Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Til deg som får behandling for kreft

Informasjon og råd som kan hjelpe deg å mestre hverdagen mens behandlingen pågår

Forberedelser og praktisk informasjon før behandlingen

Ledsager

Du kan ha med deg en ledsager når du skal til legetime, når du får behandling er det etter avtale. Vi må dessverre ha en begrensning av pårørende tilstede mens behandlingen pågår. Ledsager kan vente i vestibylen eller kantinen mens du får behandling. Det er lurt å skrive ned spørsmål og symptomer som oppstår etter hver behandling. Gi beskjed til sykepleier før behandlingen hvis det er noe du ønsker å snakke om på tomannshånd.

Blodprøver

Dagen før hver behandling tas det blodprøver for å se hvordan benmargsfunksjonen tåler behandlingen. Du kan ha lettere for å blø fra slimhinner, og immunforsvaret kan bli lavere slik at det er større fare for infeksjoner. Noen ganger kan behandlingen bli utsatt hvis blodverdiene dine er for lave.

Fastlege

Hvis du trenger sykemelding, skal fornye resepter eller har spørsmål som ikke er relatert til kreftsykdommen, skal du kontakte fastlegen din.

Reise til–fra sykehuset

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. Mer informasjon om dine rettigheter finner du på helsenorge.no, eller du kan ringe telefon 055 15. Du kan søke om refusjon av reiseutgifter via helsenorge.no, eller på papirskjema som du kan få på ditt behandlingssted. Har du behov for tilrettelagt transport på medisinsk grunnlag, må du ta kontakt med din behandler.

Råd under kreftbehandling

Det er individuelt hvor mye man orker å gjøre under behandlingen, men det er bra å forsøke leve så normalt som mulig. Hvis du er i form til det, kan du fortsette med aktivitetene du vanligvis gjør. Det er allikevel viktig at du tar hensyn til deg selv, og ikke presser deg for hardt.

Fysisk aktivitet

Det er viktig at du finner en god balanse mellom aktivitet og hvile. Gå gjerne turer for å få frisk luft, eller velg andre aktiviteter du liker. Velg det tidspunktet på døgnet hvor du føler deg mest opplagt.

Kosthold

Det er en fordel å ha et sunt og variert kosthold, med små, hyppige og regelmessige måltider. Det er viktig å få i seg nok væske for å skille ut avfallsstoffer. Vi anbefaler deg å drikke ca. 2 liter per dag de første to dagene etter 
behandling.

Smaksopplevelsen og luktesansen kan forandres i forbindelse med behandlingen. Du kan nyte alkohol i små mengder, men du kan merke at du har mindre toleranse for alkohol enn tidligere.

Vi anbefaler ikke at du bruker kosttilskudd, antioksidanter i kunstig form, alternativ medisin eller helsekost under behandlingen. Snakk med kreftlegen din hvis du har spørsmål.

Du finner mer informasjon i Kreftforeningens brosjyrer om kosthold.

Sosial kontakt

Prøv å leve så normalt som mulig, og unngå å isolere deg. Det kan være positivt for deg å være åpen om sykdommen og behandlingen. Unngå store folkemengder og nærkontakt med mennesker som du vet er syke. Det er spesielt viktig i de periodene immunforsvaret ditt kan være svekket.

Seksualitet og intimitet

Det er ikke farlig å være nær og intim mens du er under behandling. Du kan lese mer om kreft og seksualitet i Kreftforeningens informasjonsbrosjyre som du får på poliklinikken eller bestiller / laster ned på kreftforeningen.no. 

Sykdommen og behandlingen kan gjøre en trett og uopplagt slik at både seksuell lyst og evne reduseres. Kvinner kan oppleve tørrhet i skjeden og ubehag under  samleie. Dette kan motvirkes med glidemiddel. Det bør brukes sikker prevensjon under behandlingen og en tid etterpå.

Hjelp til å mestre hverdagen

Å få en kreftsykdom påvirker hverdagen, både for deg som er syk, og for dine nærmeste. Dere kan ha mange spørsmål og behov for informasjon og støtte. Det  finnes flere du kan snakke med for å få hjelp til å håndtere hverdagen.

Barneansvarlig sykepleier

Kreftpoliklinikken har en barneansvarlig sykepleier. Hvis du har barn, kan de gi deg hjelp til å finne ut hvordan du kan fortelle barna dine om sykdommen og la dem ta del i sykdomsperioden.

