilby alle former for smertelindring. Nedenfor finner du informasjon om ulike alternativer for smertelindring. Snakk med jordmor eller lege på svangerskapskontrollen om hvilke tilbud som finnes på avdelingen hvor du skal føde. 

Lær mer om de ulike mulighetene for smertelindring. (Samvalgsverktøy fra helsenorge.no)

Ikke-medikamentell smertelindring under fødsel

Kroppen har sitt eget smertelindrende system. Når du har smerter, starter kroppen å produsere flere ulike smertelindrende stoff som likner på morfin, disse kalles endorfiner. Etter hvert som riene øker i styrke og hyppighet, øker også kroppens produksjon av endorfiner. Utover den lindringen som du får av endorfinene, vil andre ikke-medikamentelle smertelindrende tiltak kunne ha god effekt.

Pust og avspenning

Når man kjenner smerte og ubehag er det mange som på refleks strammer alle muskler og holder pusten. Men når man er anspent og puster overfladisk og anstrengt, vil dette forsterke smerteopplevelsen. Men andre ord er riktig pusteteknikk og avspenning viktig under en fødsel.

Dersom du er veldig anspent og puster overfladisk, hjelper jordmor deg med å bruke puste- og avspenningsteknikker. Dette er lettere å få til om du har «øvd» litt på forhånd. Det kan være en fordel å øve på slike teknikker mot slutten av svangerskapet. Jordmor kan gi råd og veiledning om dette på svangerskapskontrollene. På flere fødselsforberedende kurs er det stort fokus på puste- og avspenningsteknikker som du kan bruke under fødselen.

Bevegelse og hvile (video)

Under fødselen er det viktig å finne en balanse mellom bevegelse og hvile. Å ligge passivt i sengen er ikke gunstig verken for fødselsprosessen eller hvordan smerteopplevelsen blir. Om det ikke er årsaker til at du ikke kan være i bevegelse eller stå oppreist, er det derfor best om du veksler mellom å være oppreist, i bevegelse og tar pauser i en stol eller seng.

Videoen viser stillinger og aktiviteter som hjelper barnet nedover i bekkenet, men vil også kunne hjelpe deg til å møte riene, puste og finne gode stillinger for avspenning og hvile:

 

Massasje

Massasje over det smertefulle området har god smertelindrende effekt for mange. Virkningen er todelt; lindring og avledning. Smertesignaler blokkeres eller avledes ved berøring og massasje, og da kjenner du mindre smerte. Massasje kan utføres på ulike måter – fra lett stryking, dyp gnidning til kontinuerlige trykk. Det er viktig å si i fra om hvordan du ønsker å bli massert.

Varme/kalde omslag og varmt bad

En del kvinner synes varmeflasker eller kalde omslag over det smertefulle området, dusj eller bad har en avslappende og smertelindrende effekt. Mange kjenner god effekt ved å senke seg ned i et badekar med varmt vann. Det varme vannet og oppdriften du får i vann, gir mange kvinner den smertelindringen som de trenger.

Steriltvannspapler

Steriltvannspapler kan være effektivt ved ryggsmerter. Paplene er ufarlige og kan gjentas flere ganger under fødselen. Jordmor setter inn sterilt vann like under huden over det området hvor du kjenner smerte. På stedet hvor paplene blir satt inn oppstår det en sviende smerte som varer i ca. 20 sekunder. Etterpå opplever de aller at smerten blir sterkt redusert. Effekten av denne behandlingen varierer fra kvinne til kvinne, og kan vare i kort tid eller i flere timer.

Akupunktur

Akupunkturnåler blir satt på ulike steder på kroppen for å lindre smerte og bidra til avspenning. Ikke alle fødeavdelinger har tilbud om akupunktur. Det er jordmor eller lege med tilleggsutdannelse innen akupunktur som gir denne behandlingen. Man er derfor avhengig av at det er en jordmor eller lege på vakt som har denne utdannelsen for å kunne tilby akupunktur.

 

Akupunkturnåler på hud. Foto Foto: Colourbox

 

Medikamentell smertelindring under fødsel

For noen kan fødselssmerten bli så intens at kvinnen trenger eller ønsker medikamentell smertelindring. Det kan også være medisinske årsaker til at slik smertelindring bør gis:

  • Fødende med svangerskapsforgiftning
  • Sykdom hos mor eller der man forventer at fødselen må avsluttes ved hjelp av keisersnitt, tang eller vakuum

Bruk av medikamentell smertelindring og valg av lindringsmetode, må alltid gjøres ut fra situasjonen til den fødende og barnet, hvor langt i fødselsforløpet kvinnen har kommet og  hva som er tilgjengelig.

