HELSENORGE
Døgnområde 7 - gastrokirurgi

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.


Pakkeforløp

Les mer om pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Se sjekkliste for henvisning for Tykktarms- og endetarmskreft på Fastlegeportalen.no

Alle fastleger skal bruke Fastlegeportalen.no ved henvisning til Sykehuset Østfold

Utredning

I løpet av utredningen gjennomføres ulike undersøkelser og prøver for å avklare om du har kreft eller ikke. Hvilke undersøkelser som er aktuelle varierer fra person til person, men de fleste gjennomgår koloskopi (undersøkelse av tarmen ved hjelp av et skop, som er et bøyelig rør med lys/kamera i enden). Ved koloskopi tar vi også en vevsprøve. Vi tar også en rekke blodprøver. Ved endetarmskreft blir det også tatt en MR-undersøkelse. Du blir informert underveis om hvilke undersøkelser som er nødvendige i ditt tilfelle.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og i såfall hvilken type, og om det er spredning eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Ved en koloskopi blir tykktarmen, endetarmen og som regel nedre del av tynntarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Det benyttes et fingertykt, bøyelig instrument (endoskop). Med dette instrumentet undersøkes tarmslimhinnen nøye. Vi kan fjerne polypper og utvide trange partier, påvise kreft og alvorlige polypper, og det tas vevsprøver (biopsi) fra slimhinnen ved mistanke om sykdom.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet.

    Refusjon av utlegg

    Har du fått skriftlig beskjed i innkallingsbrevet om at du må kjøpe preparater før du skal til time på sykehuset, så kan du få refundert utlegget.

    Refusjon av utlegg av preparater

    I innkallingsbrevet står det om:

    - Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.- Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.- Om du har diabetes (sukkersyke), skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svingninger i blodsukkeret. Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 7 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur og multivitamintabletter. Du skal heller ikke spise brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

    Unngå følgende mat- Brødprodukter som inneholder ikke-nedbrytbare små korn (kneippbrød), linfrø og lignende- Tungt fordøyelig mat som sopp, asparges, mais, løk og paprika- Frukt og bær med skall og kjerner, nøtter, müsli, frokostblandinger, tomater, druer, kiwi og lignende- Matsorter som inneholder mye og sterke fargestoffer (blåbær, rødbeter, spinat)

    På undersøkelsesdagenDenne dagen skal du kun ha klar, flytende kost som for eksempel buljong eller suppe uten grønnsaker. Drikk mye klar, gjerne søt, væske (ikke kullsyreholdig), for eksempel vann, lys saft eller te, fram til 2 timer før undersøkelsen.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 45 minutter. Endoskopet føres inn i tykktarmen. Skopet har et avansert kamera på innføringsdelen. Via en arbeidskanal kan det gis behandling og tas vevsprøver. Skopet trekkes så langsomt tilbake, og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

    En koloskopi kan være smertefull, men du vil få smertestillende og avslappende medisiner etter behov.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Vær oppmerksom på at smertestillende og avslappende medisiner gjør at oppfattelsesevnen er påvirket de første timene etter undersøkelsen. Vi anbefaler derfor at du har følge av en fortrolig voksenperson som kan hjelpe deg etter undersøkelsen.

    Dersom du har fått smertestillende og avslappende medisiner, kan du ikke kjøre bil. Du kan tidligst kjøre dagen etter undersøkelsen. Du bør heller ikke gå på jobb samme dag.

    Etter undersøkelsen kan det være litt gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging

    Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får økende magesmerter, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om.

    Ofte er det anbefalt å tømme tarmen ved å ta 120 ml klyx en til to timer før undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligger du på en benk med benholdere og legen fører rektoskopet innover i endetarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved innblåsingen av luft vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover. Du vil oppleve avføringstrang av dette.

    Samtidig som rektoskopet trekkes ut undersøker legen slimhinnen og tarmveggen grundig. Legen vil ta prøver av slimhinnen med en biopsistang hvis han ser noe unormalt.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du som regel reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, kan det noen ganger blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Gå til Rektoskopi

Oppmøte
Denne undersøkelsen foregår både på kirurgisk poliklinikk Kalnes og kirurgisk poliklinikk Moss. Se innkallingsbrevet for å vite hvor du skal møte opp.
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Oppmøte
Sjekk inn ved hjelp av selvinnsjekkautomatene i vestibylen, og gå videre mot lilla sone i 1. etg.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering fra et team med ulike spesialister på sykehuset (tverrfaglig team).

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft og endetarmskreft er kirurgi. 

