Leddgikt (revmatoid artritt)

Behandlingsprogram,

Leddgikt eller Revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og vev og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene. Leddgikt kan arte seg svært forskjellig fra person til person.

Les mer om Leddgikt
Informasjon fra helsenorge.no

Leddgikt

Revmatoid artritt, eller leddgikt, gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Behandling kan ikke kurere leddgikten, men kan virke symptomlindrende og beskytte leddene mot skade.

Ved revmatoid artritt blir leddene smertefulle og hovne. Det skjer fordi immunforsvaret, som vanligvis tar seg av mikrober og virus, feilreagerer og angriper kroppens egne celler inne i leddene. Leddbetennelsen som da oppstår kan gradvis forandre leddet hvis man ikke behandler det.

Revmatoid artritt kalles leddgikt på norsk, men er ikke det samme som "revmatisme". Revmatisme er et foreldet uttrykk som har vært brukt om ulike smerter i muskler og ledd uten klar årsak.

Symptomer på leddgikt

Symptomene på leddgikt kommer som regel gradvis. Sykdommen starter oftest i femtiårene, men man kan ramme i alle aldre. Det første symptomet er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen.

Det begynner som regel i de små leddene i hendene og føttene, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd. Deretter følger ofte smerter.

Smertene kan bli verre etter at du har vært i ro, og bedre når du har beveget deg litt. Det er også vanlig at leddene hovner opp og blir ømme. Noen får kuler under huden, oftest på albuen eller over fingerleddene.

Les mer om Leddgikt (helsenorge.no)

Innledning

Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finne i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.  Dersom det er sterk mistanke om leddgikt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om leddgikt ber vi om:            

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?
  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA

1. Utredning

Under den polikliniske timen, vil lege snakke med deg om plagene du har og undersøke leddene dine. Ofte vil legen også undersøke ryggen din, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger. Legen vil også ofte bruke ultralyd for å vurdere leddene dine. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser som for eksempel røntgen eller MR-undersøkelser. Da vil du oftest få time til dette på et senere tidspunkt.

Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Undersøkelser som inngår:

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

  2. Under

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

     

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Gå til Ultralydundersøkelse

2. Behandling

Dersom du har leddgikt (revmatoid artritt) er det aktuelt med videre behandling. Behandlingen blir startet når diagnosen er stilt. Senere kommer du til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette.  Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og Leflunomid (Arava)). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med ”biologiske legemidler”. Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med Methotrexate. De «biologiske legemidlene» gis som intravenøs infusjon eller settes rett under huden via en sprøyte eller penn.

Behandling av leddgikt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessig behandling på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.

Enkeltbehandlinger som inngår i behandlingen:

Primærbehandling:

Les mer om leddpunksjon:

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortison er derfor et av flere tiltak i behandling av betente og hovne ledd. 

Leddtapping gjøres for å fjerne leddvæske i et betent ledd. Dette gjøres for å lindre smerte og noen ganger som ledd i en utredning når man ikke kjenner årsaken til leddhevelsen. Når det ikke er mistanke om bakteriell årsak vil man vanligvis samtidig få satt inn steroider i leddet som behandling for å dempe betennelsen og hindre at hevelsen kommer tilbake.


Før
Ved leddpunksjon i ankler/knær/hofter kan det være lurt å ta med krykker. Utover det trenger du som regel ingen spesielle forberedelser før behandlingen.

Under

Du møter opp ved poliklinikken. Lege undersøker deg før den aktuelle leddpunksjonen. Om legen finner det nødvendig blir du først undersøkt med ultralyd.

Leddpunksjon er en steril prosedyre. En nål føres inn i leddet og væsken tappes ut. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å få ut noe væske. Dersom det dreier seg om en steril betennelse i leddet (inflammatorisk leddsykdom) vil legen som regel sette kortison inn i leddet gjennom den samme nålen. Dette gjøres for å dempe betennelsen.
Når vi lykkes med å tappe væske, kan legen finne det nødvendig å vurdere leddvæsken i mikroskop og sende den til analyse for eventuell videre oppfølging.

Etter
Etter behandlingen kan du reise hjem. Avhengig av hvilket ledd som punkteres, kan du bli bedt om å avlaste leddet i etterkant. Noen opplever smerter etter behandlingen, og andre ikke. Dette kan avhenge av hvilket ledd som er behandlet.

 

Behandling av revmatologiske sykdommer med syntetiske sykdomsmodifiserende behandling (DMARD)

Ved behandling av leddgikt og liknende revmatologiske sykdommer ønsker man å motvirke den betennelsen som oppstår når kroppens immunforsvar angriper kroppens eget vev og celler. Felles for alle slike antirevmatika er at de virker betennelsesdempende, men virkemåten varierer mellom hver medikamentklasse.

