Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Behandling
Hjerterehabilitering ved koronarsykdom
Hjerterehabilitering er en viktig del av behandlingen ved sykdom i hjertets kransårer (koronarsykdom). Dette kan være på grunn av angina (brystsmerter), etter hjerteinfarkt, utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling) eller etter bypassoperasjon. Hjerterehabilitering er også nyttig ved annen hjertekirurgi, men da er det hovedsakelig fysisk opptrening som er viktig.
Hjerterehabilitering består av individuelle konsultasjoner, undervisning og gruppetrening. Under konsultasjonene vil vi gå gjennom årsaker til koronarsykdom (sykdom i hjertets kransårer) og systematisk se hva du kan gjøre for å minske din risiko for å bli sykere og for å bedre din livskvalitet. Vi vil hjelpe deg å sette realistiske mål og følge opp disse. Koronarsykdom er en livsstilssykdom og for å holde seg frisk kreves både medikamenter og endring i livsstil livet ut.
Mer informasjon om koronarsykdom finnes på helsenorge.no
Du må henvises til hjerterehabilitering fra en lege. For å få plass må du ha
gjennomgått en av følgende:
Hjerteinfarkt
Utblokking av hjertets kransårer (PCI-behandling)
Bypassoperasjon (ACB-operasjon)
Annen hjertekirurgi (f.eks. klaffeoperasjoner på aortaklaff, mitralklaff, m.fl.)
Før
Hvis du har vært innlagt på hjerteavdelingen får du noen ganger med deg time til
hjerterehabilitering når du reiser hjem - eller du får innkalling i etterkant. Sammen
med innkallingen får du ofte et spørreskjema om livsstil, som er viktig for at vi skal
kunne gi deg god behandling.
Du settes opp til 1-5 konsultasjoner, du får tilbud om undervisning og gruppetrening over flere uker.
Under
Konsultasjoner
På konsultasjonene snakker vi om de tingene vi vet reduserer risiko for koronarsykdom og som bedrer livskvaliteten. Vi går gjennom anbefalte mål for hvert område, og vi hjelper deg å sette dine personlige mål og følge opp disse. Målene skal være spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsbestemte (huskeregel: SMART).
Disse 7 hovedområdene er de viktigste for de fleste for å redusere risiko for forverring av koronarsykdom og for å bedre livskvalitet:
Alle former for fysisk aktivitet bedrer overlevelse og livskvalitet ved koronarsykdom. Fysisk aktivitet er også svært viktig etter alle former for hjertekirurgi.
Unngå stillesitting: Unngå å sitte stille lengre perioder. Ta pauser og gå i trapper eller gå en kort tur. Se til at du tar minst 10.000 skritt per dag.
Kondisjonstrening: All form for kondisjonstrening hjelper, helt ned til 10 minutter av gangen!. Ideelt sett anbefales kondisjonstrening 3 eller flere dager per uke.
Øktene bør være på minst 50 minutter moderat intensitet eller minst 25 minutter høy intensitet. Det mest effektive er intervaller. Du kan for eksempel trene 3 minutter intervall 3 ganger eller 4 minutter intervall 4 ganger. Det er viktig å få opp pulsen.
Styrketrening: Styrketrening er godt for hjertet og forebygger skader.
Vi anbefaler styrketrening 2 eller flere ganger per uke og da gjerne 8-12 repetisjoner. Det er en fordel å variere mellom de store muskelgruppene (ben, armer, kjernemuskulatur osv.).
En kombinasjon av lite stillesitting, kondisjonstrening og styrketrening er det beste for god hjertehelse. Men det aller viktigste er at fysisk aktivitet blir en del av hverdagen (for eksempel reise til/fra jobb) og at det er noe du liker å gjøre (for eksempel med venner). Det er den eneste måten å fortsette å være fysisk aktiv over tid.
Mat påvirker ditt kolesterol, ditt blodtrykk, din vekt og mye mer. Kosthold må tilpasses deg - spesielt om du har sykdommer i tarmsystemet. Dette er anbefalt kosthold som er sunt for hjerte-/karsystemet:
Energiinntak og energiforbruk: Det skal være balanse. Det vil si at man ikke skal spise mer enn man forbrenner når man beveger seg og trener.
5 om dagen: Det anbefales å spise minst 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. 1 porsjon er ca. 200 g (en tomat, en middels stor salat, et eple, en banan). Minst 3 av de 5 bør være grønnsaker.
Nøtter og olivenolje: Daglig inntak av litt olivenolje og en liten porsjon med usaltede nøtter har gunstige effekter på hjerte-/karsystemet.