Epiduralbedøvelse

Regional bedøvelse (epidural- eller fødespinalbedøvelse) brukes ved om lag en tredel av fødslene i Norge, og tilbys ved de fleste fødestedene. Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

Har du infeksjon i området hvor ryggbedøvelsen legges, vil det ofte bety at du ikke bør få dette.

Tatoveringer i området er stort sett ikke et problem, men huden må være frisk og tatoveringen så gammel at huden er tilhelet. Vi forsøker å stikke i hud som ikke er tatovert, eventuelt kan det bli lagt et lite snitt under lokalbedøvelse i den tatoverte huden. Skulle det være tvil, vil anestesilegen vurdere og avgjøre det enkelte tilfelle.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette gjøre at du ikke kan få epidural.

Epidural er sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner, men bedøvelsen kan gi svakere rier og en langsommere framgang i fødselen. Noen opplever hodepine etter fødselen, og enkelte får midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina etter epidural. Varige endringer er imidlertid svært sjeldne.

Ideelt sett bør riene være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg. Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens.

Når epiduralkateteret blir satt inn, er det viktig at du og anestesilegen samarbeider. Legen vil informere deg underveis om hvordan du skal sitte og ligge, og det er viktig at du følger de instruksene du får og klarer å være i ro når kateteret skal på plass.

 

Gravid kvinne får satt epidural. Foto Foto: Haukeland universitetssjukehus

 

Bivirkninger av epidural

Epidural er en trygg metode for smertelindring under fødsel, og det er sjelden vi ser alvorlige komplikasjoner. Bivirkningene som kan oppstå er:

  • Du kan miste noe av blærekontrollen, da vil det være vanskelig å kjenne om du må på toalettet.
  • Riene kan avta eller forsvinne i en periode. Dersom det skjer gir vi deg et medikament som stimulerer riene via veneflonen som du har på hånden.
  • Noen får kløe, men det er sjelden veldig plagsomt.
  • Hodepine kan oppstå etter fødselen.
  • Blodtrykksfall (veldig sjelden ved epidural knyttet til fødsel). Blodtrykket blir kontrollert og tiltak satt i verk om blodtrykket skulle falle.

Pudendalblokade

I sluttfasen av fødselen når barnet er så langt ned i fødselskanalen at det utløser spreng og trykk mot skjeden og endetarmen i tillegg til en intens trykketrang, kan pudendalblokade gi god smertelindring.

Jordmor eller lege setter lokalbedøvelse på to punkter i skjeden, og du kjenner et stikk og en forbigående iling i området der bedøvelsen er satt. Bedøvelsen demper spreng- og trykkfølelsen, men fjerner likevel ikke helt trangen til å trykke ut barnet. Dette kan være et godt alternativ til epidural ved raske fødsler, om fødselen må avsluttes med tang eller vakuum, eller om det oppstår rifter i fødselskanalen som må sys.

Lokalbedøvelse

Dersom det er nødvendig å sy etter fødselen, får du lokalbedøvelse.

Lystgass

Noen fødeavdelinger tilbyr lystgass. Dette er en smak- og luktfri gass som har smertestillende-, søvndyssende og «berusende» effekt. Du puster inn gassen via en maske som holdes over munn og nese. Gassen brukes under riene, mellom riene puster du vanlig. Effekten av gassen varer bare når masken blir brukt, og avtar raskt når masken tas bort og du puster vanlig. 

Fødsel ved hjelp av vakuum, tang eller keisersnitt

Det kan oppstå situasjoner under fødselens utdrivingsfase som gjør at legen må hjelpe deg med å få barnet ut ved å bruke vakuum, fødselstang eller keisersnitt.

Når må man bruke vakuum eller tang?

De mest vanlige årsakene til at man må bruke tang eller vakuum:

  • BarnetDet kan oppstå situasjoner som krever at barnet blir hjulpet ut fortere enn ved at du selv trykker barnet ut:
    • Dersom barnet viser tegn på stress eller det er mistanke om at tilførsel av oksygen til barnet ikke er optimal
    • Dersom barnet har stilt seg inn i fødselskanalen på en ugunstig måte som gjør at fødselsprosessen stopper
  • Mor Det kan oppstå situasjoner som krever at du trenger assistanse for å presse barnet ut, som ved:
    • Langvarig utdrivingstid – lang trykketid
    • Riene har blitt sjeldnere og svakere
    • Sykdom - for eksempel hjertesykdom, høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning

Etter å ha undersøkt deg vil legen bestemme hva slags forløsningsmetode som er best for deg og barnet.

Vakuum

- også kalt sugekopp eller kopp. Dette er en metall- eller gummikopp som festes på hodet til barnet ved hjelp av vakuum/undertrykk. Legen vil hjelpe ved å trekke barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.

