Hode- og halskreft

Behandlingsprogram, Øre-nese-halsavdelingen

 

Hode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.

Les mer om Hode- og halskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Hode- og halskreft

Hode- og halskreft oppstår enten fra slimhinnene eller i kjertlene i øvre luftveier som strupehode, leppe og munnhule, svelg, nese og bihuler eller spyttkjertler.

​​​​

Symptomer på kreft i halsen og hodet

Stru​​​pehode

De vanligste symptomene på kreft i strupehodet er

  • heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker
  • irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen
  • innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste
  • verk i øret

Leppe og mu​​nnhule

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være

  • et sår som ikke gror
  • røde eller hvite flekker i gommene, på tungen, i kinnene eller i svelget
  • en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet
  • tannprotese som ikke passer lenger
  • taleforandringer

Svelg

Kreft i svelget omfatter også mandlene. Symptomer kan være

  • smerter og sårhet når du tygger, svelger eller beveger kjeven eller tungen
  • smerter med utstråling til øret

Nese og bihul​​er

Kreft i nesen og bihulene gir lite symptomer i tidlige stadier, så ved diagnosetidspunktet har den ofte allerede utviklet seg. Symptomer kan være

  • tett nese og bihuler
  • kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika
  • hodepine
  • neseblødning
  • smerter
  • hevelse​

Spytt​kjertler

De vanligste symptomene på kreft i spyttkjertlene er

  • hevelse
  • smerte
  • lammelser i ansiktet

Både smerter og lammelser forårsakes av at svulsten vokser seg så stor at den forstyrrer ansiktsnerven som går rett gjennom ørespyttkjertelen. Dette kan være den spyttkjertelen som oftest rammes av kreft.​

Generelt

Kreft i hode- og halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er for øvrig sjelden at hode- og halskreft sprer seg til andre steder på kroppen.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Hode- og halskreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

 

Henvisningen vurderes av overlege med spesialitet innen hode-halskreft. Når henvisningen er vurdert får du innkalling til utredning og eventuell behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Se sjekkliste for henvisning for hode-halskreft på Fastlegeportalen (fastlegeportalen.no)

Alle fastleger skal bruke Fastlegeportalen.no ved henvisning til Sykehuset Østfold

1. Utredning

Du vil få en innkalling til øre-nese-hals avdelingen i Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, der all utredning vil finne sted. 

Les mer om pakkeforløp for hode- og halskreft

 

Fra sykehuset har mottatt henvisningen og til du møter til utredning, skal det ta maksimalt 7 dager. Utredningen kan variere noe ut fra symptomer, men følgende undersøkelser er mest vanlige:

 

Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.
Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen heter Emla og fås kjøpt på apotek. Emla trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset/prøvetakingsenhet

Sykehuset Østfolds prøvetakingsenhet på Kalnes mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Pasienter med rekvisisjon fra lege/behandler utenfor sykehuset, skal benytte seg av prøvetakingsenhetene ved Moss, Askim, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.

Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot ved Sykehuset Østfold sine prøvetakingsenheter dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Oppmøte
Sjekk inn ved hjelp av selvinnsjekkautomatene i vestibylen, og gå videre mot lilla sone i 1. etg.
Besøksadresse
Sykehuset Østfold Kalnes
Sykehuset Østfold Moss
MR-undersøkelse

Skopiundersøkelse med biopsitaking

Skopiundersøkelse med biopsitaking

Skopiundersøkelse gjøres i narkose for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve.

1. Før

Du møter fastene til undersøkelsen samme dag.

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, f.eks. Marevan, Albyl E eller lignende, må du kontakte avdelingen eller fastlegen din på forhånd.

2. Under

Undersøkelsen utføres i helbedøvelse (narkose). Inngrepet er oftest ikke langvarig, ofte ca. ½ times operasjonstid. Det føres et lite rør (skop) ned i svelget, som gir god oversikt, og vi kan få undersøkt slimhinnene i området grundig. Det tas vevsprøver av slimhinne som avviker fra det normale.

For å unngå tannskade blir det brukt tannbeskyttere under inngrepet. Dersom du har spesielt sårbare tenner (stift, krone, bro), bes du gjøre legene oppmerksom på dette før operasjonen. Tannprotese fjernes før undersøkelsen.

3. Etter

Når du våkner av narkosen, kan du være sår i halsen, evntuelt også litt hes avhengig av hva som er utført.

Allerede samme kveld kan du drikke, og oftest også spise. Du kan være oppe så mye du vil straks du klarer det etter narkosen, gjerne samme ettermiddag.

