Leddproteseoperasjon

Ortopedisk avdeling

Hvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Les mer om Artrose
Informasjon fra helsenorge.no

Artrose

Slitasjegikt (Artrose) kan gjøre leddene stive og smertefulle. Da kan hverdagslige gjøremål, som å ta oppvasken eller knytte skolissene, bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Slitasjegikt er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned og kan forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen og er hyppigst fra 45-50 årsalder og oppover.  Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på slitasjegikt

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er:

Smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.

  • Stivhet – ofte verst om morgenen.
  • Bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle.
  • Hovne og fortykkede ledd.
  • En knasende følelse i leddene.
  • Muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les mer om Slitasjegikt (Artrose) (helsenorge.no)

Innledning

Færre en 10 prosent av pasientene som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første 10 årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene. Pasienter som får innsatt kneprotese må regne med noe redusert bevegelighet. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå.

Henvisning og vurdering

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Leddproteser nye stolav.no.jpg 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en forberedende dag på poliklinikken. Her vil du få snakket med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Ortopeden vil forklare deg litt om de ulike typer proteser og hvilken protesetype som vanligvis vil benyttes til deg.

Operasjonsdagen

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng. Du vil få utdelt smertestillende medisiner. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor du blir i ca. 2-4 timer.  Her fjernes blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet, og du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol. Når dette er gjort kjøres du tilbake til sengeposten hvor vi hjelper deg videre.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet. Sprøyten skal du ta i 14 dager etter operasjonen. Du vil få opplæring i å sette denne før du drar hjem.  Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i 1-3 dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Hofteprotesepasienter vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken 4 måneder og 1 år etter operasjonen, mens de som er kneproteseopererte vil bli kalt inn etter 6 uker og 1 år etter operasjonen. Det vil da bli en samtale med fysioterapeut, med mulighet for at operatør (den som opererte deg) er til stede. Du vil få med kontrolltime når du reiser hjem.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd, eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Kontakt