Etter fødselen vil barnet ofte ha et merke og hevelse i huden på hodet der hvor vakuumet ble festet. Hevelsen går raskt ned, men noen barn kan også få et blåmerke som forsvinner gradvis i løpet av noen få dager.

Tang

- også kalt fødselstang. En fødselstang består av to like armer (bransjer) som er formet slik at de er tilpasset hodet til barnet. Tangarmene slutter seg rundt barnehodet uten at hodet blir klemt. Når tangen er satt på trekker legen barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.

Det fins ulike typer fødselstenger. Tang blir også brukt ved setefødsel, for å hjelpe hodet til barnet ut. Etter en fødsel ved hjelp av tang, kan du ofte se røde merker i huden på barnets kinn. Disse forsvinner raskt etter fødselen.

Noen ganger lykkes det ikke å forløse barnet med vakuum eller tang. Da blir det gjennomført keisersnitt.

Fødselsrifter

Det jobbes kontinuerlig for å forebygge og redusere antall fødselsrifter. Hvordan området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen (perineum) beskyttes og støttes i det barnet blir født er viktig. En alvorlig fødselsrift (såkalt sphinkterrupturer grad 3 og 4) er definert som rift der deler av, eller hele, lukkemuskelen rundt endetarmen blir skadet.

Forebygging av rifter

Ved å senke farten når hodet kommer ut under fødselen kan rifter forebygges. Dette gjelder både under normale, spontane fødsler og i de tilfellene hvor barnet må forløses med tang og/eller vakuum.

Jordmor eller legen vil be deg om ikke å trykke aktivt når hodet til barnet blir født. De som er til stede gjør alt de kan for å hjelpe deg under fødselen slik at du unngår rifter. Kvinner som får barnet forløst med tang og/eller vakuum, eller som føder et stort barn, vil automatisk ha større risiko for å få alvorlige rifter.

Å forebygge rifter er svært viktig, men å oppdage rifter som har oppstått og få disse sydd, er like viktig.

Behandling av rifter

Etter fødselen må jordmor eller lege undersøke deg for å se om du har fått rifter i fødselskanalen. Dersom du har rift etter fødselen som må sys, får du bedøvelse før vi syr. Tråden som vi bruker til å sy med løser seg opp av seg selv, og skal derfor ikke fjernes.

Får du sphinkterrupturer grad 3 og 4, vil riften kontrolleres når du ligger på barsel og før du reiser hjem. Om du ønsker det, kan du få besøk av fysioterapeut på barsel, som gir deg gode råd om opptrening.

Før du reiser hjem vil du få informasjon om hvordan du bør behandle riften, opptrening av musklene som er skadet, samt når og hvor du bør gå til kontroll.

De aller fleste kvinnene som får alvorlige rifter får ikke problemer i etterkant, men noen kan oppleve smerte, ufrivillig luftavgang og problem med lekkasje av urin og avføring. Det er viktig at du går til seksukers-kontroll hos lege etter fødselen, og at du møter opp til kontrolltime dersom du har fått en slik avtale når du reiser hjem.

Barnet er født – etterbyrdstiden

Barnet er født, men fødselen er ikke helt over enda. Morkaken og fosterhinnene skal også fødes. Vanligvis skjer dette kort tid etter at barnet er født eller i løpet av en times tid. Morkaken og fosterhinnene løsner da fra livmorveggen og faller ned mot skjeden. Når morkaken løsner, kan du kjenne en svak ri og det kan komme litt blod fra skjeden. Når morkaken har løsnet fra livmorveggen, trykker du den ut slik du gjorde da barnet skulle fødes. Dette kan være litt ubehagelig, men er ikke smertefullt.

Der morkaken var festet i livmorveggen, blir det en sårflate som gjør at du får en menstruasjonsliknende blødning. Etter fødselen undersøker også jordmor om det har kommet rifter i fødselskanalen. Dersom det har oppstått rifter som må sys, får du bedøvelse. Tråden som vi bruker til å sy med, løsner av seg selv og skal ikke fjernes.

 

Nyfødt baby hviler på mors bryst. Foto Foto: Colourbox

 

Straks barnet er født, får du barnet ditt til deg. Etter fødselen søker barnet raskt etter brystet ditt. Det er viktig at du, barnefar/følgespersonen og barnet får tid til å være uforstyrret sammen. Dere trenger ro til å puste ut etter fødselsarbeidet og den store opplevelsen. Barnet trenger ro og deres fulle oppmerksomhet for å finne fram til brystet og sitt første måltid. Dette er en viktig tid som ikke bør forstyrres. Alle unødvendige oppgaver, støy og uro må unngås, dette gjelder også telefonbruk, besøk og unødvendig aktivitet på fødestuen.

