I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser, og vi tar eventuelt en vevsprøve for å sikre diagnosen. Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)
Standard klinisk undersøkelse og blodprøver
Alle pasienter skal gjennomgå en standard klinisk undersøkelse og få tatt standard blodprøver under utredningen.
Når en svulst er oppdaget må den kartlegges godt. Dette gjøre vi vanligvis med en dedikert CT-undersøkelse av nyrene. Mange må derfor ta en ny CT-undersøkelse. I tillegg skal alle som har fått påvist en nyresvulst få tatt CT-undersøkelse av lungene for å se etter spredning
I noen tilfeller er det ønskelig med en vevsprøve av svulsten for å fastslå om det foreligger nyrekreft eller om det er noe annet.
Andre undersøkelser er ikke standard, men kan bli aktuellt ved spesifikke symptomer som legen mener kan settes i sammenheng med nyrekreftsykdommen.
En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
Det er gratis å ta blodprøver. Du finner informasjon om åpningstider og annen nyttig informasjon på stedene hvor du kan ta blodprøver helt nederst på siden.
Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.
-
Før
Forberedelser hjemme
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen heter Emla og fås kjøpt på apotek. Emla trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.
Forberedelse på sykehuset/prøvetakingsenhet
Sykehuset Østfolds prøvetakingsenhet på Kalnes mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Pasienter med rekvisisjon fra lege/behandler utenfor sykehuset, skal benytte seg av prøvetakingsenhetene ved Moss, Askim, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.
Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot ved Sykehuset Østfold sine prøvetakingsenheter.
Her kan du ta blodprøver:
Blodprøvetaking Fredrikstad
Blodprøvetaking Sarpsborg
Blodprøvetaking Moss
Blodprøvetaking Halden
Blodprøvetaking Indre Østfold
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.
-
Under
Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel
For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.
Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøve
CT er en forkortelse for computertomografi. Det er en røntgenundersøkelse der vi tar snittbilder av de delene av kroppen din som skal undersøkes. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.
CT-undersøkelse av nyrer og urinveier omfatter undersøkelse av nyrer, nyrebekken, urinledere og urinblære.
Undersøkelsen blir som oftest utført ved uklare eller mistenkelig funn ved ultralyd. Undersøkelsen kan kartlegge utbredelse av svulst og vurdering av mulige skader på nyrene (og organene rundt).
Undersøkelsen vil også avsløre andre forandringer på bakre bukvegg, for eksempel forstørrede lymfeknuter.
CT-undersøkelsen blir gjort med tilførsel av kontrast i blodårene, noe som gir bedre bildeinformasjon.
Ved spørsmål om/undersøkelse av nyresten er det ikke nødvendig å bruke kontrastvæske.
-
Før
Forberedelser hjemme
Du skal ikke spise to timer før en kontrastundersøkelse, kun drikke klare væsker. Dette er for at mage og tarm skal være best mulig forberedt på undersøkelsen.
Med klare væsker mener vi:
- vann
- saft
- juice uten fruktkjøtt
- buljongsuppe
- kaffe og te uten melk
Unngå melkeprodukter eller produkter med kullsyre.
Det er viktig at du ikke tømmer urinblæren den siste halvtimen før undersøkelsen.CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette i god tid før undersøkelsen.
Dersom du bruker tabletter som inneholder metformin mot diabetes skal du ta disse som normalt dersom du ikke hører noe annet fra sykehuset. Dersom du har hatt opphold i bruken av tablettene må du kontrollere nyrefunksjonen din to dager etter undersøkelsen før du kan fortsette med tablettene. Dette gjør du hos egen lege.
Har du sykdom i skjoldbruskkjertelen, må du gi beskjed til henvisende lege.
Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt ved avdelingen når timen blir avtalt.
Forberedelser på sykehuset
Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må tas vekk fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig kvalitet på bildene.
-
Under
Du blir undersøkt liggende på en motorisert benk, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. CT-maskinen er åpen i begge ender.
Benken flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du blir bedt om å holde pusten i noen sekunder når bildene blir tatt. Dette for å unngå unødvendige bevegelser i mageregionen.
Undersøkelsen er smertefri. En plastnål (kanyle) blir lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i blodårene. Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene.
Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier, astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.
Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og de hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
Som regel varer undersøkelsen 10–30 minutter, avhengig av om det skal settes kontrast eller ikke.
-
Etter
Hjemreise
Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 20 minutter etter at kontrast er satt inn. Vi tar ut nålen når ventetiden er over.
For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging.
Resultat av undersøkelsen
En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.
Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.
Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.
Innlagte pasienter vil vanligvis få svar neste dag.
Vær oppmerksom
Det er vanlig å kjenne varmefølelse under kontrastinjeksjonen. Det kan være litt ubehagelig, men er ikke farlig.
I svært sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner.
Gå til
CT av nyrer/urinveier