Fiber: Velg grove produkter fremfor fine (f.eks. ris, brød, pasta).
Kjøtt: Rødt og prosessert kjøtt er uheldig for hjertet og inntaket bør begrenses.
Fisk: Det er fordelaktig med fisk 1-2 ganger per uke (gjerne fet fisk).
Drikke: Begrens inntaket av sukkerholdig drikke og alkohol.
Nøkkelen til et sunt kosthold er å gjøre det til en vane et lite skritt av gangen - og det blir sjelden en vane med mindre du får med deg de du bor sammen med.
Vekt er for noen et sensitivt tema. På hjerterehabiliteringen er det en av mange faktorer som påvirker din helse. For god hjertehelse er det ideelt med en kroppsmasseindeks (KMI) på 18,5-24,9 og midjemål < 94 cm for menn og < 80 cm for kvinner. Kroppsmasseindeks (KMI) = vekt / høyde * høyde.
Kalorirestriksjon: Dersom man spiser færre kalorier enn man forbruker vil vekten ofte gå ned. Kosthold er derfor et viktig aspekt i vektnedgang. Unngå kaloririk og næringsfattig mat og drikke (f.eks. snacks, søtsaker, brus og alkohol). Spis heller frukt og grønnsaker. Spis gjerne frokost daglig fulgt av flere små måltider utover dagen og spis sakte og stopp når du føler deg mett.
Fysisk aktivitet: Når man er fysisk aktiv forbrenner man kalorier. Økt og variert fysisk aktivitet vil ofte bidra til vektnedgang. Det er ikke alltid nødvendig å trene med høy intensitet, men man bør bli svett og tung i pusten og få økt puls.
Adferd og psykiske faktorer: Dette kan være et oversett aspekt ved vektnedgang. Ikke sjelden kan adferd og psykiske faktorer påvirke hvor vanskelig det er å gå ned i vekt. Det er derfor viktig å også ta hensyn til f.eks. døgnrytme, matvaner til andre i husholdningen, sosial spising, “trøstespising", stressreaksjoner og selvbilde. Det er viktig å være åpen om vansker med å gjennomføre gunstige adferdsendringer.
Målet med fokus på kroppsvekt er det samme som for de andre faktorene: Minske risiko for forverring av koronarsykdom og bedring fysisk yteevne og livskvalitet.
Kolesterol er en viktig faktor for utviklingen av koronarsykdom. Etter hjerteinfarkt eller utblokking av kransårer (PCI-behandling) er målet for LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet) < 1,4 mmol/L. Så lave verdier er nærmest umulig å oppnå uten medisiner. De fleste må derfor bruke et statin (f.eks. atorvastatin, simvastatin, rosuvastatin), og noen må i tillegg bruke ezetimib og en PCSK9-hemmer (f.eks. alirokumab injeksjoner).
Men i tillegg vil generelt hjertevennlig kosthold og inntak av belgfrukter daglig kunne senke kolesterolet noe. Fysisk aktivitet er også gunstig. Det er viktig at du har et aktivt forhold til ditt kolesterol og kontrollerer det jevnlig.
Høyt blodtrykk bidrar til at blodkarene blir stive og at det lettere utvikles åreforkalkninger og koronarsykdom. Redusert saltinntak, fysisk aktivitet og vektnedgang senker blodtrykket. Vi anbefaler medikamentell behandling av blodtrykket dersom det er over 140/90 mmHg.
Hvis du er over 65 år bør du ha overtrykk på 130-139 mmHg, og dersom du har diabetes bør overtrykket være 120- 129 mmHg. For unge og ellers friske kan det være en fordel å senke blodtrykket under 120/80 mmHg, så lenge man ikke blir svimmel eller får andre bivirkninger. De fleste som har høyt blodtrykk trenger mer enn en medisin mot høyt blodtrykk.
Sigarettrøyking er en viktig faktor som øker risikoen for koronarsykdom ved å skape inflammasjon i blodkarene. Å trappe ned på antall sigaretter er bra, men totalt røykeslutt er mye mer effektivt. Målet etter hjerteinfarkt eller utblokking (PCI behandling) er alltid totalt røykeslutt.
Noen klarer å slutte å røyke på dagen uten problemer, men de fleste må lage en plan for hva man skal gjøre for ikke å bli fristet til å begynne igjen. “Gammel vane er vond å vende”. Mange trenger også nikotinerstattende behandling med røykeplaster, nikotintyggegummi eller lignende. Det er også mulig å få medikamentell behandling (f.eks. bupropion, vareniklin).