Etter fødselen

Hvor lenge du blir på barselavdelingen etter en fødsel er individuelt, og tilpasses den enkeltes behov. Dersom du har tatt keisersnitt, ligger du vanligvis på barselavdelingen i 3–4 dager.

Jordmor undersøker barnet rett etter fødselen. I løpet av de første dagene etter fødselen blir barnet undersøkt av barnelege. Det er fint om en av foreldrene er til stede ved undersøkelsen.

I tillegg utfører vi en del andre undersøkelser på alle nyfødte barn:

Det er også vanlig å undersøke for gulsott og hofteleddsdysplasi ved mistanke.

Under barnelegeundersøkelsen kan du stille spørsmål og ta opp ting du mener er viktig at barnelegen kjenner til. Før du reiser hjem får du informasjon om hvor og hvem du kan ta kontakt med om du trenger veiledning, råd eller hjelp etter at du har reist fra sykehuset.

Målet for barselomsorgen er i størst mulig grad å legge til rette ut fra den enkelte kvinne, barn og familie sine behov, ressurser og situasjon.

Oppfølging

Barseltid

Barseltiden er tiden fra rett etter fødselen til kroppen er tilbake til før-gravid tilstand og ammingen er vel etablert (seks til åtte uker). For kvinner som ammer er det vanlig å bruke seks uker før ammingen er godt etablert.

Barseltiden handler mye om omstilling og nye rutiner. Det er en spennende og flott tid, men også en tid som kan oppleves som krevende og utfordrende. Det skjer stor endringer både i kroppen og i livssituasjonen etter en fødsel. De fysiske endringene er de fleste forberedt på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingninger, trøtthet og følelsen av ikke å være helt på høyde med den nye situasjonen. Opplevelse av mestring som foreldre tar ofte litt tid.

Ved tidlig hjemreise

Dersom du drar hjem fra sykehuset tidlig, det vil si 0-2 dager etter fødselen, er det viktig å være oppmerksom på enkelte tilstander som kan oppstå hos barnet.

Dersom en av disse tilstandene oppstår i løpet av de første dagene etter hjemreise fra sykehuset, tar du kontakt med barselavdelingen. Skjer det senere, tar du kontakt med helsestasjonen, fastlegen eller legevakt.

Gulsott

De fleste barn blir litt gule i huden de første dagene etter fødselen. Dette er normalt og blir vanligvis mindre etter 3-4 dager.

Hos noen kan gulfargen være svært sterk. Dersom barnet også blir slapt, får spiseproblemer, går ned i vekt eller virker irritabelt, må du kontakte helsepersonell.

Udiagnostiserte hjertefeil

Hjertefeil forekommer hos ca. 1 prosent av alle nyfødte og oppdages i de fleste tilfellene ved rutineundersøkelsen som foretas på barselavdelingen.

Noen hjertefeil kan være vanskelig å oppdage ved den første undersøkelsen fordi symptomene kan være diffuse. Dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

Alvorlige infeksjoner

De første dagene eller ukene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlige infeksjoner som trenger rask behandling. Symptomene kan være diffuse, men dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

Gode råd til nybakte mødre

For at barseltiden skal bli en god tid for deg som har født og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg selv. Å legge til rette for og gi den nybakte moren tid og mulighet til egenomsorg, hvile, ro og avlastning fra hverdagens gjøremål er en god investering for familien.

Samspill

Barseltiden er en bli-kjent-tid, og den nyfødte er helt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. 

For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere. Å ha barnet hud mot hud under mating øker også tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette gjelder også ved flaskemating dersom du ikke kan eller ikke ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærhet til barnet og fokus på barnets signaler når det gjelder sult er viktig for å styrke en god begynnelse for amming og samspill. Bruk gjerne bæretopp eller sjal.

Ernæring

Spørsmål som er knyttet til ernæring og amming av barnet er de nybakte foreldrene ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du får regelmessige måltider og nok å drikke.

For å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen er kroppen din avhengig av å få tilført mat og drikke. Du trenger ikke mye ekstra mat, men pass på at du spiser regelmessig og at du får i deg sunn mat og nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Noen erfarer at barnet blir urolig i magen av enkelte matsorter, mens andre kan spise alle typer mat uten at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjøre egne erfaringer. Vær bevisst på hva du spiser og drikker. Dersom barnet blir urolig i magen hver gang du spiser en spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sykdom og allergier som er knyttet opp mot mat, kosthold eller mage-tarm, snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege før fødselen eller i barseltiden. Da får du råd og veiledning som er tilpasset deg og barnet ditt.

