HELSENORGE
Ortopedisk avdeling

Klumpfot

Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.



Innledning

I tillegg til forandringene i foten har barnet også tynnere leggmuskulatur på grunn av en bindevevsfeil. Leggen og foten er ofte litt kortere og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. Navnet "klumpfot" kommer fra tidligere tider da disse pasientene fikk lite eller ingen behandling av fotfeilstillingen sin. Det gjorde at foten ble helt vridd innover som en klump og medførte et betydelig funksjonstap.

Dagens behandlingsmetoder gir oftest et godt resultat med velfungerende føtter. Føttene blir gjerne litt stivere enn normalt, men er ofte ikke til hinder for deltakelse i fritidsaktiviteter og lignende. Det er imidlertid ikke uvanlig at barn med klumpfot blir litt fortere slitne enn jevnaldrende.

Forekomst og årsak til klumpfot

I Norge er forekomsten av tilstanden ganske stabil og 1,4 per 1.000 fødte barn blir født med klumpfot. I halvparten av tilfellene blir barna født med forandringer på begge føttene. Tilstanden er dobbel så vanlig hos gutter som hos jenter.

Årsaken til klumpfot er ukjent, men det er sannsynligvis en viss grad av arvelighet. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko for klumpfot hvis en av foreldrene eller søsken har tilstanden.

Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling.

Foto av spedbarn med klumpføtter
Klumpføtter før behandling. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.

Utredning

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 18. svangerskapsuke.

Les mer om Ultralyd - rutineundersøkelse ved graviditet

Ultralyd - rutineundersøkelse ved graviditet

 

Rutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.

Formål med undersøkelsen:•Fastsette termin•Gjennomgang av fosteranatomien•Lokalisere placentas beliggenhet•Sjekke antall foster

  1. Før

    Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

    Informasjon om ledsager i forbindelse med koronasituasjonenSøsken kan ikke være med på undersøkelsen. Les mer om ledsager i lenken ovenfor.

  2. Under

    Formålet med undersøkelsen er å fastsette nøyaktig termin og vurdere morkakens plassering.

    Fosterets anatomi og utvikling undersøkes også. Om jordmor finner noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, settes du opp til ny kontroll, eller henvises til fostermedisinsk avdeling.

    Både fosterets stilling under undersøkelsen og høy BMI kan gjøre undersøkelsen vanskelig, og du kan derfor bli satt opp til ny kontroll.

  3. Etter

    Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Gå til Ultralyd - rutineundersøkelse ved graviditet

Avdeling
Føde-barsel poliklinikk
Sted
Sykehuset Østfold Kalnes

Behandling

Behandlingen består av skånsom og gradvise tøyninger av foten og  ved bruk av seriegipsing. De aller fleste barn trenger i tillegg en liten operasjon for å løsne akilles-senen (akillotomi). Den stramme hælsenen holder foten i den uønskede spissfotstillingen. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre uker, og deretter bruke en skinne på føttene om natten frem til cirka 5 årsalder.

Seriegipsing

Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet. 

Les mer om Klumpfot seriegipsing

Klumpfot seriegipsing

En behandlingstype for klumpfot er seriegipsing, som består av tøyninger og gipsing av foten. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen. Moderne klumpfotbehandling kalles Ponseti-behandling.

Behandlingen gjennomføres for å korrigere gradvis alle feilstillinger i foten. Etter vellykket behandling kan dere forvente at føttene er sterke og smertefri, og at barnet har normal funksjon som alle andre barn.

  1. Før

    Før dere kommer til legen er det viktig at barnet har fått mat og er fornøyd. Det lønner seg å beregne ekstra tid til dersom du må amme rett før behandlingen. Gipsen går fra tærne til hoften med nitti grader bøy i kne. Det viktig at barnet har på klær som er vide slik at de går over gipsen.

  2. Under

    Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen, og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikk. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet.

    Tøyninger og gipsing

    Først tøyes en fot om gangen, og så legger vi en foret gips fra tærne til hoften med nitti grader bøy i knærne. Hver gang foten tøyes prøver vi å vri den forsiktig mer ut på siden. Med den første gipsen løftes i tillegg innsiden av fotbladet for å rette opp hulfotstillingen.

    De fleste sykehus i Norge bruker en kunstgips. Fordelen med kunstgips er at den er lettere i vekt, dere kan fjerne den selv hjemme og kan bade barnet rett før dere kommer til sykehus. Etter fem til seks gipsinger så er føttene hos de fleste barn korrigerte.

    Gjør det vondt?

