For å stille MS-diagnosen må du (som hovedregel) ha hatt både symptomer som passer med et MS-atakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkelsen av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utredningen innebærer gjennomgang av sykehistorien og en grundig nevrologisk undersøkelse, MR av hjernen, og oftest av ryggmargen, blodprøver og spinalvæskeundersøkelser. Noen ganger gjøres flere undersøkelser.
Norsk MS-register og biobank
Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.
Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:
- din kraft og førlighet i armer og bein
- om du har balanseproblemer
- vansker med styringen i armer og/eller bein
- skjelving
- kramper
- synsforstyrrelser
- om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
- om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
- om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
- hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål
Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.
Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen
MR-undersøkelse
Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.
-
Før
På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:
- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har annet innoperert metall og elektronikk
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øye
- er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
- Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
- Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
- Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
- Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
- Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.
Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.
Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
-
Etter
Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Vær oppmerksom
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.
Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.
Gå til
MR-undersøkelse
-
Oppmøte
- Sjekk inn ved hjelp av selvinnsjekkautomatene i vestibylen, og gå videre mot lilla sone i 1. etg.
Spinalpunksjon
Spinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
Vi har cirka 150 milliliter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt omtrent en halv liter spinalvæske daglig. Vi tar ut kun noen få milliliter ved tapping.
-
Før
I forkant av undersøkelsen må du ha tatt bilde (CT eller MR) av hodet ditt.
Bruker du blodfortynnende medikamenter, må dosen justeres eller eventuelt nulles ut i forkant av undersøkelsen. Det vil du få nærmere informasjon om i innkallingsbrevet.
Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.
Ved behov kan du få en beroligende tablett i forkant av undersøkelsen.
-
Under
Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i fosterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.
Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Det er ikke farlig, men gi beskjed hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væsken ut og samles opp i rør for analyse. Etter at prøvene er tatt, fjerner vi nålen og legger bandasje over innstikksstedet.
-
Etter
Før du reiser hjem, skal du ta blodprøver på prøvetakingsenheten. Du vil få blodprøverekvisisjon ved fremmøte.
Dersom du har fått en beroligende tablett, kan du ikke kjøre bil resten av dagen. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet.Vi anbefaler rikelig væskeinntak, og gjerne koffeinholdige drikker, for å forebygge mot hodepine.
Det kan ta 2-3 uker før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Prøvesvarene blir sendt til henvisende lege.
Ettervirkninger
En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvis innen 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til lavere trykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 - 48 timer. Reseptfrie koffeininnholdige smertestillende anbefales. Vedvarer smertene lengre enn 4 - 5 dager kan du kontakte fastlege eller legevakt. Legen vil vurdere om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeåpningen, og smertene vil gi seg.
Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren. Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager.
Gå til
Spinalpunksjon
Blodprøve
Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
Det er gratis å ta blodprøver. Du finner informasjon om åpningstider og annen nyttig informasjon på stedene hvor du kan ta blodprøver helt nederst på siden.
-
Før
Forberedelser hjemme
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen heter Emla og fås kjøpt på apotek. Emla trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.
Forberedelse på sykehuset/prøvetakingsenhet
Sykehuset Østfolds prøvetakingsenhet på Kalnes mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Pasienter med rekvisisjon fra lege/behandler utenfor sykehuset, skal benytte seg av prøvetakingsenhetene ved Moss, Askim, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.
Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot ved Sykehuset Østfold sine prøvetakingsenheter.
Her kan du ta blodprøver:
Blodprøvetaking Fredrikstad
Blodprøvetaking Sarpsborg
Blodprøvetaking Moss
Blodprøvetaking Halden
Blodprøvetaking Indre Østfold
Ferdig utfylt rekvisisjon fra lege og legitimasjon må medbringes. Rekvisisjon kan også sendes elektronisk fra rekvirent. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.
-
Under
Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel underveis
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.
I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.
Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøve
-
Oppmøte
Har du fått rekvisisjon for å ta blodprøve, kan du gjøre det på våre blodprøvetakingssteder i Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden og Indre Østfold (Askim) som du finner lenker til under. Der får du også informasjon om åpningstider og parkering.
Blodprøvetaking poliklinikk på Kalnes er kun for pasienter som skal til poliklinisk behandling på Kalnes samme dag.
Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen. Vi tar blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptomene dine og for å sammenligne funn i blod og spinalvæsken.
I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).
Hvor lang tid tar utredningsfasen?
Tiden det tar for å gjennomføre utredning vil være avhengig av hvor uttalte symptomer og plager du har. Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.