Amming

Mange nybakte mødre er bekymret for hvordan de skal få til amming. På helsenorge.no får du en innføring i ammestart, og noen råd om amming som kan være nyttig den første tiden etter at barnet er født.

Les mer om amming og ammestart på helsenorge.no

Søvn

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din nå er avhengig av en annen person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og være våken om natten, særlig den første tiden.

Da kan det være lurt at du tenker nytt og heller sover på dagen samtidig som barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok i stedet for eksempel å gjøre husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan passe eventuelle søsken innimellom slik at dere som foreldre får sove litt ekstra?

Renselse

Det er normalt med frisk blødning de første dagene etter fødselen. Denne blødningen kalles «renselse». Blødningen er størst rett etter fødselen, før den avtar. Blødningen kan oppleves sterkere spesielt om morgenen eller etter at du har ligget i ro en stund. Det er fordi blodet som samler seg i livmoren mens du ligger i ro, kommer lettere ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør mer enn normalt. Blødningen skal avta gradvis, og i løpet av noen dager skal den være merkbart mindre. Etter hvert blir blødningen mer brunlig og deretter lik utflod med brun farge.

Det er individuelt hvor lenge renselsen varer, men for de fleste gir den seg i løpet av de første seks ukene. Det er vanlig å få en liten frisk blødning igjen ti til tolv dager etter fødselen. Denne varer vanligvis i to dager, for noen litt lenger. Denne blødningen kommer fra området der morkaken var festet til livmoren. Her har det dannet seg en sårskorpe som nå faller av og gir denne blødningen.

Renselsen inneholder myke bakterier. Det er derfor viktig å være nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tiden, dusj daglig, eventuelt skyld deg nedentil et par ganger daglig de første dagene etter fødselen. Vær forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har blitt sydd. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skiftet bind. Den nyfødte er veldig sårbar og mottakelig for infeksjoner. Vi anbefaler at du ikke bader i badekar eller offentlige basseng så lenge renselsen pågår.Dersom renselsen skulle bli illeluktende, ta kontakt med jordmor eller lege. Renselsen har vanligvis samme lukt som en menstruasjonsblødning mot slutten av menstruasjonen.

Ta kontakt med lege dersom:

  • Blødningen ikke avtar eller om den øker
  • Blødningen begynner å lukte sterkt - «stinkende» renselse
  • Du får feber eller magesmerter

Sting - fødselsrifter

Har du fått en rift eller et klipp (episiotomi) nedentil i forbindelse med fødselen, vil dette kunne gjøre vondt den første tiden. Mest ubehag kjenner du de første dagene, men det er ikke uvanlig å kjenne ubehag i noen uker etter fødselen. Den første tiden må du ta hensyn til at du har sydd i underlivet og avlaste området med hvile. Legg deg gjerne ned i stedet for å sitte.

Om smertene i såret ikke avtar eller de øker, må du ta kontakt med lege eller jordmor. De vil da se på stingene og såret for å utelukke at det for eksempel har oppstått infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Et tørt og rent sår gror som oftest uten problemer. Det er derfor viktig å holde såret tørt og rent, noe som kan være vanskelig når du også har blødning. Vi anbefaler deg å dusje daglig i barseltiden. Et par ganger om dagen kan du bruke en ren kanne med lunkent vann (eventuelt tilsette litt intimvasksåpe), og skylle deg når du sitter på toalettskålen. Bruk en myk og ren klut og tørk lett forfra og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillende tabletter. Snakk med jordmor før du reiser hjem fra sykehuset om hvordan smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor før du reiser hjem, om hvordan du bør stelle såret ditt. Du får råd og veiledning som er tilpasset deg og din situasjon. Det kan være lurt å se på stingene selv, sammen med jordmor, før du drar fra sykehuset. Da vet du hvordan såret ser ut, og kan selv følge med om såret gror eller endrer seg.

Barseltårer

Barseltiden er en tid med store forandringer – både i forhold til kropp og livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjent med hverandre, og det er mye nytt å lære og å ta stilling til. Du kan bli både trøtt og sliten, og det er ikke uvanlig å kjenne seg veldig sårbar. Tårene kommer fort og det skal lite til før man blir sint, trist og ute av seg. Dette er helt normale humørsvingninger, men som kan oppleves som uvanlig for partneren. Det er viktig at partneren forstår at dette er en sårbar tid for deg, og at du får omsorg, støtte og avlastning. For mange vil det hjelpe å snakke med noen som står en nær om hvordan man har det.