Du kan reise hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Vær oppmerksom

 

  • Skade på tenner forekommer.

Røntgen av kjeve

Røntgen av kjeve

Røntgen OPG gir en fremstilling over alle tennene, tannrøtter og kjeve (panoramabilde).

OPG tas ofte før fjerning av visdomstenner, rutine før hjerteoperasjon, tannstatus før en ev strålebehandling og ved spørsmål om brudd.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelse.

2. Under

Bilder tas fortrinnsvis stående, ev sittende. Eventuelle tannproteser, piercing og tyggegummi må tas ut. Røntgenmaskina beveger seg rundt deg mens bildet blir tatt. Det krever at du kan stå/sitte stille i 2-3 minutter når det forberedes og mens bildeopptaket foregår.

 

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Røntgen av kjeve

 

Kjevetilsyn vil også bli gjort. Det er en vanlig tannlegeundersøkelse (lager tannbeskyttere ved åpenbar stråling). I tillegg skal du til samtale og undersøkelse hos øre-nese-hals-lege.

Hvis du har tilleggssykdommer, for eksempel hjerte-lungesykdom, kan det være aktuelt å henvise deg til hjerte- og/eller lungelege i forkant av utredningen. 

2. Behandling

All behandling gis på Oslo Universitessykehus.

Du får kirurgisk behandling for hode- og halskreft på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området gis på Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet.

Kreftavdelingen i Sykehuset Østfold gir lindrende kjemoterapi, dersom det er aktuelt.

 

Behandling for hode- og halskreft er ofte en kombinasjon av kirurgi og strålebehandling, eventuelt sammen med cellegiftbehandling (cytostatika/kjemoterapi). Rekkefølgen er avhengig av svulsttype, histologi og utbredelse.

 

Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Kirurgisk behandling i forbindelse med hode-halskreft avhenger av utbredelse og lokalisering.  Inngrepene kan være omfattende og langvarige, eller de kan være mindre og kortvarige.

1. Før

Forberedelser til operasjonen blir ofte utført i forbindelse med utredningen. I utredningsfasen kartlegger vi  situasjonen din og utfører undersøkelser ut i fra sykehistorie. Alle pasienter som skal til operasjon blir oppringt på telefon noen dager før inngrepet.

  • Du skal møte fastende til operasjonen.
  • Du må ha med oppdatert medisinliste fra fastlegen din.
  • Bruker du blodfortynnende medikamenter, ta kontakt med avdelingen eller fastlege.
  • Ha gjerne lette, ledige klær på ved oppmøte.  
  • Samtale med øre-nese-hals-lege, sykepleier og anestesilege før inngrepet.

2. Under

3. Etter

Inngrepets omfang og varighet avhenger av om du blir innlagt. Størrelsen på inngrepet og din totale situasjon avgjør hvor lenge du blir værende i avdelingen etterpå.

Etter inngrepet blir du liggende på oppvåkningsavdelingen. For mindre inngrep blir du værende der i noen timer. Har du vært igjennom større inngrep blir du liggende opptil 3 døgn. Fra oppvåkningen vil du bli kjørt til sengeposten.

Det er ønskelig at du kommer deg i aktivitet så fort som mulig etter inngrepet og så snart du føler deg i stand til det.

Før hjemreise får du samtale med den legen som har operert deg. Du vil få sykemelding og resept på smertestillende medikamenter. Du vil også få avtale om kontroll. Du vil bli orientert om å ta kontakt med avdelingen hvis det skulle oppstå komplikasjoner, som for eksempel blødning, tegn på infeksjon eller annet.

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre plagsomme symptomer pasienter får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

 

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis.

Dersom det er blitt tilpasset tannskinne, skal denne tas med til CT (stråleterapiavdelingen). Skinnen skal brukes på CT og ved strålebehandling.

Det er viktig at man alltid ligger i samme leie ved hver behandling. For å sikre dette og for å unngå å måtte tegne i ansiktet, lages det ofte en spesialtilpasset maske.

Ved CT tas spesielle røntgenbilder av den delen av kroppen som skal strålebehandles. Disse CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan).

De fleste skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrast-middel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen.

Det er viktig å følge eventuelle anvisninger fra lege.

2. Under

Ved behandlingsstart vil det bli gitt informasjon om gjennomføring av strålebehandlingen, eventuelt forventede bivirkninger og råd for å forebygge og lindre disse. Du vil også få utlevert en timeliste over alle planlagte behandlinger.

Behandlingen tar ca. 10 -30 minutter hver gang. Mesteparten av denne tiden går med til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

Antall behandlinger varierer avhengig av svulsttype, -størrelse og lokalisering.
Behandlingene gis vanligvis en gang daglig, fra mandag til fredag, men ved noen behandlingsopplegg gis det en ekstra behandling en av ukedagene.

