Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset Østfold

Diagnose

Tvangslidelser hos voksne (OCD), DPS Nordre Østfold, polikliniske tjenester Moss

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tanker eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

Personer med tvangslidelse har tilbakevendende ubehagelige tanker og gjør bestemte handlinger om og om igjen selv om de ikke vil. Tvangslidelser (OCD, obsessive-compulsive disorder) kan behandles.

Tvangstankene og -handlingene opptrer så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen, og for mange opptar dette mange timer hver dag. Ofte innebærer dette også betydelig belastning for pårørende.

Tvangstanker

​De vanligste tvangstankene omhandler redsel for

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at en har glemt noe viktig og at dette kan forårsake eksempelvis brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre plages av tanker med seksuelt innhold eller tanker som oppleves blasfemiske, samt tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte, og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er:

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spørre gjentatte ganger om bekreftelse fra andre personer

Les mer på helsenorge.no

Det er anslått at rundt 0.2- 1 % av befolkningen har en tvangslidelse. Tvangslidelse rammer tidlig i livet og ubehandlet blir den ofte kronisk (Fra Nasjonal implementering av behandling for tvangslidelse). 

Tvangslidelse (OCD) kan fremstå på mange ulike måter. Felles er at en sliter med påtrengende og hyppig tilbakevendende tanker som gir betydelig angst og ubehag (tvangstanker) og som en forsøker å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjoner/tvangshandlinger).

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til billedundersøkelser (MR, CT eller røntgen). Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no 

 

 

Henvisning sendes til lokalt DPS og bør inneholde en kort beskrivelse av de aktuelle tvangstankene og tvangshandlingene, samt omfanget av problemene. Det anbefales også at det i henvisning bes om at pasienten sekundærhenvises til OCD-team for utredning og eventuell behandling av tvangslidelse (OCD). 

Utredning

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en grundig utredning. Dette for at behandlingen din skal kunne skreddersys. 

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder for OCD:

  • ulike varianter av eksponering med responsprevensjon (ERP)
  • medikamentell behandling.


Skal behandlingen hjelpe, må den gjøres på riktig måte og i riktig dosering. Det innebærer at det må legges til rette slik at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Det gjennomføres rutinemessig evaluering av hvert behandlingsforløp for å sikre at behandlingen tilbys med nødvendig kvalitet. Dette gjøres gjennom intervju og spørreskjema.

Skal behandlingen ha effekt må en som pasient ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. Det er også avgjørende at det ligger til rette for behandlingen i pasientens hverdag, slik at en følger opp hjemmeoppgaver en sammen med behandlere blir enige om. Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette tas opp under pre-screening og utredningen.

Behandlingen er svært effektiv og 60 – 70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydelig bedring. Behandlingen kan gis i ulike formater, for eksempel over 10-15 behandlingssesjoner, eller som intensivbehandling i 4-dagersformatet. Det er avgjørende for resultatet at behandlingen er skreddersydd den enkelt pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, mindre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, anbefales ERP som førstevalg, selv om denne behandlingen er kompetanse- og ressurskrevende.

Store deler av behandlingen vil som regel gjennomføres steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at det ofte gjennomføres trening andre steder enn på behandlerens kontor.

Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er to andre behandlingsmetoder som også benyttes.

Kognitiv terapi

 

 

Oppfølging

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 - 12 måneder etter endt behandling. 

Kontakt

Peer Gynts vei 72, Moss DPS nordre Østfold, polikliniske tjenester Moss

Kontakt DPS nordre Østfold, polikliniske tjenester Moss
En parkeringsplass foran en bygning

Peer Gynts vei 72, Moss

Peer Gynts vei 72

1535

Finn frem

Praktisk informasjon

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.