Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset Østfold

Hjertesvikt medikamentell behandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Les mer på helsenorge.no

Medisinsk behandling er den viktigste behandlingen for de fleste pasienter med hjertesvikt. Medisiner har redusert dødeligheten ved hjertesvikt med mer enn to tredjedeler (Broch, 2020). Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging. 

Hjertesvikt

Før

Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å møte kroppens behov i hvile eller ved belastning.

Symptomer ved hjertesvikt

Hovedsymptomene ved hjertesvikt er:

  • tung pust og redusert arbeidstoleranse
  • hevelse, særlig i beina
  • slitenhet

Andre symptomer kan være

  • stinnhetsfølelse (oppblåsthet) i magen
  • nattlig hoste
  • svimmelhet
  • besvimelser

Vi kan mistenke diagnosen basert på din sykehistorie og det vi finner ved legeundersøkelse. Forhøyede verdier av BNP eller NT-proBNP i blodet styrker mistanken om hjertesvikt. Mistanken må bekreftes ved ultralyd av hjertet. Avhengig av funnene kan det bli aktuelt med tilleggsundersøkelser som CT, MR, hjertekateterisering og (sjelden) hjertebiopsi.  

Det er viktig å avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som lar seg behandle. Det er også viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk eller diabetes. Selv om behandlingsprinsippene stort sett er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

Under

Medikamentell behandling av hjertesvikt kan starte hos fastlegen eller på sykehuset. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt, avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi en forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt.

Under opptrappingen av hjertesviktmedisiner må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter.

Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt, gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke føre til nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt

Hvis du har hjertesvikt med nedsatt pumpekraft i venstre hovedkammer (ejeksjonsfraksjon ≤ 40 %), er det svært gode beviser for betydelig reduksjon i dødelighet og sykelighet med fast bruk av fire hovedgrupper medisiner:

  1. angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) /angiotensinreseptorblokkere/ angiotensinreseptor-neprilysin-hemmere (ARNI)
  2. etablokkere
  3. aldosteronantagonister
  4. SGLT2-hemmere (glifloziner)

I tillegg til disse medisinene er det ofte nødvendig med vanndrivende medisiner for å bedre pusten og redusere hevelser. Vanndrivende medisiner kan justeres opp og ned avhengig av symptomer, mens de øvrige medisinene bør du ta fast i standard doser.

Hvis du har hjertesvikt med lett redusert eller bevart pumpekraft i venstre hovedkammer (ejeksjonsfraksjon >40 %), er det mindre godt bevist at hjertesviktmedisiner bedrer overlevelse.

SGLT2-hemmere og aldosteronantagonister har effekt også hos disse pasientene. Vanndrivende medisiner har effekt på symptomer uansett pumpekraft (ejeksjonsfraksjon).

ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres.

Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere er nyrebeskyttende, men kan også gi forbigående reduksjon i nyrefunksjonen. Ved dehydrering, for eksempel i forbindelse med omgangssyke, kan det være nødvendig å ta pause i behandlingen.

En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose (så lenge filtrasjonsevne ikke faller mer enn 30%). Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Om hosten ikke gir seg etter noen dager kan legen skifte til en angiotensinreseptorblokker.

Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men er ikke like godt dokumentert.

Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

Angiotensin reseptor neprilysin hemmere er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De har større effekt enn ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere og bør erstatte disse hos pasienter med alvorlig nedsatt pumpekraft (ejeksjonsfraksjon <35%).

Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse hos pasienter med hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon.

Dosen må av og til økes langsomt for å unngå bivirkninger. I hvile bør frekvensen ligge rundt 55-60/min og så stige med anstrengelse.

Bivirkninger og praktiske tips

Man bør starte med en lav dose og titrere seg langsom opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å oppnå måldosen.

