Før

Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

Informasjon om ledsager i forbindelse med koronasituasjonenSøsken kan ikke være med på undersøkelsen. Les mer om ledsager i lenken ovenfor.

Under

Formålet med undersøkelsen er å fastsette nøyaktig termin og vurdere morkakens plassering.

Fosterets anatomi og utvikling undersøkes også. Om jordmor finner noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, settes du opp til ny kontroll, eller henvises til fostermedisinsk avdeling.

Både fosterets stilling under undersøkelsen og høy BMI kan gjøre undersøkelsen vanskelig, og du kan derfor bli satt opp til ny kontroll.

Etter

Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Før

Før dere kommer til legen er det viktig at barnet har fått mat og er fornøyd. Det lønner seg å beregne ekstra tid til dersom du må amme rett før behandlingen. Gipsen går fra tærne til hoften med nitti grader bøy i kne. Det viktig at barnet har på klær som er vide slik at de går over gipsen.

Under

Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen, og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikk. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet.

Tøyninger og gipsing

Først tøyes en fot om gangen, og så legger vi en foret gips fra tærne til hoften med nitti grader bøy i knærne. Hver gang foten tøyes prøver vi å vri den forsiktig mer ut mot siden. Med den første gipsen løftes i tillegg innsiden av fotbladet for å rette opp hulfotstillingen.

De fleste sykehus i Norge bruker en kunstgips. Fordelen med kunstgips er at den er lettere i vekt, dere kan fjerne den selv hjemme og kan bade barnet rett før dere kommer til sykehus. Etter fem til seks gipsinger så er føttene hos de fleste barn korrigerte.

Gjør det vondt?

Behandlingen gjør ikke vondt, men barnet må holdes fast under tøyning og gipsing. Barnet kan oppleve det som ubehagelig.

Overskjæring av akillessenen

Hos de aller fleste (cirka 90 prosent) må vi gjøre et lite inngrep i lokalbedøvelse for å rette opp spissfot-stilling. Inngrepet kalles for percutan akillotomi og består i overskjæring av akillessenen gjennom et lite hudsnitt. Deretter legger vi en siste gips for å tøye føttene maksimalt oppover og utover i tre uker. Akillessenen gror sammen igjen etter overskjæring.Én time før akillotomi får barnet en stikkpille med Paracetamol og plaster med bedøvelseskrem over ankelen slik at barnet ikke kjenner stikket ved lokalbedøvelse. Vi anbefaler en stikkpille med Paracetamol før barnet legger seg om kvelden. Vanligvis trenger ikke barnet smertestillende utover det første døgnet.

Hvor lenge varer behandlingen?

Tøyning og gipsing tar mellom 15 til 30 minutter per fot. Akillotomi tar 2 min per fot + gipsetid. Etter akillotomi reiser dere hjem samme dag. Samlet gipsetid er ca. 8 uker med ukentlig gipsbytte, inkludert den siste gipsen som skal sitte i 3 uker.

Komplikasjoner

Særlig ved de første gipsingene er det mulig at gipsen sklir. Gipsen er laget slik at tærne stikker ut. Skulle tærne forsvinner under gipsen så har gipsen sklidd. Ta kontakt med behandler så fort som mulig for å avtale gipsbytte. Får du ikke tak i behandleren og er i tvil om gipsen så kan dere fjerne gipsen selv hjemme og så avtale time til ny gips.I sjeldne tilfeller kan barnet utvikle trykkmerke og i verste fall trykksår under gipsen. Om barnet oppfører seg annerledes og gråter hele tiden etter gipsingen utover første natta, tar dere kontakt med sykehuset. Er vi i tvil så må vi bytte gips og sjekke om det er trykksår eller ikke. Ved åpent sår tar dere en pause med skinnebehandling til såret er grodd.Direkte etter gipsing kan tærne være blålig fordi de er blitt holdt i. Dette er ikke farlig og skal forsvinne etter senest et par timer.

Forholdsregler

Sjekk gjerne at gipsen ikke sklir og at tærne er varme og rosa farget. Dere kan fjerne gipsen selv hjemme og bade barnet samme dag som gipsen skiftes. Barnet skal ikke være uten gips mer en to til tre timer før gipsskifte.

Etter

Barnet reiser hjem etter hver gipsbehandling.

I de to første årene kontrollerer vi barnet tre til fire ganger per år på poliklinikken og deretter to ganger i året frem til skolealder og videre etter behov. Hvis føttene holder seg fint til barnet er åtte år er sjansen for tilbakefall liten (10 til 30 prosent) og hyppigheten på kontrollene kan reduseres.

