HELSENORGE
Nevrologisk avdeling

Hjerneslag

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Innledning

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.         

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.      

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Oppmøte
Merk: Hjertepoliklinikken er en avdeling på to lokasjoner, Moss og Kalnes. I Moss har vi kun planlagt behandling mens i Kalnes behandler vi mest inneliggende pasienter samt noe poliklinikk.
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Det er gratis å ta blodprøver. Du finner informasjon om åpningstider og annen nyttig informasjon på stedene hvor du kan ta blodprøver helt nederst på siden.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen heter Emla og fås kjøpt på apotek. Emla trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset/prøvetakingsenhet

    Sykehuset Østfolds prøvetakingsenhet på Kalnes mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Pasienter med rekvisisjon fra lege/behandler utenfor sykehuset, skal benytte seg av prøvetakingsenhetene ved Moss, Askim, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot ved Sykehuset Østfold sine prøvetakingsenheter.

    Her kan du ta blodprøver:

    Blodprøvetaking Fredrikstad

    Blodprøvetaking Sarpsborg

    Blodprøvetaking Moss

    Blodprøvetaking Halden

    Blodprøvetaking Indre Østfold

    Ferdig utfylt rekvisisjon fra lege og legitimasjon må medbringes. Rekvisisjon kan også sendes elektronisk fra rekvirent. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Oppmøte

Har du fått rekvisisjon for å ta blodprøve, kan du gjøre det på våre blodprøvetakingssteder i Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden og Indre Østfold (Askim) som du finner lenker til under. Der får du også informasjon om åpningstider og parkering.

Blodprøvetaking poliklinikk på Kalnes er kun for pasienter som skal til poliklinisk behandling på Kalnes samme dag.

Les mer om CT av hodet

CT av hodet

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene.
  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildetakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT av hodet

 

Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.




Pasienten utredes grundig for å finne årsaken til hjerneslaget, og det settes i gang forebyggende tiltak mot nye hjerneslag.

De vanligste undersøkelsene er:

  • Fastende blodprøver – blodsukker, kolesterol og triglycerider
  • Gjentatte blodtrykksmålinger
  • CT og/ eller MR av hodet og av hjernens blodårenett
  • Ultralyd av halspulsårene
  • 24 timers registrering av hjerterytmen (ved mistanke om at blodproppen kommer fra hjertet)
  • Ultralydundersøkelse av hjertet (ved mistanke om at blodproppen kommer fra hjertet)

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les mer om Trombolysebehandling ved hjerneslag

Trombolysebehandling ved hjerneslag

 

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Ved symptomer på hjerneslag der det kan være aktuelt med trombolysebehandling gjør vi først en rask nevrologisk undersøkelse. Etter CT- eller MR-undersøkelse avklarer vi om du skal starte med trombolysebehandling. I noen tilfeller blir det tatt blodprøver før behandlingen starter.

  2. Under

    Trombolysebehandlingen blir gitt intravenøst via venekanyle, vanligvis i armen/på hånden. Under og rett etter behandlingen blir blant annet puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor (hjerneovervåking).

  3. Etter

    For å følge med på hvordan behandlingen virker gjennomfører vi hyppige nevrologiske undersøkelser. Intensiteten av den første hjerneovervåkingen avhenger av din tilstand og resultater av undersøkelser. Overvåkingen blir som regel redusert gradvis i løpet av det første døgnet. Trombolysebehandling innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%).

    For sikkerhets skyld anbefaler vi sengeleie den første tiden. Bildekontroll (CT eller MR) blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette er for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling og for å vurdere endelig infarktstørrelse.

    Oppfølgingen er avhengig av den kliniske situasjonen og av resultatene av undersøkelsene vi har gjort. Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. Vi kartlegger dine rehabiliteringsbehov og den første rehabiliteringen starter allerede på sykehuset.

Vær oppmerksom

Gå til Trombolysebehandling ved hjerneslag

Hjerneblødning

Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

Det finnes forskjellige typer hjerneblødning: 

Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).

Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll. 

Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin. 

Les mer om Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Vi måler blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du kan få blodtrykksmedisin i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig under behandlingen.

  3. Etter

    Vi vil følge med på blodtrykket ditt etter behandlingen for å se effekt av medisinen. Varighet av behandlingen avhenger av resultatet av målingene.

Gå til Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten. 
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt. 

Faresignaler

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøk og ledsagere

​Besøkstider på Kalnes kan endre seg grunnet koronasituasjonen.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Koronavirus - informasjon

Informasjon om hva du gjør hvis du har time i sykehuset, er fødende, pårørende, jobber i sykehuset, rekvirenter av pasienttransport og informasjon til media er samlet på én side.

Du finner også lenker til kommunenes hjemmesider hvor du finner informasjon om hva som gjelder i din kommune og telefonnummer du kan ringe hvis du har spørsmål om smitte, testing og karantene.

Det er viktig at du ikke ringer 113 eller legevakten på 116 117 for slike spørsmål.

Du kan også ringe informasjonstelefonen til Folkehelseinstituttet på 815 55 015 eller gå inn på Folkehelseinstittuet sine hjemmesider - fhi.no

Her finner du sykehuset sin informasjon om koronavirus 

Siden blir oppdatert fortløpende.

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Parkering

Pasienthotell/overnatting

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Pasientjournal

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk for tilgang til internett.

For å få tilgang til vårt nettverk må du logge inn. 

Du får tildelt bruker og passord slik:

  • Velg nettverk: SykehusGjest
  • Åpne nettleseren
  • Du får opp et påloggingsbilde hvor du velger "Har du ikke bruker?", i stedet for å angi brukernavn og passord
  • I registreringsbildet som kommer opp fyller du ut fornavn, etternavn og ditt mobilnummer - velg "Registrer"
  • Du får en SMS til din mobil med din påloggingsinformasjon
  • Du kan benytte påloggingsinformasjonen fra SMSen på flere enheter, så som mobil, nettbrett og PC

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

 

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?