    Behandlingen gjør ikke vondt, men barnet må holdes fast under tøyning og gipsing. Barnet kan oppleve det som ubehagelig.

    Overskjæring av akillessenen

    Hos de aller fleste (cirka 90 prosent) må vi gjøre et lite inngrep i lokalbedøvelse for å rette opp spissfot-stilling. Inngrepet kalles for percutan akillotomi og består i overskjæring av akillessenen gjennom et lite hudsnitt. Deretter legger vi en siste gips for å tøye føttene maksimalt oppover og utover i tre uker. Akillessenen gror sammen igjen etter overskjæring.Én time før akillotomi får barnet en stikkpille med Paracetamol og plaster med bedøvelseskrem over ankelen slik at barnet ikke kjenner stikket ved lokalbedøvelse. Vi anbefaler en stikkpille med Paracetamol før barnet legger seg om kvelden. Vanligvis trenger ikke barnet smertestillende utover det første døgnet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Tøyning og gipsing tar mellom 15 til 30 minutter per fot. Akillotomi tar 2 min per fot + gipsetid. Etter akillotomi reiser dere hjem samme dag. Samlet gipsetid er ca. 8 uker med ukentlig gipsbytte, inkludert den siste gipsen som skal sitte i 3 uker.

    Komplikasjoner

    Særlig ved de første gipsingene er det mulig at gipsen sklir. Gipsen er laget slik at tærne stikker ut. Skulle tærne forsvinner under gipsen så har gipsen sklidd. Ta kontakt med behandler så fort som mulig for å avtale gipsbytte. Får du ikke tak i behandleren og er i tvil om gipsen så kan dere fjerne gipsen selv hjemme og så avtale time til ny gips.I sjeldne tilfeller kan barnet utvikle trykkmerke og i verste fall trykksår under gipsen. Om barnet oppfører seg annerledes og gråter hele tiden etter gipsingen utover første natta, tar dere kontakt med sykehuset. Er vi i tvil så må vi bytte gips og sjekke om det er trykksår eller ikke. Ved åpent sår tar dere en pause med skinnebehandling til såret er grodd.Direkte etter gipsing kan tærne være blålig fordi de er blitt holdt i. Dette er ikke farlig og skal forsvinne etter senest et par timer.

    Forholdsregler

    Sjekk gjerne at gipsen ikke sklir og at tærne er varme og rosa farget. Dere kan fjerne gipsen selv hjemme og bade barnet samme dag som gipsen skiftes. Barnet skal ikke være uten gips mer en to til tre timer før gipsskifte.

  3. Etter

    Barnet reiser hjem etter hver gipsbehandling.

    I de to første årene kontrollerer vi barnet tre til fire ganger per år på poliklinikken og deretter to ganger i året frem til skolealder og videre etter behov. Hvis føttene holder seg fint til barnet er åtte år er sjansen for tilbakefall liten (10 til 30 prosent) og hyppigheten på kontrollene kan reduseres.

    Skinnebehandling

    Etter gipsbehandlingen får barnet en «fot-abduksjonsskinne». Dette er en skinne med åpne sandaler som går over anklene og er festet til en stang. Skinnen holder føttene slik at de vender utover og blir bøyd oppover.

    Skinnen brukes hele døgnet i tre måneder, og deretter om natten og ved soving på dagtid til (fire til) femårs alder. Skinnen bør brukes i minst ti til 12 timer i døgnet. Skinnen er den viktigste faktoren i behandlingen for å hindre tilbakefall av feilstillingen.

    Vi anbefaler at dere tøyer føttene to til tre ganger om dagen. Fysioterapeut vil veilede dere og personalet i barnehagen i hvordan dere tøyer.

Vær oppmerksom

Gå til Klumpfot seriegipsing

Avdeling
Ortopedisk avdeling
Sted
Sykehuset Østfold Kalnes

Skinnebehandling ved klumpfot

Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne). Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet kun har klumpfot på en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Les mer om Klumpfot skinnebehandling

Klumpfot skinnebehandling

Behandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne).

Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet har klumpfot på kun en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Det finnes ulike varianter av skinnen, og den kan ha mange navn; Dennis-Brown, Alfa-flex, Dobbs, Ponseti. Det finnes også forskjellige typer sko med ulike bredder og materiale.

Skinnen skal være innstilt slik at føttene står med skulderbreddes avstand. Ønsket innstilling av skoene på skinnen er 70 grader utover og 20 grader oppover. Har barnet ensidig klumpfot skal skoen på den normale foten stilles inn slik at den står 40 grader utover og 0 grader oppover.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Skinnen holder den korrigerte foten i rett stilling mens foten vokser videre. Skinnen skal brukes dag og natt (kontinuerlig) i 3 måneder, med unntak av når dere tøyer og stimulerer foten, og når dere bader eller steller barnet.