Skinnebehandling

Etter gipsbehandlingen får barnet en «fot-abduksjonsskinne». Dette er en skinne med åpne sandaler som går over anklene og er festet til en stang. Skinnen holder føttene slik at de vender utover og blir bøyd oppover.

Skinnen brukes hele døgnet i tre måneder, og deretter om natten og ved soving på dagtid til (fire til) femårs alder. Skinnen bør brukes i minst ti til 12 timer i døgnet. Skinnen er den viktigste faktoren i behandlingen for å hindre tilbakefall av feilstillingen.

Vi anbefaler at dere tøyer føttene to til tre ganger om dagen. Fysioterapeut vil veilede dere og personalet i barnehagen i hvordan dere tøyer.

Før

Behandlingen krever ingen forberedelser.

Under

Skinnen holder den korrigerte foten i rett stilling mens foten vokser videre. Skinnen skal brukes dag og natt (kontinuerlig) i 3 måneder, med unntak av når dere tøyer og stimulerer foten, og når dere bader eller steller barnet.

Etter 3 måneders bruk skal skinnen brukes om natten, og hvis barnet sover på dagen, frem til barnet er fylt 5 år. Det er ønskelig at skinnen brukes minimum 10 til 12 timer i døgnet.Det er svært viktig å bruke skinnen for å unngå tilbakefall. Begge føttene skal inn i skinnen, selv om en av føttene er normale. Dette må til for å få korrigerte stillingen i foten på best mulig måte. Det er viktig at barnet greier å bruke skinnen.

Noen råd for bruk av skinnen

• Barnet trenger en tilvenningsperiode.
• Sjekk at hælen står godt nedi skoen og at den ikke drar seg opp.
• Stram spennene på skoen godt slik skoen sitter godt på foten, og sørg for at barnet ikke har anledning til å dra foten opp i skoen.
• Ta føttene ut av skoene jevnlig, og sjekk at barnet ikke har fått gnagsår på hælene. Hvis barnet klarer å dra foten opp kan det oppstå gnagsår.

Hvis barnet har problemer med tilvenningen av skinnen dere har fått, må dere si ifra til det sykehuset som behandler barnet. Det er viktig at dere ikke venter til den ordinære kontrollen med å si ifra om dette. Dere må få justert skoene med en gang når problemet er der.Det er vanlig at barnet er litt misfornøyd den første tiden det bruker skinnen. Et barn vil helst ha beina fri, men tilvenner seg skinnen ganske raskt. Barnet vil bli vant til å ha på skinnen når det skal sove. Det er viktig at dere foreldre er innstilt på at dette tar litt tid og at søvnen kan bli forstyrret den første tiden.

Etter

Skostørrelsen må skiftes ut etter hvert som barnet vokser, slik at barnet fortsetter å tolerere bruk av skinnen. Si ifra til ortopediingeniørene ved sykehus som behandler dere når det er behov for å bytte skostørrelse. Større sko kan sendes i posten, eller dere kan komme på sykehuset for å få nye.

Det er viktig at dere ikke lar være å bruke skinnen når barnet er sykt. Da kan det være vanskelig å få til god bruk av skinnen igjen når barnet er friskt igjen. Avbrudd i bruk av skinnen gjør at dere kan oppleve at dere trenger en ny tilvenningsperiode.

Ikke gi opp!

Ortopediingeniøren, fysioterapeuten eller ortopeden ved sykehuset som behandler barnet har mange tips og råd for løsninger når problemer med skinnen oppstår. Spør dem!

Før

Barnet må være uthvilt og ha fått mat slik at det er mest mulig tilfreds. Det lønner seg å beregne ekstra tid dersom du må amme rett før behandlingen.

Under

Etter seriegipsing og operasjon av helsenen startes det opp med fysioterapi. Foreldrene får opplæring i tøyninger og øvelser for mykgjøring av foten.

Viktig! Tøyningene skal ikke utføres på egenhånd uten at dere har fått opplæring av en fysioterapeut.

Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning

Alle instruksjonene og bildene i nettversjonen under her kan også lastes ned som brosjyre i pdf-format:

Dynamiske tøyninger

Dynamiske tøyninger er spesielt viktig de første 3 månedene av skinnebehandlingen. Prinsippet for dynamisk tøyning/passiv bevegelse er gjentatte repetisjoner (30-40) i de ulike retningene.

