Hode- og halskreft

Behandlingsprogram, Øre-nese-hals

Hode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.

Les mer om Hode- og halskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Hode- og halskreft

Hode- og halskreft oppstår enten fra slimhinnene eller i kjertlene i øvre luftveier som strupehode, leppe og munnhule, svelg, nese og bihuler eller spyttkjertler.

​​​​

Symptomer på kreft i halsen og hodet

Stru​​​pehode

De vanligste symptomene på kreft i strupehodet er:

  • heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker
  • irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen
  • innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste
  • verk i øret

Leppe og mu​​nnhule

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være:

  • et sår som ikke gror
  • røde eller hvite flekker i gommene, på tungen, i kinnene eller i svelget
  • en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet
  • tannprotese som ikke passer lenger
  • taleforandringer

Svelg

Kreft i svelget omfatter bakre del av munnhulen, inkludert tungerot og mandlene. Symptomer kan være:

  • smerter og sårhet når du tygger, svelger eller beveger kjeven eller tungen
  • smerter med utstråling til øret

Nese og bihul​​er

Kreft i nesen og bihulene gir lite symptomer i tidlige stadier, så ved diagnosetidspunktet har den ofte allerede utviklet seg. Symptomer kan være:

  • tett nese og bihuler
  • kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika
  • hodepine
  • neseblødning
  • smerter
  • hevelse​

Spytt​kjertler

De vanligste symptomene på kreft i spyttkjertlene er:

  • hevelse
  • smerte
  • lammelser i ansiktet

Både smerter og lammelser forårsakes av at svulsten vokser seg så stor at den forstyrrer ansiktsnerven som går rett gjennom ørespyttkjertelen. Dette kan være den spyttkjertelen som oftest rammes av kreft.​

Generelt

Kreft i hode- og halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er for øvrig sjelden at hode- og halskreft sprer seg til andre steder på kroppen.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Hode- og halskreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Se sjekkliste for henvisning for hode-halskreft på Fastlegeportalen (fastlegeportalen.no)

Alle fastleger skal bruke Fastlegeportalen.no ved henvisning til Sykehuset Østfold

1. Utredning

Du vil få en innkalling til øre-nese-hals avdelingen i Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, der all utredning vil finne sted. 

Les mer om pakkeforløp for hode- og halskreft

 

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser.Noen vil også bli undersøkt med et skop, en liten optisk slange som vi fører ned gjennom nese eller svelg for å skaffe bedre oversikt over området som skal undersøkes. Det blir ofte tatt en vevsprøve for å stille diagnosen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om hode- og halskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Det er gratis å ta blodprøver. Du finner informasjon om åpningstider og annen nyttig informasjon på stedene hvor du kan ta blodprøver helt nederst på siden.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen heter Emla og fås kjøpt på apotek. Emla trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset/prøvetakingsenhet

    Sykehuset Østfolds prøvetakingsenhet på Kalnes mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Pasienter med rekvisisjon fra lege/behandler utenfor sykehuset, skal benytte seg av prøvetakingsenhetene ved Moss, Askim, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot ved Sykehuset Østfold sine prøvetakingsenheter.

    Her kan du ta blodprøver:

    Blodprøvetaking Fredrikstad

    Blodprøvetaking Sarpsborg

    Blodprøvetaking Moss

    Blodprøvetaking Halden

    Blodprøvetaking Indre Østfold

    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetaking Kalnes
Besøksadresse
Haldenklinikken
Helsehuset Fredrikstad
Helsehuset Indre Østfold
Helsehuset Sarpsborg
Sykehuset Østfold Kalnes
Sykehuset Østfold Moss
Oppmøte

Har du fått rekvisisjon for å ta blodprøve, kan du gjøre det på våre blodprøvetakingssteder i Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden og Indre Østfold (Askim) som du finner lenker til under. Der får du også informasjon om åpningstider og parkering.

Blodprøvetaking poliklinikk på Kalnes er kun for pasienter som skal til poliklinisk behandling på Kalnes samme dag.

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen.Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Bildediagnostikk (radiologi)
Besøksadresse
Sykehuset Østfold Kalnes
Sykehuset Østfold Moss
Oppmøte
Sjekk inn ved hjelp av selvinnsjekkautomatene i vestibylen, og gå videre mot lilla sone i 1. etg.
Les mer om Skopiundersøkelse med biopsitaking

Skopiundersøkelse med biopsitaking

Skopiundersøkelse gjøres i narkose for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve.

  1. Før

    Du møter fastende til undersøkelsen samme dag.

    Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, f.eks. Marevan, Albyl E eller lignende, må du kontakte avdelingen ellerfastlegen dinpå forhånd.

  2. Under

    Undersøkelsen utføres i helbedøvelse (narkose). Inngrepet er oftest ikke langvarig, ofte ca. ½ times operasjonstid.Det føres etlite rør (skop)ned i svelget, som gir god oversikt, og vi kan få undersøkt slimhinnene i området grundig.Det tas vevsprøver av slimhinne som avviker fra det normale.

    For å unngå tannskade blir det brukt tannbeskyttere under inngrepet. Dersom du har spesielt sårbare tenner (stift, krone, bro), bes du gjøre legene oppmerksom på dette før operasjonen. Tannprotese fjernes før undersøkelsen.

  3. Etter

    Når du våkner av narkosen, kan du være sår i halsen, evntuelt også litt hes avhengig av hva som er utført.

    Allerede samme kveld kan du drikke, og oftest også spise. Du kan være oppe så mye du vil straks duklarer det etter narkosen, gjerne samme ettermiddag.

    Du kan reise hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Vær oppmerksom

  • Skade på tenner forekommer.

Gå til Skopiundersøkelse med biopsitaking Oslo universitetssykehus

Les mer om Røntgen av kjeve

Røntgen av kjeve

Røntgen OPG gir en fremstilling over alle tennene, tannrøtter og kjeve (panoramabilde).

OPG tas ofte før fjerning av visdomstenner, rutine før hjerteoperasjon, tannstatus før en eventuellstrålebehandlingog ved spørsmål om brudd.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse.

  2. Under

    Bilder tas fortrinnsvis stående, eventuelt sittende. Eventuelle tannproteser, piercing og tyggegummi må tas ut. Røntgenmaskina beveger seg rundt deg mens bildet blir tatt. Det krever at du kan stå/sitte stille i 2-3 minutternårdet forberedes og mens bildeopptaket foregår.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av kjeve

Kjevetilsyn vil også bli gjort. Det er en vanlig tannlegeundersøkelse (lager tannbeskyttere ved åpenbar stråling). I tillegg skal du til samtale og undersøkelse hos øre-nese-hals-lege.

Hvis du har tilleggssykdommer, for eksempel hjerte-lungesykdom, kan det være aktuelt å henvise deg til hjerte- og/eller lungelege i forkant av utredningen. 

2. Behandling

All behandling gis på Oslo Universitessykehus.

Du får kirurgisk behandling for hode- og halskreft på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området gis på Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet.

Kreftavdelingen i Sykehuset Østfold gir lindrende kjemoterapi, dersom det er aktuelt.

 

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med hode-halskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Les mer om Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Kirurgisk behandling i forbindelse med hode-halskreft avhenger av utbredelse og lokalisering.  Inngrepene kan være omfattende og langvarige, eller de kan være mindre og kortvarige.

  1. Før

    Forberedelser til operasjonenblir ofte utført i forbindelse med utredningen. I utredningsfasen kartleggervi situasjonen dinog utfører undersøkelser ut i fra sykehistorie. Alle pasienter som skal til operasjon blir oppringt på telefon noen dager før inngrepet.

    • Du skal møte fastende til operasjonen.
    • Du må hamed oppdatert medisinliste fra fastlegen din.
    • Bruker du blodfortynnende medikamenter, ta kontakt med avdelingen eller fastlege.
    • Ha gjerne lette, ledige klær på ved oppmøte.
    • Samtale med øre-nese-hals-lege, sykepleierog anestesilegefør inngrepet.

  2. Under

  3. Etter

    Inngrepets omfang og varighet avhenger av om du blir innlagt. Størrelsen på inngrepet og din totale situasjon avgjør hvor lenge du blir værende i avdelingen etterpå.

    Etter inngrepet blir du liggende på oppvåkningsavdelingen. For mindre inngrep blir du værende der i noen timer. Har du vært igjennom større inngrep blir du liggende opptil 3 døgn. Fra oppvåkningen vil du bli kjørt til sengeposten.

    Det er ønskelig at du kommer deg i aktivitet så fort som mulig etter inngrepet og så snart du føler deg i stand til det.

    Før hjemreise får du samtale med den legen som har operert deg. Du vil få sykemelding og resept på smertestillende medikamenter. Du vil også få avtale om kontroll. Du vil bli orientert om å ta kontakt med avdelingen hvis det skulle oppstå komplikasjoner, som for eksempel blødning, tegn på infeksjon eller annet.

