HELSENORGE
Velg språk
Hjertemedisin poliklinikk Kalnes / Hjertemedisin poliklinikk Moss

Infeksjon på hjerteklaff (Infeksiøs endokarditt)

Hjertet har fire hjerteklaffer, to på venstre og to på høyre side av hjertet. Infeksiøs endokarditt er en infeksjon som rammer en av hjerteklaffene. Sykdommen oppstår ved at pasienten av ulike årsaker har fått bakterier i blodbanen, og at disse bakteriene fester seg på de indre delene av hjertet. Infeksjonen kan gjøre stor skade på især hjerteklaffene, men kan også spres til andre deler av kroppen.

Innledning

Symptomene på infeksiøs endokarditt varierer. Noen får akutt innsettende feber og frostanfall. Andre opplever generell sykdomsfølelse med eventuell nattesvette og vekttap over en lengre periode. Enkelte pasienter kan få hjerneslag. Hvis du har kunstig hjerteventil fra tidligere, er du mer utsatt for betennelse på hjerteklaffen da bakterier tiltrekkes av såkalte «fremmedlegemer». 

Streptokokker, stafylokokker og enterokokker er de bakteriene som oftest forårsaker bakteriell endokarditt. I sjeldne tilfeller kan endokarditt være forårsaket av sopp.

Henvisning og vurdering

Du vil bli undersøkt klinisk der vi leter etter tegn på: 

a) skade av selve hjerteklaffen ved å lytte på hjertet og lunger

b) skader i tynnere blodkar dersom endokarditten har fått spre seg fra hjerteklaffen. Dette kan for eksempel ramme blodkar under fingerneglene. 




Utredning

Vi gjør en rekke undersøkelser både for å bekrefte diagnose og for å følge utviklingen. 

Les mer om Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagus ekkokardiografi (TEE)

Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagus ekkokardiografi (TEE)

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner. Det kan være å planlegge operasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, eller se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen.

    Pasienter som bruker blodfortynnende Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2 ‐ 4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Vi tar først en vanlig ultralyd av hjertet for å bekrefte at videre undersøkelse er nødvendig. Så får du en venekanyle på håndryggen for å kunne gi deg avslappende medisin og eventuelt annen intravenøs væske.

    Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
    Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
    Gjør det vondt?
    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
    Hvor lenge varer undersøkelsen?
    Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle seg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Når du har fått beroligende medisin, kan du ikke kjøre bil selv resten av dagen.

    Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.

Vær oppmerksom

  • Ikke spis eller drikk den første timen.
  • Slapp av i venterommet til du føler deg stø på beina.
  • Ikke kjør bil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagus ekkokardiografi (TEE)

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT-undersøkelse

Ofte er dårlig tannhelse inngangsport til infeksjon. Derfor må du til undersøkelse hos tannlege/kjevekirurg. I enkelte tilfeller må tannlegen trekke tenner for å få bukt med infeksjonen.

Vi vurderer fortløpende om det er behov for andre undersøkelser.

Behandling

Den viktigste behandlingen mot endokarditt er antibiotika. Antibiotikaen gir vi direkte inn i blodet (intravenøst) gjennom en venekanyle. Du vil få antibiotika flere ganger i løpet av døgnet. Mange pasienter vil ha behov for intravenøs antibiotika 4-6 ganger i døgnet i flere uker, ofte så lenge som 4-6 uker. 
Valg av antibiotika avhenger av hvilken bakterie som påvises. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å påvise hvilken bakterie som har forårsaket infeksjonen. Man velger antibiotika utifra hvilken bakterie som mest trolig har forårsaket endokarditten. 
På sykehuset måler vi det jevnlig blodtrykk, puls, pustefrekvens og temperatur. Vi tar blodprøver flere dager i uken. Noen pasienter blir tilkoblet et system for hjerterytmeovervåking de første dagene av behandlingen. Du kan bli anbefalt å redusere aktivitetsnivået litt for å unngå høy puls.
Dersom skaden på hjerteklaffen er stor, kan det bli nødvendig med kirurgisk behandling i tillegg til antibiotika. Dette innebærer åpen hjertekirurgi; altså at brystkassen blir åpnet, infisert vev blir fjernet og den ødelagte hjerteklaffen blir erstattet med en ny kunstig klaff. 
Vurdering av hvem som trenger hjertekirurgi, gjøres fortløpende og i tett samarbeid med hjerteleger og hjertekirurger. Det kan være behov for ytterligere undersøkelser før en eventuell operasjon. Du vil få intravenøs antibiotikabehandling både før og etter en eventuell operasjon. 

Oppfølging

Etter behandlingen kan du leve som normalt og gå tilbake til ditt tidligere aktivitetsnivå.  Noen pasienter følges videre i poliklinikk på sykehuset, andre følges av sin fastlege. Dette får du informasjon om før utreise fra sykehuset. 

Pasienter som tidligere har hatt endokarditt, vil ha en noe høyere risiko for å få en ny endokarditt senere i livet. Det er viktig med god daglig tannhygiene og regelmessig kontroll og eventuell behandling hos tannlege.

Husk alltid å informere tannlege om at du har hatt endokarditt tidligere, og ta også med vedlagte informasjonskort i forbindelse med andre legebesøk. 

Noen medisinske undersøkelser gir økt risiko for forekomst av bakterier i blodet og det 
er dermed også anbefalt med antibiotika i forkant av disse inngrepene. Dette gjelder spesielt trekking av tenner og andre tannkirurgiske inngrep og tannlegeprosedyrer der det er forventet blødning



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 15.02.2023
Fant du det du lette etter?