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Ved behandling med antirevmatika, både eldre sykdomsdempende midler og biologiske midler, er målet å redusere betennelsen. Da vil aktiviteten i den revmatiske sykdommen dempes, slik at sykdommen blir fredeligere, smertene blir redusert og mange føler seg mindre stiv og utmattet. Blodsenkningen reduseres og leddsmertene blir etter hvert mindre merkbare.

Oppstart av behandling skjer i behandlingsprogrammet for leddgikt eller beslektede sykdommer. Det tas blodprøver før oppstart for å sjekke lever- og nyrefunksjon og at antallet blodlegemer er normalt. Du får informasjon om legemidler som kan være aktuelle for deg, hvordan det virker, hvilke bivirkninger det kan ha og oppfølging:

  • Methotrexat
  • Leflunomid (Arava)
  • Sulfasalasin (Salazopyrin)
  • Hydroxykloroquin (Plaquenil)

Mer informasjon om de ulike legemidlene

Det er viktig med kontroll av blodprøver under behandlingen, for å se at ikke kroppen reagerer negativt. Vanligvis gjøres dette hos fastlegen. Du får informasjon om hvor ofte du skal ta blodprøver og hvilke prøver som skal tas. Det er viktig at du følger opp kontrollene. Du har selv ansvar for å oppsøke legekontoret for å ta prøvene. Fastlegen din vil kontakte deg og din revmatolog dersom det er noe unormalt med prøvene.

Biologisk behandling for pasienter med revmatisk sykdom


Vær oppmerksom

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon.  Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

3. Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Det er viktig dersom du har infeksjonssykdom eller skal opereres at du oppgir at du bruker slik medisin. Dersom sykdommen «brenner ut» er det aktuelt å avslutte kontrollene i spesialavdelingen. Skulle sykdommen da senere blusse opp igjen kan du henvises på ny.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon.  Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket ligger i vestibylen på Sykehuset Østfold, Moss.

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Moss

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet eller ring pasientservice og booking 69 86 50 00. Her kan du også spørre om ventetid.

Du kan også gå inn på MinJournal.no og endre/avbestille din timeavtale. Denne tjenesten kan du kun benytte deg av dersom det er gitt beskjed om dette i innkallingsbrevet du har mottatt fra sykehuset.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale en egenandel. Se informasjon om priser her.

Besøk

Enkelte pasienter har større behov for å være sammen med sine pårørende enn andre. Hør med sengeposten om det er greit med besøk utenom besøkstid. Avdelinger som behandler barn, har plikt til å legge forholdene til rette slik at en eller begge foreldre kan være hos barnet.

Du står fritt i å velge om du vil ha besøk når du er innlagt på sykehus. Gi beskjed på avdelingen der du ligger, dersom du ønsker å legge begrensninger for besøk når du er innlagt.

Besøkstider
Mandag - fredag kl. 1800 - 1900
Lørdag, søndag og helligdager kl. 1400 - 1500

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Bruk av sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

•Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
•Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
•Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:
•Diagnosen din
•Behandlingen din
•Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kantine

​Kantinen i Moss er i 2. etasje, og serverer salat, varmmat og baguetter til medarbeidere, pasienter og pårørende.

Åpningstider
Kl. 10.15 – 15.20 på hverdager,
stengt lørdag, søndag og helligdager

Kiosk Moss

​Det er kiosk i vestibylen. Åpen mandag - fredag 08.30 - 18.00.

Mattilbud

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Minibank

Minibank finner du sentralt plassert i vesibylen, rett innenfor hovedinngangen.

Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.​

Pasientjournal

Du kan finne epikriser (journaldokumenter) fra Sykehuset Østfold og brev du har fått tilsendt fra sykehuset på www.minjournal.no.

Epikriser og brev fra før 8. oktober 2015 er ikke tilgjengelige på nettsiden.

Du har rett til innsyn i hele pasientjournalen din, dersom du ønsker det. Dersom du ønsker kopi av din pasientjournal, må du fylle ut et skjema. Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til følgende adresse:   

Sykehuset Østfold
Dokumentasjonssenteret, journalarkiv
Postboks 300
1714 Grålum

Les mer om pasientjournal her

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Prestetjenesten

Sykehuset Østfold har seks heltidsansatte prester. Disse er fagpersoner på eksistensielle og religiøse spørsmål i møte med sykdom, død, krisehåndtering og sorgarbeid. Prestene tilbyr samtaler til både pasienter, pårørende og medarbeidere. Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene.

Slik kontakter du prestetjenesten

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på
anvist sted. Inngangspartiet er røykfritt.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk «HelseSorOst» for tilgang til internett.

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.