Ankel dorsalfleksjon og plantarfleksjon:

• Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett under kneet. Den andre hånden tar tak i barnets fot med pekefinger rundt hælen (se bilde 1).
• Beveg ankelen opp og ned. Husk å få dratt hælen godt med ned når du gjør bevegelsen.

Ankel utover/innover -bevegelse:

• Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett over ankelen.
• Hælen skal være fri. Den andre hånden tar tak rundt forfot (se bilde 2).
• Forfoten beveges utover og tilbake innover.

Statiske tøyninger:

Prinsippene for statisk tøyning er:

• daglig x 3.
• effektiv tøyningstid 3 min på hvert grep.
• 30 sekunder x 6 repetisjoner / 1 minutt x 3 repetisjoner.

Tøyning av helsenen:

• Ha barnet liggende i ryggleie med lett bøy i kneet (se bilde 3).
• Ta tak i hælen og dra den nedover i lengderetningen. For å klare å holde hælen nede kan du plassere den andre hånden rundt forfoten.

Tre alternativer for tøyning av foten utover - «Ponseti»-grep:

Alternativ A:

• Ha barnet liggende i ryggleie.
• Ta tak i leggen fra utsiden og la leggen hvile/ understøttes i hånden. Hælen skal ikke røres – den skal være fri (se bilde 4). Samme hånds tommel plasseres foran på talus-hodet. Motsatt hånds peke- og langfinger tar tak på innsiden av foten nedenfor basis av 1. tå stråle.
• Tøyning: Foten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.

Alternativ B:

• Ta tak om leggen fra innsiden og la leggen hvile i hånden. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 5).
• Den andre håndens pekefinger plasseres foran på talus-hodet.
• Tøyning: Tommelen beveger forfoten utover samtidig som pekefingeren holder et lett mottrykk på talus.

Alternativt C:

• Ha barnet liggende på magen, i «froskestilling»
• Fiksér leggen ned mot underlaget. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 6). Den andre håndens tommel plasseres på talus-hodet. Pekefinger tar tak langs innsiden av midtfoten.
• Tøyning: Forfoten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.

Tøyning av fotens innside/mediale fure/fold:

• Ha barnet liggende i ryggleie.
• Ta tak på innsiden av hælen med en hånd/ tommel og hold innenfor stortåleddet med den andre hånden/ tommelen (se bilde 7).
• Strekk innsiden av foten mellom de 2 fikseringspunktene (se bilde 8).

Stimulering av muskulatur på fot/leggs ytterside:

• Lette strykninger langs ytre fotrand, opp bak ankelknoken og videre opp langs yttersiden av leggen (se bilde 9).

Mykgjøring av foten:

• Bredde: Plasser begge tomler midt under forfoten og stryk ut mot sidene. Gjenta flere ganger (se bilde 10).
• Lengde: plasser begge tomlene ved hælen og stryk ut og frem mot lilletå og stortå (se bilde 11).

Etter

Tøyningene er skånsomme og ikke smertefulle for barnet.

Avhengig av fotens funksjon og utseende, vurderes behovet for hver enkelt tøyning fortløpende når barnet kommer til kontroll. Dette gjøres i samråd med fysioterapeuten på behandlende sykehus. Man starter å tøye foten 3 ganger om dagen.

Tøyningene utføres gjerne over flere år. Det kan også være perioder hvor barnet ikke trenger å tøye.

Når barnet kommer i skolealder anbefaler vi også egentøyning.

Nedtrapping og avslutning av tøyninger skal skje i samråd med behandlende lege/fysioterapeut på sykehuset.

Hyppigheten av kontrollene varierer, men det er ofte flere i løpet av første leveår. Barnet oppfordres ellers til å være i aktivitet på lik linje med jevnaldrende. Enkelte aktiviteter stimulerer og utfordrer føttene på en gunstig måte. Eksempler er fotball, langrenn, skøyter/rulleskøyter, klatring, og trampoline.

Fysioterapi etter tilbakefall

Om feilstilingene i barnets fot/føtter forverres må tøyninger intensiveres/gjenopptas i en periode. Hvis dette ikke er tilstrekkelig prøver vi som regel seriegipsing. Etter perioden med seriegipsing vil det følge en periode med intensiv tøyning/trening. Målet med fysioterapien er å opprettholde bevegeligheten barnet har oppnådd gjennom seriegipsingen, og at barnet aktivt klarer å bruke fotbevegelsen i hverdagen. Etter operasjon må eventuelle restriksjoner/forsiktighetsregler følges i ukene etter operasjon. Fysioterapi skal deretter sørge for at barnet får optimal effekt av operasjonen.