  • Lavt blodtrykk. Betablokkere og ACE-hemmere/ATII-blokkere/ARNI reduserer blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av et av medikamentene og vanndrivende. Gjør dette før du slutter med betablokkeren.
  • Væskeretensjon og forverret svikt kan forekomme i oppstartsfasen. Du bør veie deg daglig og ved vektøkning på 1 1/2 til 2 kilo, kan dosen av vanndrivende økes i 3 - 4 dager.
  • Lav hjertefrekvens og hjerteblokk. Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen eventuelt justeres. (Ved atrieflimmer bør hjertefrekvensen i hvile være 70-100/min). Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
  • Noen tåler ikke full dose (svimmelhet, svært lav puls). Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høyest mulig dose uten for store bivirkninger. Effekten er like stor på bedret overlevelse og symptomer også hos de som ikke tåler fulle doser.
  • Tretthet, svimmelhet og økt tungpust kan oppstå i starten, men forhindrer ikke langtidsbruk. Vi ser ofte en bedring først etter flere ukers bruk. Hos noen kan det gå opptil 2 til 3 måneder før effekten slår inn for fullt.
  • Selv om bedring av symptomer er beskjeden hos enkelte pasienter, utelukker ikke dette gunstig effekt på videreutvikling av sykdommen, antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon ved oppstart.

Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men har først og fremst symptomdempende virkning. Når medisinene som er nevnt over er ferdig opptrappet, er det ofte ikke bruk for vanndrivende medisiner lenger.

Vanligvis begynner du med såkalte slyngediuretika, for eksempel furosemid 20-80 mg eller bumetanid 1-2 mg. Det kan bli aktuelt å legge til andre typer vanndrivende medisiner etter behov.

Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling.

Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov.

Medikament som har nytte hos enkeltpersoner

Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig. Nyere anbefalinger går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal være lavere enn tidligere anbefalt.

Pasienter som har kransåresykdom (gjennomgått hjerteinfarkt, angina pectoris eller utblokkede årer), skal som hovedregel ha en eller to blodplatehemmere, for eksempel acetylsalisylsyre eller klopidogrel. Pasienter som har forkammerflimmer skal oftest ha orale antikoagulasjonsmedikamenter som dabigatran, rivaroxaban eller apixaban for å forhindre blodpropp i hjertet som kan gi hjerneslag. Noen pasienter, og alle som har mekanisk hjerteklaff, behandles med warfarin. Dette medikamentet krever at du jevnlig måler blodfortynningsverdien (INR)

Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av nye infarkter hos pasienter med angina pectoris eller gjennomgått hjerteinfarkt. De er først og fremst aktuelle ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette.

Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

Det er viktig å unngå eller slutte med medikamenter som kan være uheldige ved hjertesvikt. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for diabetes. Hør med legen din dersom du er i tvil.

Etter

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig.

Er du stabil og med lette symptomer kan du gå til kontroll hvert halvår.

Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset. Selv om hjertefunksjonen ofte kommer seg på hjertesviktbehandling, har studier vist at du kan få tilbakefall dersom du slutter med medisinene. De fleste hjertesviktpasienter skal derfor ha livslang medikamentell behandling.

Kontakt

Sykehuset Østfold Kalnes Hjertemedisin poliklinikk Kalnes

Kontakt Hjertemedisin poliklinikk Kalnes

Oppmøtested

Når du kommer til en planlagt time, skal du registrere deg i en selvinnsjekkautomat. Automatene finner du i vestibylen.

Når du har fått beskjed om hvilke ventesone du skal til, skal du gå dit og vente der til du blir hentet.

Poliklinikkområde 6, 1. etasje (Følg lilla farge).

Sykehuset Østfold Kalnes

Sykehuset Østfold Kalnes

Kalnesveien 300

1714 Grålum

Finn frem

Praktisk informasjon

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:

Kalnes

Døgnområde 1 – hjertemedisin
Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin 
Døgnområde 3 - lungemedisin 
Døgnområde 4 - ​nevrologi og slag
Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
Døgnområde 6 - ortopedi
Døgnområde 7 - gastrokirurgi
Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
Overvåkningen
Intensivavdelingen

Moss

Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss

Kalnes
Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
Døgnområde 10 - kreft og hematologi 
Føde/barsel
Barn og ungdom
Nyfødtintensiv
Psykisk helsevern

På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.

Trygge inneplanter og blomster - LHL

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Klikk her for informasjon om parkering.

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:

Kalnes

HelseSorOst

Alle andre lokasjoner

HSO-Gjest
(Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.