    Etter 3 måneders bruk skal skinnen brukes om natten, og når eller hvis barnet sover på dagen, frem til barnet er fylt 5 år. Det er ønskelig at skinnen brukes minimum 10 til 12 timer i døgnet.Det er svært viktig å bruke skinnen for å unngå tilbakefall. Begge føttene skal inn i skinnen, selv om en av føttene er normale. Dette må til for å få korrigerte stillingen i foten på best mulig måte. Det er viktig at barnet greier å bruke skinnen.

    Noen råd for bruk av skinnen:

    • Barnet trenger en tilvenningsperiode.
    • Sjekk at hælen står godt nedi skoen og at den ikke drar seg opp.
    • Stram spennene på skoen godt slik skoen sitter godt på foten, og sørg for at barnet ikke har anledning til å dra foten opp i skoen.
    • Ta føttene ut av skoene jevnlig, og sjekk at barnet ikke har fått gnagsår på hælene. Hvis barnet klarer å dra foten opp kan det oppstå gnagsår.

    Hvis barnet har problemer med tilvenningen av skinnen dere har fått, må dere si ifra til det sykehuset som behandler barnet. Det er viktig at dere ikke venter til den ordinære kontrollen med å si ifra om dette. Dere må få justert skoene med en gang når problemet er der.Det er vanlig at barnet er litt misfornøyd den første tiden det bruker skinnen. Et barn vil helst ha beina fri, men tilvenner seg skinnen ganske raskt. Barnet vil bli vant til å ha på skinnen når det skal sove. Det er viktig at dere foreldre er innstilt på at dette tar litt tid og at søvnen kan bli forstyrret den første tiden.

  3. Etter

    Skostørrelsen må skiftes ut etter hvert som barnet vokser, slik at barnet fortsetter å tolerere bruk av skinnen. Si ifra til ortopediingeniørene ved sykehus som behandler dere når det er behov for å bytte skostørrelse. Større sko kan sendes i posten, eller dere kan komme på sykehuset for å få nye.

    Det er viktig at dere ikke lar være å bruke skinnen når barnet er sykt. Da kan det være vanskelig å få til god bruk av skinnen igjen når barnet er friskt igjen. Avbrudd i bruk av skinnen gjør at dere kan oppleve at dere trenger en ny tilvenningsperiode.

    Ikke gi opp!

    Ortopediingeniøren, fysioterapeuten eller ortopeden ved sykehuset som behandler barnet har mange tips og råd for løsninger når problemer med skinnen oppstår. Spør dem!

Gå til Klumpfot skinnebehandling

Avdeling
Ortopedisk avdeling
Sted
Sykehuset Østfold Kalnes

Fysioterapi

Barn med klumpfot følges opp av barneortoped og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyninger for å holde foten myk og unngå at den går tilbake i feilstilling, samt veilede og tilrettelegge for best mulig behandling for barnet og foreldre.

Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning

Instruksjoner og bilder i nettversjonen (under) kan lastes ned som brosjyre i pdf-format her:

Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)
Les mer om Klumpfot fysioterapi

Klumpfot fysioterapi

Barn med klumpfot  følges opp av barneortoped etter Ponsetis metode, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut i samarbeid med ortopeden.

Fysioterapeuten veileder foreldrene og tilrettelegger for best mulig behandling for barnet. I tillegg til å følge Ponsetis metode med initial korrigering og skinnebehandling vil fysioterapeuten også lære opp foreldrene i tøyninger. Målet med tøyningene er å sikre at foten har god bevegelighet og således hjelpe til å unngå tilbakefall.

En viktig del av fysioterapien er informasjon til barnets foreldre. Det er viktig at foreldre forstår hvorfor behandlingen utføres på denne måten og kan være sikre på at barnet deres får en optimal oppfølging.

Tøyninger er opprinnelig ikke en del av Ponsetis metode, men brukes likevel i stor grad av mange behandlingssteder fordi fordelene synes å være flere. Hensikten er å holde foten myk og vedlikeholde oppnådd korreksjon, som et supplement til skinnen. I tillegg blir man godt kjent med barnas føtter og vil være i bedre stand til å kjenne om foten er i ferd med å trekke seg tilbake i feilstillingen.