Det er viktig å ha det godt og å ha meningsfulle aktiviteter i livet. Når hodet ikke har det bra, har ikke kroppen det bra heller. Det er anbefalt at man så fort som mulig etter et hjerteinfarkt kommer tilbake i arbeid og daglige aktiviteter. God søvn er også viktig for å komme seg etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. I undervisningen på hjerterehabilitering vil du lære om stressmestring, og bli utrustet med teknikker som kan hjelpe i prosessen etter et hjerteinfarkt eller en hjerteoperasjon. Dersom du har psykiske lidelser som angst eller depresjon, er det viktig at du får god behandling for disse og god oppfølgning.
I tillegg er det viktig med god behandling av følgende tilstander dersom det gjelder deg:
Dersom du har diabetes er det viktig å ha kontroll på ditt blodsukker. Diabetes gir betydelig økt risiko for koronarsykdom. Høyt blodsukker over tid fører til ødeleggelse av de små blodkarene i hjertet (og andre organer i kroppen som f.eks. nyre og øye). Vi anbefaler at du har langtidsblodsukker (HbA1c) under 53 mmol/mol eller helst under 48 mmol/mol dersom du tåler det. Du bør kontrollere ditt blodsukker ofte dersom det er ustabilt og varierer.
Dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er det viktig at du får god behandling for denne sykdommen med medikamenter og inhalasjoner. Risikoen for hjerteinfarkt øker betydelig under KOLS-forverringer med behov for antibiotikabehandling hjemme eller på sykehus. Det er også viktig med vaksinering for å unngå luftveisinfeksjoner.
Ved nyresvikt øker risikoen for koronarsykdom betraktelig. Det kan også være ekstra utfordrende med medikamenter da mange av disse ikke kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Det er derfor viktig at du får god behandling for de tilstandene som har forårsaket din nyresvikt.;
En rekke inflammatoriske sykdommer som leddgikt, psoriasis (artritt), Bechterevs sykdom eller inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom) kan øke risikoen for å utvikle koronarsykdom. Dersom du har noen av disse tilstandene er det viktig at du får best mulig medikamentell behandling for å unngå økt sykdomsaktivitet.
I forbindelse med undervisningen er det satt av tid til spørsmål og samtale. Vi legger også til rette for at du skal kunne se hvordan disse temaene belyser din situasjon.
Hjerte- og karsykdommer: Vi går gjennom hjertets anatomi og hva koronarsykdom er.
Medisiner: Gjennomgang av vanlige hjertemedisiner, hvordan de fungerer og bivirkninger.
Krisereaksjoner og endringsarbeid: Praktisk om reaksjoner etter akutt sykdom og tips til hvordan man kan få til livsstilsendring.
Stress og stressmestring: Håndtering av stress og stressreaksjoner.
Kosthold: Hva er et hjertevennlig kosthold og hvordan få det til?
Fysisk aktivitet: Gjennomgang av fysisk aktivitet ved hjertesykdom.
Arbeidsliv og rettigheter: Gjennomgang av muligheter for tilpasset arbeid og rettigheter
Gruppetrening
Treningen foregår i en treningssal med ulike stasjoner med øvelser tilpasset ditt nivå. De første ukene er treningsintensiteten lavere enn i de siste. Dersom du av en eller annen grunn ikke har mulighet til å delta på sykehuset er det viktig at du trener hjemme. Mange har stor nytte av å begynne å trene på sykehuset for å så å lage et eget treningsopplegg etter det.
Illustrasjonsbilde
Etter
Å redusere risikoen for koronarsykdom er en livslang prosess. Hjerterehabiliteringen vil
hjelpe deg å komme igang med en sunnere livsstil og dermed få bedre livskvalitet og
lavere risiko for sykdom i fremtiden. Når kontrollene hos oss er over vil du kunne følges
opp av fastlege og/eller fysioterapeut i kommunen der du bor. Vi hjelper deg med å
komme i gang, men det er du selv som fortsetter med den gode livsstilen livet ut.
Vi har hjertepoliklinikk både på Kalnes og i Moss. Se nøye på innkallingsbrevet ditt hvor du skal. Døgnområde 1 ligger i 2. etasje på Kalnes i oransje sone.
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.
Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri Døgnområde 10 - kreft og hematologi Føde/barsel Barn og ungdom Nyfødtintensiv Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
Diagnosen din
Behandlingen din
Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Barn- og ungdom Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.
Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.
Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.
Kurs
Hjerterehabilitering
Hjerterehabilitering er for deg som har gjennomgått hjerteinfarkt eller er hjerteoperert. Dette er en gruppebehandling hvor du får kunnskap om hjertesykdom og behandling gjennom undervisning og trening i gruppe.
