Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset Østfold

Personlighetsforstyrrelser, voksne

Mange kan leve et godt liv med en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene og er i stor grad avhengig av alvorlighetsgraden. Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid.

Fastlegen kan henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten for utredning av personlighetsforstyrrelse, men man kan også bli henvist av privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, legevakt eller andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Henvisningen bør inneholde:

•Beskrivelse av tidligere psykisk helse
•Tidligere utredning og behandling
•Aktuelle symptomer og situasjon her og nå
•Informasjon om fungering
•Informasjon om rusbruk
•Omsorg for barn
•Blodprøver for å utelukke somatiske tilstander

Utredning

Utredning av personlighetsforstyrrelse foregår gjennom spørreskjemaer og intervjuer med en fagperson. En psykologspesialist eller en psykiater skal delta i vurderingen. Deler av utredningen er lik for de fleste, mens andre deler tilpasses den enkelte. 

Spesialiserte intervjuer

Det vanligste ved utredning av personlighetsforstyrrelser er bruk av intervjuet SCID-5-PF. Her kartlegges ulike personlighetstrekk og adferdsmønstre. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet og du kan sammen med intervjuer ta stilling til hvilke personlighetstrekk som skaper mest problemer for deg. 

Andre undersøkelser

For å utelukke at problemene dine skyldes fysiske sykdommer eller andre psykiske lidelser, kan det være nødvendig å gjennomføre en del blodprøver og andre undersøkelser. 

Utredningen inneholder også vurdering av selvmordsrisiko og voldsrisiko, og kartlegging av omsorg for barn. Det er ønskelig, men ikke absolutt nødvendig at behandlere får snakke med dine nærmeste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utredningsfasen. 

Behandling

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid. En kombinasjon av individuelle samtaler og gruppebehandling kan være aktuelt. Behandlingen bør legges til rette for den typen personlighetsvansker du strever med. Ved moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse er det ofte behov for spesialiserte behandlingsprogrammer. 
  
Også andre hjelpetiltak kan være aktuelle, som for eksempel hjelp med økonomi og bolig. Av og til må slike tiltak komme tidlig for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlingen. Hjelp til arbeid kan også være aktuelt. 

Mål for behandling 

Målet med behandlingen er å redusere plagene dine samtøke livskvaliteten din og hjelpe deg å fungere i hverdagen. Behandlingen vektlegger å styrke din selvtillit og tillit til andre. Det vil gjøre deg bedre i stand til å fungere sammen med andre. 

Samtalebehandling 

Samtalebehandling kan foregå individuelt, i gruppe eller en kombinasjon av disse. I terapien får du støtte til å utforske og forstå sammenhengen mellom hendelser, følelser og adferd. 

Spesialisert behandling

Dersom du har moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse, kan det være aktuelt med spesialisert behandling over 1-3 år. I Norge tilbys følgende spesialiserte behandlingsprogram:
  • Dialektisk adferdsterapi (DBT)
  • Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
  • Skjematerapi (ST)
  • STEPPS/STAIRWAYS.
Felles for disse tilnærmingene er at: 
  • De er godt strukturert og forutsigbare
  • Består ofte av en kombinasjon av gruppekurs, samtale- og gruppebehandling.
  • Du blir oppmuntret til å ta kontroll over eget liv
  • Terapeuten er aktiv, bekreftende og hjelper deg til å forstå sammenheng mellom følelser, hendelser og adferd
  • Terapeutene arbeider i team der de får veiledning og kan drøfte sine behandlinger 

Ved milde til moderate personlighetsforstyrrelser kan individuell behandling etter en «generalistmodell» være aktuelt. Generalistmodell er også strukturert og forutsigbar, men litt mindre omfattende enn de spesialiserte behandlingsprogrammene. 

Legemidler 

Legemidler har liten betydning for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen. Dersom du har psykiske tilleggsvansker som for eksempel mye angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan legemidler av og til være nyttig i kombinasjon med samtalebehandlingen. 

Informasjon til pårørende 

Det kan være vanskelig å være pårørende til mennesker med personlighetsforstyrrelse. En kan for eksempel oppleve å bli misforstått, bli truet, avvist eller komme i konflikter. Det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Det kan være nyttig også for pårørende å snakke med noen de kan stole på, eller søke profesjonell hjelp. Det kan ta lang tid, opptil mange måneder, før effekten av samtalebehandlingen vises i det ytre livet. Det er derfor viktig at pårørende støtter og viser tålmodighet. Behandling av personlighetsforstyrrelse er ingen «quick fix» 

Prognose

Lidelsen kan endre seg over tid. Gamle myter som «en gang personlighetsforstyrrelse – alltid personlighetsforstyrrelse» henger dessverre fremdeles igjen hos mange. Langtidsundersøkelser viser at omtrent ni av ti blir kvitt diagnosen etter 10 år. For mennesker med personlighetsforstyrrelser, som for oss alle, vil kriser eller andre belastende livshendelser ofte fremheve problematiske personlighetstrekk som kan skape vansker for oss selv og i relasjoner til andre. 

Tidlig diagnose, oppdatert kunnskap og tilrettelagt behandling gir raskere bedring. Spesielt gjelder dette ferdigheter til å regulere følelser og forståelsen av deg selv og andre. Motsatt vil sen diagnostikk, myter og stigmatisering ofte forverre prognosen, gi økt lidelsestrykk og medføre avbrutt utdanning, langvarige sykemeldinger, tidlig uførhet og vanskelige familieforhold. 

Oppfølging

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan. Når du skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, overføres behandlingsansvaret til fastlegen, noen ganger i samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Da skal det foreligge en konkret plan for hvem som overtar behandlingsansvaret. 

Kontakt

Fredrikstadklinikken DPS Fredrikstad

Kontakt DPS Fredrikstad

Oppmøtested

Poliklinikk for rus- og avhengighetsbehandling: 1. etasje

Akutteam: 1. etasje

Seksjon døgn: 2. etasje.

Gruppepoliklinikken: 3. etasje

Poliklinikk:  3. etasje

 

Fasade Fredrikstadklinikken

Fredrikstadklinikken

Cicignongata 19

1606 Fredrikstad

Finn frem

Praktisk informasjon

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.