Fysioterapeuten har også en rolle i å støtte dere i oppstartsfasen av skinnebruken. Dette gjelder tips og råd om bruken av skinnen, tilrettelegging for liggestillinger og motorisk utvikling.

  1. Før

    Barnet må være uthvilt og ha fått mat slik at det er mest mulig tilfreds. Det lønner seg å beregne ekstra tid dersom du må amme rett før behandlingen.

  2. Under

    Etter seriegipsing og operasjon av helsenen startes det opp med fysioterapi. Foreldrene får opplæring i tøyninger og øvelser for mykgjøring av foten.

    Viktig! Tøyningene skal ikke utføres på egenhånd uten at dere er instruert av en fysioterapeut i forkant.

    Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning

    Alle instruksjonene og bildene i nettversjonen under her kan også lastes ned som brosjyre i pdf-format:

    Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)
    Dynamiske tøyninger

    Dynamiske tøyninger er spesielt viktig de første 3 månedene av skinnebehandlingen. Prinsippet for dynamisk tøyning/passiv bevegelse er gjentatte repetisjoner (30-40) i de ulike retningene.

    Ankel dorsalfleksjon og plantarfleksjon:
    • Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett under kneet. Den andre hånden tar tak i barnets fot med pekefinger rundt hælen (se bilde 1).
    • Beveg ankelen opp og ned. Husk å få dratt hælen godt med ned når du gjør bevegelsen.

    Bilde 1, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Ankel utover/innover -bevegelse:
    • Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett over ankelen.
    • Hælen skal være fri. Den andre hånden tar tak rundt forfot (se bilde 2).
    • Forfoten beveges utover og tilbake innover.

    Bilde 2, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Statiske tøyninger:

    Prinsippene for statisk tøyning er:

    • daglig x 3.
    • effektiv tøyningstid 3 min på hvert grep.
    • 30 sekunder x 6 repetisjoner / 1 minutt x 3 repetisjoner.
    Tøyning av helsenen:
    • Ha barnet liggende i ryggleie med lett bøy i kneet (se bilde 3).
    • Ta tak i hælen og dra den nedover i lengderetningen. For å klare å holde hælen nede kan du plassere den andre hånden rundt forfoten.

    Bilde 3, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Tre alternativer for tøyning av foten utover - «Ponseti»-grep:

    Alternativ A:

    • Ha barnet liggende i ryggleie.
    • Ta tak i leggen fra utsiden og la leggen hvile/ understøttes i hånden. Hælen skal ikke røres – den skal være fri (se bilde 4). Samme hånds tommel plasseres foran på talus-hodet. Motsatt hånds peke- og langfinger tar tak på innsiden av foten nedenfor basis av 1. tå stråle.
    • Tøyning: Foten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.

    Bilde 4, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Alternativ B:

    • Ta tak om leggen fra innsiden og la leggen hvile i hånden. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 5).
    • Den andre håndens pekefinger plasseres foran på talus-hodet.
    • Tøyning: Tommelen beveger forfoten utover samtidig som pekefingeren holder et lett mottrykk på talus.

    Bilde 5, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Alternativt C:

    • Ha barnet liggende på magen, i «froskestilling»
    • Fiksér leggen ned mot underlaget. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 6). Den andre håndens tommel plasseres på talus-hodet. Pekerfinger tar tak langs innsiden av midtfoten.
    • Tøyning: Forfoten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.

    Bilde 6, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Tøyning av fotens innside/mediale fure/fold:
    • Ha barnet liggende i ryggleie.
    • Ta tak på innsiden av hælen med en hånd/ tommel og hold innenfor stortåleddet med den andre hånden/ tommelen (se bilde 7).
    • Strekk innsiden av foten mellom de 2 fikseringspunktene (se bilde 8).

    Bilde 7, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Bilde 8, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Stimulering av muskulatur på fot/leggs ytterside:
    • Lette strykninger langs ytre fotrand, opp bak ankelknoken og videre opp langs yttersiden av leggen (se bilde 9).

    Bilde 9, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Mykgjøring av foten:
    • Bredde: Plasser begge tomler midt under forfoten og stryk ut mot sidene. Gjenta flere ganger (se bilde 10).
    • Lengde: plasser begge tomlene ved hælen og stryk ut og frem mot lilletå og stortå (se bilde 11).

    Bilde 10, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Bilde 11, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

  3. Etter

    Tøyningene er skånsomme og ikke smertefulle for barnet.

    Avhengig av fotens funksjon og utseende, vurderes behovet for hver enkelt tøyning fortløpende når barnet kommer til kontroll. Dette gjøres i samråd med fysioterapeuten på behandlende sykehus. Man starter å tøye foten 3 ganger om dagen.

