HELSENORGE
Velg språk
Lungepoliklinikken

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene. 

Innledning

Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. 

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

Før

Hvordan kan jeg forberede meg?

  • Det er ingen spesiell forberedelse
  • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen
  • Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen
  • Ta din ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Se i ditt timebrev for informasjon angående luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner
  • Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser fro vurdering av resultatet.

Under

Hvordan foregår undersøkelsen?

Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

  • Flow volum (spirometri): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
  • Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
  • Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
  • Oksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets innhold av oksygen.
  • Ergospirometri (CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

  1. Før

    Du blir målt og veid før undersøkelsen.

    Nødvendige forberedelser

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

    • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
    • Unngå å bruke tobakk undersøkelsesdagen
    • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
    Inhalasjonsmedisin
    • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
    • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen.
    • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig.
    Andre medisiner
    • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
    • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

    Noen ganger kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner.

  3. Etter

    Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

Gå til Spirometri

Etter

Du får snakke med legen etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?