Gå til Kirurgisk behandling ved hode-halskreft Oslo universitetssykehus

Les mer om Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre plagsomme symptomer pasienter får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

 

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis.

    Dersom det er blitt tilpasset tannskinne, skal denne tas med til CT (stråleterapiavdelingen). Skinnen skal brukes på CT og ved strålebehandling.

    Det er viktig at man alltid ligger i samme leie ved hver behandling. For å sikre dette og for å unngå å måtte tegne i ansiktet, lages det ofte en spesialtilpasset maske.

    Ved CT tas spesielle røntgenbilder av den delen av kroppen som skal strålebehandles. Disse CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan).

    De fleste skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrast-middel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen.

    Det er viktig å følge eventuelle anvisninger fra lege.

  2. Under

    Ved behandlingsstart vil det bli gitt informasjon om gjennomføring av strålebehandlingen, eventuelt forventede bivirkninger og råd for å forebygge og lindre disse. Du vil også få utlevert en timeliste over alle planlagte behandlinger.

    Behandlingen tar ca. 10 -30 minutter hver gang. Mesteparten av denne tiden går med til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

    Antall behandlinger varierer avhengig av svulsttype, -størrelse og lokalisering.Behandlingene gis vanligvis en gang daglig, fra mandag til fredag, men ved noen behandlingsopplegg gis det en ekstra behandling en av ukedagene.

  3. Etter

    Det gjennomføres ukentlige kontroller ved poliklinikken i strålebehandlingsperioden. Det kan være lurt å skrive ned spørsmåldu ønsker å ta opp. Ernæringsspesialist konsulteres etter behov.Du vil treffe stråleterapeuter ved hver behandling og kan også ta opp aktuelle spørsmål med dem.

    Personlig hygiene

    Dukan dusje i strålebehandlingsperioden, men bør ikke bruke såpe på huden i strålefeltet. Er det allikevel ønskelig / nødvendig å benytte såpe, må denne være uparfymert som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek).

    Huden i strålefeltet bør ikke tørkes hardt, men klappes tørr.

    Bruk maskin og ikke høvel ved barbering, og unngå bruk av aftershave fordi dette kan virke irriterende på huden.

    Soling

    Dumå unngå å sole det bestrålte området i den periodendu får strålebehandling. De to første årene etter strålebehandlingen må området dekkes til eller smøres med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 30 eller høyere).

    Dukan sole kroppen på de områdene som ikke får eller er strålebehandlet.

    Røyking

    Røyking vil både gi mindre surstofftilførsel til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen og samtidig irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Det anbefales derfor atdu slutter å røyke. Dersom dette ikke er mulig, børdu ikke røyke to timer før og etter strålebehandling.

Vær oppmerksom

All stråling er i større eller mindre grad forbundet med bivirkninger som varierer fra person til person. Bivirkningene er avhengig av hvor store stråledoser som gis, hvilket område på kroppen som bestråles og størrelsen på strålefeltene.

Dersomdu har fått eller får cellegift i forbindelse med strålebehandlingen, vildu lettere kunne få strålereaksjoner i form av bivirkninger.

For å tåle behandlingen best mulig, er det viktigat du får i degnok næring og drikke.

Vanlige generelle bivirkninger
Tretthet

Dukan føle deg mer trett og slapp enn ellers, og ha et økt søvnbehov.

Vanlige lokale bivirkninger:
Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. For å lindre ubehag kandu smøre det bestrålte området etter behandling medfet krem,f.eks. Apobase (blå). Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning.

Dubør benytte tøy av naturfiber, som bomull og lin, og unngå parfymerte produkter innenfor området som får behandling.

Munntørrhet

Munntørrhet kan oppstå ved bestråling av spyttkjertler. Dette skjer fordi spyttproduksjonen avtar og spyttet endrer konsistens og blir seigt. En konsekvens av dette er økt risiko for hull i tennene.

Tap av / forandret smakssans

Både behandlingen og selve sykdommen kan være årsak til endret eller tapt smakssans. Smaksoppfatningen kan noen ganger forandres ved f.eks. at søtt smaker surt og omvendt.

Sårhet i munnhule og hals

Det kan oppstå sårhet i munnhule og hals, fordi slimhinnen blir påvirket av strålingen. Dette kan gi smerter og grobunn for infeksjoner.

Sårhet i munnhulen kan også gjøre det vanskelig å benytte tannproteser.

Kvalme / oppkast

Kvalme kan oppstå ved stråling mot hode-/ halsregionen og må ofte behandles med kvalmedempende medisin som forordnes av lege. Frisk luft og rikelig med drikke kan også redusere plagene.