Det kan hende at den jublende lykkefølelsen og morskjærligheten som du hadde forventet straks barnet ble født, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevelsene før gleden over barnet kommer. Dette er helt vanlig.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tanker, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesykepleier om dette. Depresjoner etter et svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange trenger hjelp til å håndtere det.

Det er også noen få kvinner som utvikler psykose etter fødselen. Du kan da miste virkelighetsoppfatningen og oppleve en ekstrem uro og forvirring. Dette er en alvorlig tilstand som er svært vanskelig for kvinnen selv å sette ord på. Pårørende må i slike tilfelle straks søke legehjelp.

Etterkontroll

Mot slutten av barseltiden, innen åtte uker etter fødselen, anbefales det at du går til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må selv bestille legetimen enten hos egen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen eller jordmor høre om du har spesielle plager eller spørsmål etter fødsel og barseltid. Det undersøkes at livmoren er tilbake til før-gravid tilstand, at renselsen er normal, hvordan det går med ammingen og hvordan du har det.

Samliv og prevensjon er et naturlig tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen eller jordmor om du ønsker å starte med prevensjon.

Samleie etter fødselen

Det er individuelt når man ønsker å ha samleie igjen etter en fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjøre at slimhinnene i skjeden kan være tørrere enn vanlig. Har du i tillegg fått en rift, kan det være ubehagelig å ha samleie de første ukene etter fødselen. Glidemiddel kan være til god hjelp i denne fasen.

Det er vanlig at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter en fødsel. Dette gjelder for begge foreldrene. Vent til dere er klare og kjenner lyst. Husk at du kan bli gravid selv om du ammer, så bruk prevensjon om du ikke ønsker et nytt svangerskap.

Hjem fra barselavdelingen - hvem kan vi snakke med da? 

Når du og barnet drar hjem fra avdelingen, blir det sendt en melding til helsestasjonen i distriktet ditt om at du har fått barn. Helsesykepleier vil etter kort tid (vanligvis inne en ukes tid) ta kontakt med deg for å avtale videre oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesykepleier følger opp barnet i hele barnealderen. Dere får tilbud om å vaksinere barnet og barnets utvikling følges opp. Helsesykepleier kan også være til hjelp og støtte for foreldrene.

Det er vanlig at helsesykepleier eller jordmor kommer hjem til deg og tar første spedbarnskontroll hjemme. Dette avtaler dere når helsesykepleier eller jordmor tar kontakt.

Dersom du ikke har blitt kontaktet av helsestasjonen innen en uke etter at du har kommet hjem fra sykehuset, ringer du selv til helsestasjonen og avtaler videre oppfølging.

  

Baby hviler på pappas bryst. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Stell og bading av den nyfødte

Vask barnet med lunket vann som måler ca. 37 grader. Du kan bruke en myk klut eller bare hendene dine. Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, og et godt alternativ til bad er en grundig kroppsvask daglig. Vask underlivet til jentebabyer først fremme og deretter bakover. Vask bare innenfor kjønnsleppene dersom det er tilgriset med avføring. På guttebabyer er det ikke nødvendig å trekke forhuden tilbake for å holde det rent.

Forberedelser til bad

  • Rommet skal være behagelig varmt sånn at barnet ikke fryser når det kommer opp av vannet
  • Finn fram alt utstyret som du trenger på forhånd: klær, bleier, håndklær m.m.
  • Gå aldri fra barnet på stellebordet. Har du glemt noe, ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du legge barnet i et håndkle på gulvet
  • Vask av eventuell avføring før du starter badingen
  • Start med å vaske dine egne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg selv
  • Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vann, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vannet er behagelig varmt

Hvordan holde en baby under bading (se video)

La skuldrene / nakken til barnet hvile på den venstre underarmen din (dersom du er høyrehendt), og hold med et fast grep slik:

  • Tommel, pekefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm
  • Ta den høyre hånden din under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vannet slik at det når barnet til halsen
  • Hold barnet godt med venstre hånd under hele badet. Vask med høyre hånd, eventuelt med en myk klut
  • Dersom barnet sklir på underarmen under badet må du bruke et fastere grep

 

 

Hvordan bade en baby (se video)

  • Start ovenfra med å vaske ansiktet med en myk klut. Unngå å la vann renne ned i øynene. Vask så håret til barnet med noen få dråper sjampo uten parfyme. Skyll forsiktig med hånden
  • Du trenger ikke å snu barnet – vask med hånden eller en myk klut ovenfra og ned. Husk å vaske alle foldene på huden; under haken, bak ørene, under armene og i lysken
  • Hold barnet under rumpa med høyre hånd igjen og løft det opp av vannet. Legg barnet på håndkle godt innpå stellebordet eller på gulvet
  • Tørk forsiktig med et mykt håndkle. Husk alle foldene. Tørk eventuelt gammelt fosterfett utover, ikke la det bli liggende fett i klumper på kroppen til barnet
  • Eventuelt størknet blod kan vaskes forsiktig vekk med bomullsdotter. Kjenn etter med tørr hånd i alle foldene på huden
  • Navlen skal lufttørkes før du kler på barnet igjen
  • Husk at øvelse gjør mester og at barnet liker dine kjærlige hender!