    Tøyningene utføres gjerne over flere år. Det kan også være perioder hvor barnet ikke trenger å tøye.

    Når barnet kommer i skolealder anbefaler vi også egentøyning.

    Nedtrapping og avslutning av tøyninger skal skje i samråd med behandlende lege/fysioterapeut på sykehuset.

    Hyppigheten av kontrollene varierer, men det er ofte flere i løpet av første leveår. Barnet oppfordres ellers til å være i aktivitet på lik linje med jevnaldrende. Enkelte aktiviteter stimulerer og utfordrer føttene på en gunstig måte. Eksempler er fotball, langrenn, skøyter/rulleskøyter, klatring, og trampoline.

    Fysioterapi etter tilbakefall

    Om feilstilingene i barnets fot/føtter forverres må tøyninger intensiveres/gjenopptas i en periode. Hvis dette ikke er tilstrekkelig prøver vi som regel seriegipsing. Etter perioden med seriegipsing vil det følge en periode med intensiv tøyning/trening. Målet med fysioterapien er å opprettholde bevegeligheten barnet har oppnådd gjennom seriegipsingen, og at barnet aktivt klarer å bruke fotbevegelsen i hverdagen. Etter operasjon må eventuelle restriksjoner/forsiktighetsregler følges i ukene etter operasjon. Fysioterapi skal deretter sørge for at barnet får optimal effekt av operasjonen.

Gå til Klumpfot fysioterapi

Avdeling
Ortopedisk avdeling
Sted
Sykehuset Østfold Kalnes

Tilbakefall av klumpfot

Tilbakefall av klumpfot forekommer hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanligste årsaken til tilbakefall er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skinnen som anbefalt var det bare seks prosent tilbakefall. Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mulig. Behandlingen er en ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant.

Som regel så bruker barnet tre gipser med gipsskifte hver andre uke, altså cirka seks uker samlet. Kommer vi ikke til mål med gipsing må vi vurdere å løsne akilles-senen en gang til.

Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gange kan det vurderes forflytning av en sene som heter «tibialis anterior» som hjelper å vri foten rett frem.Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelig å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Dersom det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialsykehus med egen barneortopedisk avdeling.

Oppfølging

For de fleste barna er føttene korrigert i løpet av cirka to måneder med ukentlig gipsskifte. Når barna fyller ett år og begynner å gå, så vil de fleste ha føtter som ser normale ut.

Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller.

Det er heller ikke unormalt at barnet trenger ny behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så funksjonell fot som mulig.

Om barnet ikke får noe tilbakefall frem til åtteårsalderen så får de mest sannsynlig lite eller få problemer senere i livet. Barnet kan delta i vanlig fysisk aktivitet og bruke vanlig skotøy. Dersom det er behov kan barnet bruke ortopediske sko tilpasset foten.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøk og ledsagere

​Besøkstider på Kalnes kan endre seg grunnet koronasituasjonen.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Koronavirus - informasjon

Informasjon om hva du gjør hvis du har time i sykehuset, er fødende, pårørende, jobber i sykehuset, rekvirenter av pasienttransport og informasjon til media er samlet på én side.

Du finner også lenker til kommunenes hjemmesider hvor du finner informasjon om hva som gjelder i din kommune og telefonnummer du kan ringe hvis du har spørsmål om smitte, testing og karantene.

Det er viktig at du ikke ringer 113 eller legevakten på 116 117 for slike spørsmål.

Du kan også ringe informasjonstelefonen til Folkehelseinstituttet på 815 55 015 eller gå inn på Folkehelseinstittuet sine hjemmesider - fhi.no

Her finner du sykehuset sin informasjon om koronavirus 

Siden blir oppdatert fortløpende.

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Parkering

Pasienthotell/overnatting

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Pasientjournal

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk for tilgang til internett.

For å få tilgang til vårt nettverk må du logge inn. 

Du får tildelt bruker og passord slik:

  • Velg nettverk: SykehusGjest
  • Åpne nettleseren
  • Du får opp et påloggingsbilde hvor du velger "Har du ikke bruker?", i stedet for å angi brukernavn og passord
  • I registreringsbildet som kommer opp fyller du ut fornavn, etternavn og ditt mobilnummer - velg "Registrer"
  • Du får en SMS til din mobil med din påloggingsinformasjon
  • Du kan benytte påloggingsinformasjonen fra SMSen på flere enheter, så som mobil, nettbrett og PC

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

 

Fant du det du lette etter?