Barn kan gjerne komme på besøk på avdelingen. Det er fint hvis du avtaler dette på forhånd, slik at vi kan være forberedt og skaffe et egnet rom. Hvis det er noe du som forelder lurer på om dette temaet, kan du snakke med sykepleieren din.

Tverrfaglig team

Vi samarbeider med prest, fysioterapeut, klinisk ernærningsfysiolog og sosionom, og kan sette deg i kontakt med dem hvis du ønsker det. Prestetjenesten kan også formidle kontakt med andre trossamfunn.

Lindring av eventuelle bivirkninger

Det er individuelt hvordan kroppen reagerer på behandlingen. Dette er informasjon om noen av de vanligste bivirkningene og tips til hvordan du kan forsøke å redusere ubehaget.

Kvalme og brekninger

Hvis du er kvalm, kan det hjelpe at du holder deg i ro, demper belysningen og sørger for frisk luft. Bruk gjerne TV, radio, musikk eller andre ting for å lede oppmerksomheten bort fra kvalmen. Unngå dårlig lukt.

Hvis du kaster opp, er det lurt å skylle munnen godt etterpå. Bruk gjerne drops eller tyggegummi.

Spis hyppige, små, lette måltider. Te og kjeks, eller litt ristet brød kan være et godt alternativ. Spis gjerne kalde eller lett tempererte måltider. Unngå fet og søt mat. Det kan være lurt å unngå yndlingsmaten din, så du ikke forbinder den med kvalme senere.

Du får resept på kvalmestillende medisiner ved første behandling.

Sår og tørr i munnen

God munnhygiene er viktig. Dette kan være med på å forebygge kvalme, forebygge infeksjoner og gi økt velvære. Bruk fluorskylling om kvelden. Hvis du er sår eller tørr i munnen, kan du bruke en ekstra myk tannbørste eller vattkompresser når du pusser tennene. Skyll munnen med lunkent vann eller saltvann. Du kan få kjøpt kunstig spytt på apoteket.

Hvis det gjør vondt når du tygger, kan du mose maten. Drikk både under og etter måltidene. Spis gjerne mat som er romtemperert. Du kan drikke kald fløte eller suge på isbiter. Det kan virke smørende og smertestillende i munnen.

Diaré

Hvis du har diaré, er det viktig at du får i deg nok væske. I tillegg til å drikke vann, kan du for eksempel drikke rå blåbærsaft, svak te med sukker og salt, eller buljong. Spis små, hyppige måltider med lett fordøyelig og fiberfattig mat, f.eks. ristet loff og kjeks.

Du kan eventuelt ta Imodium tabletter. Rådfør deg med legen om dette. Har du hyppig diaré, bør du kontakte poliklinikken.

Treg mage

Hvis du har treg mage, er det viktig å få i seg nok væske. Vi anbefaler deg å drikke 2 liter per dag. Det kan hjelpe med fiberrik mat, Biola og sviskejuice. Unngå loff, kaker og søt melk. Å være i fysisk aktivitet kan også hjelpe mot treg mage.

Fatigue

Fatigue er tretthet og utmattelse som ikke forsvinner ved hvile. Mange kan oppleve at de ikke har den energien som de hadde før. Forskning viser at 30 % av  kreftpasienter får denne bivirkningen. Undersøkelser viser at moderat fysisk aktivitet kan være med å forebygge dette. De fleste blir kvitt fatigue etter at behandlingen er over, men det kan ta tid å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå.

Noen får negleforandringer og sprekker i huden på fingrene. Bruk av mykgjørende håndkremer er bra. Snakk gjerne med sykepleier eller lege om dette.

«Nye krefter» er et treningstilbud som er et samarbeide mellom poliklinikk for kreft og blodsykdommer og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Erfaring og forskning viser at trening og fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på kroppen og kan lindre bivirkninger som følge av kreftbehandlingen.

Etter en individuell samtale, vil treningen bli tilpasset din fysiske form. Treningen varer i 1 time, og foregår i grupper både ved sykehuset i Moss og på Kalnes.

Målet er at du skal treffe andre i samme situasjon og få hjelp til å finne en passende aktivitet som du kan fortsette med etter at behandlingen er slutt. Ønsker du å være med på dette kan du gi beskjed til en sykepleier eller din behandlende lege, ved poliklinikk for kreft og blodsykdommer, som kan sende en henvisning.