3. Etter

Det gjennomføres ukentlige kontroller ved poliklinikken i strålebehandlingsperioden. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp. Ernæringsspesialist konsulteres etter behov. Du vil treffe stråleterapeuter ved hver behandling og kan også ta opp aktuelle spørsmål med dem.

 

Personlig hygiene

Du kan dusje i strålebehandlingsperioden, men bør ikke bruke såpe på huden i strålefeltet. Er det allikevel ønskelig / nødvendig å benytte såpe, må denne være uparfymert som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek).

Huden i strålefeltet bør ikke tørkes hardt, men klappes tørr.

Bruk maskin og ikke høvel ved barbering, og unngå bruk av aftershave fordi dette kan virke irriterende på huden.

Soling

Du må unngå å sole det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling. De to første årene etter strålebehandlingen må området dekkes til eller smøres med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 30 eller høyere).

Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller er strålebehandlet.

Røyking

Røyking vil både gi mindre surstofftilførsel til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen og samtidig irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke. Dersom dette ikke er mulig, bør du ikke røyke to timer før og etter strålebehandling.

Vær oppmerksom

All stråling er i større eller mindre grad forbundet med bivirkninger som varierer fra person til person. Bivirkningene er avhengig av hvor store stråledoser som gis, hvilket område på kroppen som bestråles og størrelsen på strålefeltene.                                                               

Dersom du har fått eller får cellegift i forbindelse med strålebehandlingen, vil du lettere kunne få strålereaksjoner i form av bivirkninger.

For å tåle behandlingen best mulig, er det viktig at du får i deg nok næring og drikke.

Vanlige generelle bivirkninger                        

Tretthet                                                                                                 

Du kan føle deg mer trett og slapp enn ellers, og ha et økt søvnbehov.

Vanlige lokale bivirkninger:

Hudreaksjoner                                                                                          

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. For å lindre ubehag kan du smøre det bestrålte området etter behandling med fet krem, f.eks. Apobase (blå). Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning.

Du bør benytte tøy av naturfiber, som bomull og lin, og unngå parfymerte produkter innenfor området som får behandling.

Munntørrhet

Munntørrhet kan oppstå ved bestråling av spyttkjertler. Dette skjer fordi spyttproduksjonen avtar og spyttet endrer konsistens og blir seigt. En konsekvens av dette er økt risiko for hull i tennene.

Tap av / forandret smakssans

Både behandlingen og selve sykdommen kan være årsak til endret eller tapt smakssans. Smaksoppfatningen kan noen ganger forandres ved f.eks. at søtt smaker surt og omvendt.

Sårhet i munnhule og hals

Det kan oppstå sårhet i munnhule og hals, fordi slimhinnen blir påvirket av strålingen. Dette kan gi smerter og grobunn for infeksjoner.

Sårhet i munnhulen kan også gjøre det vanskelig å benytte tannproteser.

Kvalme / oppkast                                                                                         

Kvalme kan oppstå ved stråling mot hode-/ halsregionen og må ofte behandles med kvalmedempende medisin som forordnes av lege. Frisk luft og rikelig med drikke kan også redusere plagene.

Ved kvalme kan det være lurt å spise små og hyppige måltider. Det kan også være aktuelt med veiledning av ernæringsspesialist.

Svelgvansker og vekttap

Munntørrhet, endret smaksopplevelse, sårhet i munn og svelg samt kvalme kan føre til at du får dårlig matlyst og vanskeligheter med å spise. En konsekvens av dette kan være at du går ned i vekt.

For å forebygge og lindre disse bivirkningene er det svært viktig med god munnhygiene, rikelig med drikker, å spise næringsrik og tilpasset mat samt unngå tobakk og alkohol i behandlingsperioden.

Håravfall                                                                                                                    

Hår i behandlingsfeltet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose du får.

 

Tilleggsbehandlinger

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Sykehuset Østfold Kalnes

Besøksadresse
Kalnesveien 300 (Google maps)
1714 Grålum
Telefon
08600

Kreftavdelingen

Telefon
08600 (sentralbord), 960 90 018 (rådgivende krefttelefon)
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum
Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling ) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme, depresjon, åndelige/eksistensielle utfordringer og andre plager som alvorlig syke kan oppleve.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter som har behov for palliasjon, er svært forskjellige. Noen kan være fullt arbeidsføre til tross for uhelbredelig sykdom som er i en tidlig fase, til å være sterkt hjelpetrengende på grunn av langt fremskreden sykdom. Ofte er det pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sin sykdom.  Nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemåneder. I tillegg vil pasienter som lever lenge med en uhelbredelig kreftsykdom, og pasienter med kreftsykdommer som kan helbredes, ha behov for palliativ behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Pasientens ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når kreftbehandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte innen palliasjon for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når man er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem, samt koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Hvis du har behov for hjelpemidler i hjemmet, for eksempel støttehåndtak, madrasser eller lignende, kan ergoterapeuten bestille det.

Ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En ernæringsfysiolog arbeider for at du skal få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og om å bistå med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Du/dere må ikke være religiøs for å kunne ha utbytte av en samtale med prest eller diakon, da disse har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Palliativt team

Palliativt team er spesialister i lindrende behandling som er satt sammen av yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

 

 

1. Før

 

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gang, og ofte senere, er det mange som synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av  plager

Det er avgjørende at pasienten selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for den enkelte.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer man opplever og i hvilken grad, varierer veldig utfra sykdommen, hvilken fase av sykdommen man er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig .


2. Under

 

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, får du samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling.  Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

Ofte gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. For kreftpasienter kan også cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, og behov for å vurdere om pasienten trenger innleggelse på sykehus.  Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.


3. Etter

 

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan Individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig å fortsatt av og til å ha en time hos fastlegen slik at dere har jevnlig kontakt.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. Etter avtale med fastlegen, kan av og til sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hjemmetid

Mange pasienter ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om og erfaring fra å ha omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg hos en person som er alvorlig syk, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

  • nedsatt behov for mat og drikke
  • forandringer i pusten
  • endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
  • sengeliggende med økt søvnbehov
  • døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem og i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø i egen kommune og mange i eget hjem. Et slikt ønske er det viktig at pasienter og pårørende formidler til sine pårørende og til helsepersonell. I svært mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid med pasienten og pårørende blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men både pasient og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen.  Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halv til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder og informasjon om dette kan finnes på internett eller ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er dem, ivaretar dem, snakker med og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følge opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om se den døde og å delta på eventuell minnestund og begravelse.  Kreftforeningen kan bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.


Lindrende behandling


3. Oppfølging

Du vil stort sett få oppfølging av Oslo Universitetssykehus. Det kan være at noen av kontrollene skal gjennomføres i Sykehuset Østfold.

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Vanlig kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-halskreft er:

  • 0-1 år: Kontroll klinisk hver 2. måned
  • 1-2 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
  • 2-5 år: Kontroll klinisk hver 4.-6. måned

 

Kontakt

Kontaktinformasjon
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator Elisabeth Kessinger på telefon 952 27 482, hverdager klokken 0800-1500.

Øre-nese-hals

Telefon
Ring 69 86 50 00 ved endring/avbestilling av time og spørsmål om ventetid, eller gå inn på www.minjournal.no. 69 86 34 30 til døgnområde (klokken 07-15 hverdager) 69 86 34 43 (klokken 15–07 helger/høytidsdager). Søvnenhet Moss 69 86 69 30
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring sentralbordet på 08600.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Besøk

​I utgangspunktet er det ikke fastlagte besøkstider, men av hensyn til måltider og behandling, er det fint om besøk avklares med seksjonen hvor pasienten er innlagt.

Enkelte pasienter har større behov for å være sammen med sine pårørende enn andre. Avdelinger som behandler barn, har plikt til å legge forholdene til rette slik at en eller begge foreldre kan være hos barnet.

Du står fritt i å velge om du vil ha besøk når du er innlagt på sykehus. Gi beskjed på avdelingen der du ligger, dersom du ønsker å legge begrensninger for besøk når du er innlagt.

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

•Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
•Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
•Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:
•Diagnosen din
•Behandlingen din
•Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Helsetorget

​Helsetorget er sentralt plassert i vestibylen ved siden av kaféen. Dette er en møteplass for pasienter, pårørende, brukere, besøkende og helsepersonell.

Helsetorget er betjent to faste dager pr. uke: Hver tirsdag kl. 10.00 til 14.00 og hver torsdag kl. 15.00 til 19.00.

Mer informasjon om Helsetorget

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og en fristende salat buffe, med et stort utvalg av kaffe og drikke.

Åpningstider
Hverdager kl. 07.00 - 19.00
Helg kl. 10.00 - 16.00

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Mandag-fredag: 07.00 til 20.30
Lørdag: 09.00 til 20.30
Søndag: 10.00 til 20.30

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk «HelseSorOst» for tilgang til internett.

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

Det er dessverre ingen minibank på Kalnes.