Leverkreft
Denne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.
Kjente risikofaktorer for leverkreft er:
Virus hepatitt B og C
Kronisk alkoholkonsum
Levercirrhose (skrumplever)
Påvirkning av visse gifter som for eksempel aflatoksin
Det er også diskutert om sykelig overvekt kan føre til utvikling av leverkreft. I land med høy forekomst av virushepatitt er leverkreft svært vanlig og i enkelte land i Asia den vanligste dødsårsak.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser som CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene er nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar eslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om leverkreft (helsedirektoratet.no)
Pakkeforløp hjem
Behandling
Har du kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med leverkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling.
Alle tilfeller av leverkreft blir drøftet i et tverrfaglig team der behandlingsopplegget for hver enkelte pasient blir nøye vurdert. Teamet består av spesialister innen kirurgi og transplantasjon.
Leverkreft er en alvorlig sykdom. Først vil det bli foretatt en vurdering om svulsten(e) kan fjernes ved operasjon eller transplantasjon.
Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering).
Hos noen pasienter kan RFA (radiofrekvensablasjon) være aktuelt. Ved denne teknikken brennes svulsten bort. Dette forutsetter at svulsten ikke er over 4 cm.
I noen tilfeller vil bare cellegift være aktuelt.
Lindrende behandling
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Sammenligning av ablasjonsbehandling og operasjon av levermetstaser fra tykk- og endetarmskreft
- IMPRESS Norway
- Multisenterstudie for å finne optimalt tidspunkt for forebyggende behandling av blodpropp ved leverkirurgi
Oppfølging
Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. For mange kan 5-års overlevelse være godt over 50%, mens ved avansert sykdom vil leveutsiktene være begrenset.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Som regel gir leverkreft til å begynne med få symptomer. Av og til oppdages forhøyete leverfunksjonsprøver ved rutineundersøkelser og fører til at man påviser svulst i leveren. Symptomer kommer oftest senere. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag under høyre costalbue (ribbensbue) eller i epigastriet (delen av buken mellom navlen, brystbeinet, og ribbensbuene), eventuelt en følbar kul i øvre del av buken kan også forekomme.