 

 

 

Nyfødte barn fra topp til tå

På sykehuset er det barnepleiere, jordmødre og leger som kan hjelpe deg. Etter at du har reist hjem er det helsesykepleier, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har født.

Trygt sovemiljø

Barnet sover tryggest på ryggen. Her kan du lese mer om trygt sovemiljø for spedbarnet (PDF)

Øyne

Det er vanlig at øyelokkene til barnet er hovne de første dagene etter fødselen, og det kan komme en del sekret eller tårer. Du kan vaske bort dette med lunket kokt vann eller øyebadevann.

Bruk en våt bomullsdott og tørk fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken eller fra den reneste siden av øye mot der det er sekret.

Om øynene ikke viser tegn til bedring, må det tas bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldes en infeksjon som krever antibiotikabehandling. Kontakt lege som kan vurdere om det er nødvendig med behandling.

Ører

Barnet har ofte en del belegg i ørene rett etter fødselen. Du kan se et hvitaktig belegg som er rester etter fettlaget som beskytter huden til barnet under svangerskapet. Du kan også se rester av blod som har kommet under fødselen.

Ørene til barnet skal kun tørkes av ytterst. Ikke vask inne i ørene på barnet.

Nysing

Nyfødte barn nyser mye. Dette er ikke et tegn på forkjølelse eller sykdom. Barnet nyser for å rense opp i sine litt trange nesekanaler.

Raping

Noen barn raper mens andre barn ikke gjør det. Barn har ulike «rapevaner». Det kan være en god vane å gi barnet anledning til å rape etter et måltid. Luften kommer som oftest opp etter få minutter, men husk at ikke alle barn må rape.

Om barnet ditt er urolig kan du gjøre det lettere for barnet å få rapt om du holder barnet inntil deg med barnets hode mot skulderen din. Støtt barnets rygg og hode, og stryk gjerne lett over ryggen.

Hikking

Noen barn hikker mye og følger ofte samme «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er helt normalt, og det er ikke farlig eller tegn på sykdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmelk. Dette kan være med å hjelpe slik at hikkingen stopper.

Trøske

Trøske viser seg som et hvitt belegg på tungen til barnet og / eller på innsiden av kinnene. Trøske er en vanlig soppinfeksjon hos nyfødte som vanligvis forsvinner av seg selv uten andre symptomer enn det hvite belegget.Snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege om du ser at barnet har mye trøske - og alltid om barnet i tillegg vegrer seg for å ta til seg næring.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme. Det er ikke farlig, men krever behandling med soppdrepende middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Negler

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjør at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødte skal ikke klippes fordi det er lett for at du klipper i huden under neglen. Neglene er veldig myke, og i ytterkanten er de ofte litt flisete.

Ta forsiktig tak i ytterkanten og se om det er mulig å rive av en bit. Du kan også bruke tynne bomullsvanter eller en babysokk på hendene til barnet, for å unngå at barnet klorer seg selv.

Urin og avføring

Den første avføringen til barnet er svart og blir kalt «barnebek». Denne avføringen er seig og lukter ikke fordi tarmen til barnet fremdeles er steril. Etter hvert som barnet får melk, vil den normale tarmfloraen etableres. Etter noen dager vil avføringen skifte farge fra svart til grønnbrun. Deretter blir avføringen kornete og sennepsgul, og ofte svært flytende når melkeproduksjonen er kommet godt i gang. Dersom barnet får morsmelkerstatning kan avføringsmønsteret noen ganger etableres raskere.

Omstillingen fra livmoren der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet selv skal spise, er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyelsessystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye melken. Dette kan føre til litt urolig mage hos barnet de første dagene, og er ikke et tegn på begynnende kolikk eller sykdom.

Etter 4-7 dager bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og daglig avføring. Det er tegn på at barnet ditt får i seg nok melk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmelkerstatning i starten. Dersom barnet går fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bekymre seg for om barnet får nok mat.

Oransje eller røde flekker i bleien de første dagene etter fødselen er vanlig. Det er urat (kalkavleiringer) som skilles ut via nyrene, og er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang og gjennomstrømmingen i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Utflod

Jentebarn kan ofte ha hvitaktig utflod med noe rødt i. Dette skyldes hormonpåvirkning fra mor og blir ofte kalt «minimens». Dette er ikke farlig, og forsvinner gradvis av seg selv. Barnet kan også ha lange slimtråder fra vagina som tørker opp og løsner av seg selv.