Du kan også delta på pasientskolen i regi av poliklinikk for kreft og blodsykdommer, hvor en fysioterapeut foreleser om fysisk aktivitet og trening både under og etter kreftbehandling.

Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Du finner god informasjon på kreftforeningen.no. De har også en kreftlinje du kan ringe.

Kreftlinjen

Kreftlinjen er et tilbud til kreftsyke pasienter, pårørende, helsepersonell og andre som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell med taushetsplikt.

Telefon: 800 48 210
E-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no
Nettadresse: kreftforeningen.no

Det finnes flere pasientforeninger som tilbyr hjelp og støtte til kreftrammede og pårørende gjennom likemannsarbeid. 

En likeperson er en som har erfaring med det å være kreftsyk eller pårørende. Likepersonsarbeid består i hovedsak av besøkstjeneste, kontakttelefon og
selvhjelpsgrupper. De kan også ha tilbud om faglige og sosiale samlinger, kurs 
og konferanser.

•    Brystkreftforeningen
•    Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG)
•    Barnekreftforeningen
•    Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO)
•    Blodkreftforeningen
•    Prostatakreftforeningen (PROFO)
•    CarciNor - Nevroendokrin kreft
•    Lymfekreftforeningen
•    Gynkreftforeningen
•    Lungekreftforeningen
•    Munn- og halskreftforeningen
•    Hjernesvulstforeningen
•    Sarkomer
•    Nyrekreftforeningen

Vær oppmerksom

Feber og kreftbehandling

Behandlingen kan redusere immunforsvaret ved at antall hvite blodlegemer  (leucocytter) blir for lavt. Infeksjon kan utvikle seg raskt og bli alvorlig.

Det vanligste tegnet på infeksjon er feber og/eller frysninger. Dersom du føler deg varm, skal du måle temperaturen.

Du skal øyeblikkelig ta kontakt med sykehuset når:

  • temperaturen er 38,0 grader målt to ganger med en halvtimes mellomrom
  • temperaturen er 38,5 grader eller høyere målt én gang

Denne regelen gjelder hele døgnet. Når du ringer, er det viktig at du sier at du får kreftbehandling og når du fikk siste behandling.
 
Du må ikke ta febernedsettende medisiner.

Andre symptomer og tegn på infeksjon, med eller uten feber, kan være lokale smerter, røde og varme hudområder, frostanfall og uforklarlig slapphet.

Når du kommer til sykehuset blir du undersøkt av lege, og det blir gjort nødvendige undersøkelser. Lavt antall hvite blodlegmer og feber vil som regel føre til innleggelse og antibiotikabehandling.

Kontakt

  • Kontakt Kreft og hematologi poliklinikk

    Oppmøtested

    Når du kommer til en planlagt time, skal du registrere deg i en selvinnsjekkautomat. Automatene finner du i vestibylen.

    Når du har fått beskjed om hvilke ventesone du skal til, skal du gå dit og vente der til du blir hentet.

    Vi holder til i poliklinikkområde 4 i 1. etasje (følg grå farge).

    Sykehuset Østfold Kalnes

    Sykehuset Østfold Kalnes

    Kalnesveien 300

    1714 Grålum

  • Kontakt Fysikalsk medisin og rehabilitering Kalnes

    Oppmøtested

    Behandlere i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er lokalisert i underetasjen (U1). Når du kommer til en planlagt time, skal du registrere deg i en selvinnsjekkautomat. Automatene finner du i vestibylen, bak informasjonsveggen. Når du har fått beskjed om hvilken ventesone du skal til, skal du gå dit og vente der til du blir hentet.

     

    Sykehuset Østfold Kalnes

    Sykehuset Østfold Kalnes

    Kalnesveien 300

    1714 Grålum

  • Kontakt Fysikalsk medisin og rehabilitering Moss

    Oppmøtested

    Behandlere i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er lokalisert over 4 ulike etasjer. Når du kommer til en planlagt time, skal du registrere deg i en selvinnsjekkautomat. Automatene finner du i vestibylen. Når du har fått beskjed om hvilken ventesone du skal til, skal du gå dit og vente der til du blir hentet.
    Sykehuset Østfold Moss

    Sykehuset Østfold Moss

    Peer Gynts vei 78

    1535 Moss