Ved kvalme kan det være lurt å spise små og hyppige måltider. Det kan også være aktuelt med veiledning av ernæringsspesialist.

Svelgvansker og vekttap

Munntørrhet, endret smaksopplevelse, sårhet i munn og svelg samt kvalme kan føre til atdu får dårlig matlyst og vanskeligheter med å spise. En konsekvens av dette kan være atdu går ned i vekt.

For å forebygge og lindre disse bivirkningene er det svært viktig med god munnhygiene, rikelig med drikker, å spise næringsrik og tilpasset mat samt unngå tobakk og alkohol i behandlingsperioden.

Håravfall

Hår i behandlingsfeltet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledosedu får.

Gå til Strålebehandling mot øre-nese-hals-området Oslo universitetssykehus

Tilleggsbehandlinger

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Cellegiftbehandling

Lindrende behandlingVed langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Lindrende behandling

3. Oppfølging

Du vil stort sett få oppfølging av Oslo Universitetssykehus. Det kan være at noen av kontrollene skal gjennomføres i Sykehuset Østfold.

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Vanlig kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-halskreft er:

  • 0-1 år: Kontroll klinisk hver 2. måned
  • 1-2 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
  • 2-5 år: Kontroll klinisk hver 4.-6. måned

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Øre-nese-hals
Kontaktinformasjon
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator Elisabeth Kessinger på telefon 952 27 482, hverdager klokken 0800-1500.
Telefon
Ring 69 86 50 00 ved endring/avbestilling av time og spørsmål om ventetid, eller gå inn på www.minjournal.no. 69 86 34 30 til døgnområde (klokken 07-15 hverdager) 69 86 34 43 (klokken 15–07 helger/høytidsdager). Søvnenhet Moss 69 86 69 30
Postadresse
Postboks 300, 1714 Grålum
Sykehuset Østfold Kalnes
Besøksadresse
Kalnesveien 300(Kart)
1714 Grålum
Telefon
69 86 00 00

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring pasientservice og booking 69 86 50 00. Her kan du også spørre om ventetid.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Besøk

​I utgangspunktet er det ikke fastlagte besøkstider, men av hensyn til måltider og behandling, er det fint om besøk avklares med seksjonen hvor pasienten er innlagt.

Enkelte pasienter har større behov for å være sammen med sine pårørende enn andre. Avdelinger som behandler barn, har plikt til å legge forholdene til rette slik at en eller begge foreldre kan være hos barnet.

Du står fritt i å velge om du vil ha besøk når du er innlagt på sykehus. Gi beskjed på avdelingen der du ligger, dersom du ønsker å legge begrensninger for besøk når du er innlagt.

Her kan du lese mer om besøkstider

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

•Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
•Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
•Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:
•Diagnosen din
•Behandlingen din
•Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Helsetorget

​Helsetorget er sentralt plassert i vestibylen ved siden av kaféen. Dette er en møteplass for pasienter, pårørende, brukere, besøkende og helsepersonell.

Helsetorget er betjent to faste dager pr. uke: Hver tirsdag kl. 10.00 til 14.00.

Mer informasjon om Helsetorget

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og en fristende salat buffe, med et stort utvalg av kaffe og drikke.

Åpningstider
Hverdager kl. 07.00 - 19.00
Helg kl. 10.00 - 16.00

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Mandag-fredag: 07.00 til 20.30
Lørdag: 09.00 til 20.30
Søndag: 10.00 til 20.30

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Mattilbud

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Parkering

Parkeringsplassene for pasienter og besøkende er adskilt på egne parkeringsområder nær hovedinngangen. Billettene betales via vanlig automat eller mobilappen til EasyPark.  

Kortidsparkering.

Fra kl. 07.00-23.00           Kr. 25,- pr. time

Fra kl. 23.00-07.00           Kr. 40 for hele perioden

Langtidsparkering.

1. Døgn                              Kr. 240,-

2.-3 . Døgn                         Kr. 170,-

4. -6.  Døgn                        Kr. 120,-

7. -                                      Kr.  80,-

Døgnprisen skjer trappevis.

Parkerer du mer enn cirka 6 timer per dag over flere dager, vil det lønne seg å betale for hele perioden, i stedenfor start-stopp hver dag.

Det er el-bilplasser i området foran hovedinngangen og på sørsiden av bygget ved psykisk helsevern.

For å benytte el-bil plass betales vanlig P-avgift, men det koster intenting å lade bilen.

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk «HelseSorOst» for tilgang til internett.

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

Det er dessverre ingen minibank på Kalnes.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.