Navle

Mange foreldre bekymrer seg for hvordan de skal stelle navlestumpen til den nyfødte. Den delen av navlesnoren som sitter igjen på navlemansjetten (hudområdet hvor navlesnoren er festet) vil falle av i løpet av tre til ti dager. Etter noen dager kommer det en litt emmen lukt fra navlestumpen som et tegn på at den normale prosessen er i gang.

Hold navlestumpen til barnet tørr og ren. Det er vanlig at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnisset rundt navleområdet. Dette er ikke farlig, men det er viktig å tørke det bort slik at huden rundt ikke blir irritert. Om huden rundt navlestumpen blir rød, varm og væsker, ta kontakt med helsesykepleier, jordmor eller lege for å få råd om stell.

Huden

Hender og føtter

Spedbarn har ofte litt blålig farge på hender og føtter de første dagene etter fødselen. Det er fordi de har litt dårligere blodsirkulasjon i de områdene av kroppen som er lengst fra hjertet. Varme sokker kan være godt for barnet i starten. Du kan kjenne på nakken til barnet for å finne ut om barnet er passelig varmt. Et barn som er for varmt er ofte rød i ansiktet og irritabelt.

Milier

De små hvite prikkene i ansiktet på barnet heter milier. Disse prikkene, som det ofte er mye av på nesen, er forstørrede talgkjertler og er helt normalt. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner av seg selv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett arter seg ofte som små lyserøde flekker (eller litt større områder) spesielt på hals, bryst og underarmer. Ofte kan det være en liten hard og hvit prikk inne i flekken eller området. Dette utslettet kommer fort og forsvinner fort. Årsaken er hormonpåvirkning fra mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper som forsvinner ved avkjøling.

«Heksemelk»

Både gutter og jenter kan få litt opphovnede brystkjertler etter fødselen. Dette kommer som følge av hormonpåvirkning fra mor i svangerskapet og forsvinner etter noen dager. Det kan være litt ømt for barnet, så vær forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har et rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken, kaller vi det gjerne «storkebitt». Disse merkene blir mindre synlige eller forsvinner etter hvert, ofte innen det første leveåret. Iblant ser du at de kommer fram igjen hos barnet når det anstrenger seg.

Fødselsmerke

Det er vanlig med fødselsmerke hos nyfødte, og de fleste av disse er godartede og ufarlige.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøk og ledsagere

​Besøkstider på Kalnes kan endre seg grunnet koronasituasjonen.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Koronavirus - informasjon

Informasjon om hva du gjør hvis du har time i sykehuset, er fødende, pårørende, jobber i sykehuset, rekvirenter av pasienttransport og informasjon til media er samlet på én side.

Du finner også lenker til kommunenes hjemmesider hvor du finner informasjon om hva som gjelder i din kommune og telefonnummer du kan ringe hvis du har spørsmål om smitte, testing og karantene.

Det er viktig at du ikke ringer 113 eller legevakten på 116 117 for slike spørsmål.

Du kan også ringe informasjonstelefonen til Folkehelseinstituttet på 815 55 015 eller gå inn på Folkehelseinstittuet sine hjemmesider - fhi.no

Her finner du sykehuset sin informasjon om koronavirus 

Siden blir oppdatert fortløpende.

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Nyttig info om fødsel og barsel

Nyttig informasjon til deg som skal føde eller skal være ledsager på føde-barsel om blant annet overnatting for ledsager, smertelindring og besøk. Du kan se fine bilder fra avdelingen og du kan også se en film, slik at du kan gjøre deg kjent med avdelingen.

Klikk her for å komme til informasjon om føde-barsel

Informasjon til fødende i forbindelse med korona

 

 

Parkering

Pasienthotell/overnatting

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Pasientjournal

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk for tilgang til internett.

For å få tilgang til vårt nettverk må du logge inn. 

Du får tildelt bruker og passord slik:

  • Velg nettverk: SykehusGjest
  • Åpne nettleseren
  • Du får opp et påloggingsbilde hvor du velger "Har du ikke bruker?", i stedet for å angi brukernavn og passord
  • I registreringsbildet som kommer opp fyller du ut fornavn, etternavn og ditt mobilnummer - velg "Registrer"
  • Du får en SMS til din mobil med din påloggingsinformasjon
  • Du kan benytte påloggingsinformasjonen fra SMSen på flere enheter, så som mobil, nettbrett og PC

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

 

Fant du det du lette etter?