Les mer om Tykktarmskreft - operasjon

Tykktarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.
  1. Før

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Noen pasienter skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkelser. Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen, og koloskopi undersøker hele tykktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå mer om dette i innkallingen. Det er en sykepleier tilstede under undersøkelsen. Det er også flere sykehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr noen sykehus samtale med stomisykepleier eller annen erfaren sykepleier. Du vil da få mer detaljert informasjon om blant annet hvordan en stomi blir laget, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Vi markerer hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær og kroppsfasong.

    Planlegging av tiden etter operasjonen/når du kommer hjem
    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for å få hjelp når du kommer hjem. Dersom det i løpet av sykehusoppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søke om dette. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om når du skal opereres.
    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner får du informasjon om hva du skal gjøre. For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om hvilke medisiner du skal ta på operasjonsdagen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller skal du tømme tarmen før operasjonen. Hvis dette gjelder deg får du beskjed før operasjonen.

    Ernæring

    Kvelden før operasjon bør du innta næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke før kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Røyking og alkohol
    Røyking og daglig inntak av alkohol gir økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller kjøpe røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.
    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk før operasjon, ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også hvis du blir forkjølet, er tett i nesen eller brystet. Da kan det hende operasjonen din må utsettes.

    Du må beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Pasientfilm om kolorektal kreft (Divertikkelsykdom, Inflammatoriske tarmsykdommer)

    Filmen består av fem kapitler – anatomi, opphav, før operasjonen, operasjonen og til slutt etter operasjonen. Anatomidelen beskriver hvordan tykktarmen er oppbygd for å gi pasienten en grunnleggende oversikt over anatomien. I kapittelet om opphav beskrives årsakene til at det oppstår kreft og polypper i tykktarmen, symptomene på dette og hvilke behandlinger som tilbys.

    Selve operasjonen visualiseres med 3D-animasjon for å forklare hvordan inngrepet kommer til å foregå. Pasienten får også informasjon rundt bandasje og lokalbedøvelse som gis i forbindelse med såret etter inngrepet. I det siste kapittelet gis det informasjon om blant annet smertestillende preparater etter operasjonen, men også sykmeldings- og rehabiliteringstid.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du på oppvåkningsavdelingen. Deretter blir du overført til sengeposten.

    Smerte- og kvalmelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt når du beveger deg. Du får smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding når du har smerter. Etter å ha blitt operert i tarmen kan du føle deg kvalm på grunn av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Fysisk aktivitet

    Det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert, når du får god smertelindring. Å være aktivitet er svært viktig for at du skal komme deg opp raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og eventuelt sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil følge deg opp så lenge du er innlagt på sykehus.

    Når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Ernæring og munnhygiene

    Å spise mat er viktig for å få i seg nok næring og bidrar også til god munnhygiene. Hvis du har gått ned i vekt på grunn av sykdommen din, får du tilbud om å snakke med en ernæringsfysiolog. Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, fordi dette bidrar til å forebygge tørre slimhinner og at det danner seg sopp i munnen. Tyggegummi stimulerer tarmaktiviteten, samtidig som det øker spyttmengden i munnhulen.

    Operasjonsdagen på sengepost
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke og spise lett kost etter operasjonen.
    • Om ettermiddagen/ kvelden på operasjonsdagen får du hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Dag 1

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter godt i løpet av det første døgnet, gjerne næringsrike drikker.
    • Du får hjelp til å bevege deg av både sykepleier og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av hvilken operasjonsmetode som er brukt og hvordan formen din er.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Dersom du har blærekateteret, vil det bli fjernet 1-5 døgn etter operasjonen.
    • Det varierer når tarmen begynner å fungere, men hvis du spiser og er i aktivitet er det bra for tarmfunksjonen.

    Dag 2 og 3

    • Har du epiduralkateter fjerner vi det som regel 3-4 dager etter operasjonen. Du må ha blærekateter så lenge du har epiduralkateter.
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret, men hvis smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Hvis du har operert tykktarmen, oppfordrer vi deg til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du bør sitte oppe og gå til spiserommet/ dagligstua når det er mat.
    • Sykepleier og fysioterapeut vil bistå deg i mobilisering postoperativt.
    • Dag 3 tar vi nye blodprøver.
    • Du kan reise fra sykehuset allerede andre dag etter operasjonen, men de fleste blir liggende lenger på sykehuset. Ved endetarmskreft må du beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.
    Stomisykepleier

    Om du har fått stomi, vil postsykepleier tilpasse stomiutstyret til deg og dine behov, og lære deg hvordan du skal bruke utstyret.

    Barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det er en kreftkoordinator i alle kommuner, som har tilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp til å koordinere av tjenesten, eller ta kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du dra hjem 3 - 7 dager etter operasjonen. Du blir utskrevet når smertestillende tabletter gir god smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Du må spise og drikke tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Vi ordner med blå resept på stomiutstyr og bestiller dette hos bandagist eller apotek, før du reiser hjem. Operasjonssåret skal se fint ut. Før du reiser hjem, vil skal du ha samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Når du har kommet hjem
    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bære inntil 6 kg de første 6 ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (for eksempel situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som turgåing og næringsrik mat er bra for at såret skal gro, og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.
    Klipsene i operasjonssåret skal du fjerne på hos fastlegen din 12- 14 dager etter operasjonen. Dersom du har sårstrips skal disse sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv.
    Kontroll

    Det er vanlig å møte til kontroll på kirurgisk poliklinikk cirka 4 uker etter operasjonen. Her får du svar på vevsprøve fra operasjonen og informasjon om videre behandlingsopplegg dersom det er aktuelt. Hvis du har fått stomi, vil du få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk hos stomisykepleier 3-4 uker etter du har reist hjem, men tidligere dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft, for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Dersom dette er aktuelt for deg, får du vite dette på første kontroll.

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Tykktarmskreft - operasjon

Les mer om Endetarmskreft - operasjon

Endetarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).
Dersom det er mulig å bevare endetarmsåpningen kan man skjøte tarmen sammen igjen (anastomose). Det blir likevel i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen for å beskytte tarmskjøten i bekkenet.
Etter 8 -15 uker kan vi operere tynntarmen inn i buken igjen.
Dersom stomi er aktuelt for deg, blir dette gjennomgått nøye før operasjonen, sammen med lege/stomisykepleier eller andre kompetente sykepleiere.
  1. Før

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Noen pasienter skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkelser. Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen, og koloskopi undersøker hele tykktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå mer om dette i innkallingen. Det er en sykepleier tilstede under undersøkelsen. Det er også flere sykehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr noen sykehus samtale med stomisykepleier eller annen erfaren sykepleier. Du vil da få mer detaljert informasjon om blant annet hvordan en stomi blir laget, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Vi markerer hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær og kroppsfasong.

    Planlegging av tiden etter operasjonen/når du kommer hjem
    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for å få hjelp når du kommer hjem. Dersom det i løpet av sykehusoppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søke om dette. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om når du skal opereres.
    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner får du informasjon om hva du skal gjøre. For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om hvilke medisiner du skal ta på operasjonsdagen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller skal du tømme tarmen før operasjonen. Hvis dette gjelder deg får du beskjed før operasjonen.

    Ernæring

    Kvelden før operasjon bør du innta næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke før kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Røyking og alkohol
    Røyking og daglig inntak av alkohol gir økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller kjøpe røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.
    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk før operasjon, ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også hvis du blir forkjølet, er tett i nesen eller brystet. Da kan det hende operasjonen din må utsettes.

    Du må beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Pasientfilm om kolorektal kreft (Divertikkelsykdom, Inflammatoriske tarmsykdommer)

    Filmen består av fem kapitler – anatomi, opphav, før operasjonen, operasjonen og til slutt etter operasjonen. Anatomidelen beskriver hvordan tykktarmen er oppbygd for å gi pasienten en grunnleggende oversikt over anatomien. I kapittelet om opphav beskrives årsakene til at det oppstår kreft og polypper i tykktarmen, symptomene på dette og hvilke behandlinger som tilbys.

    Selve operasjonen visualiseres med 3D-animasjon for å forklare hvordan inngrepet kommer til å foregå. Pasienten får også informasjon rundt bandasje og lokalbedøvelse som gis i forbindelse med såret etter inngrepet. I det siste kapittelet gis det informasjon om blant annet smertestillende preparater etter operasjonen, men også sykmeldings- og rehabiliteringstid.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du på oppvåkningsavdelingen. Deretter blir du overført til sengeposten.

    Smerte- og kvalmelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt når du beveger deg. Du får smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding når du har smerter. Etter å ha blitt operert i tarmen kan du føle deg kvalm på grunn av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Fysisk aktivitet

    Det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert, når du får god smertelindring. Å være aktivitet er svært viktig for at du skal komme deg opp raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og eventuelt sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil følge deg opp så lenge du er innlagt på sykehus.

    Når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Ernæring og munnhygiene

    Å spise mat er viktig for å få i seg nok næring og bidrar også til god munnhygiene. Hvis du har gått ned i vekt på grunn av sykdommen din, får du tilbud om å snakke med en ernæringsfysiolog. Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, fordi dette bidrar til å forebygge tørre slimhinner og at det danner seg sopp i munnen. Tyggegummi stimulerer tarmaktiviteten, samtidig som det øker spyttmengden i munnhulen.

    Operasjonsdagen på sengepost
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke og spise lett kost etter operasjonen.
    • Om ettermiddagen/ kvelden på operasjonsdagen får du hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Dag 1

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter godt i løpet av det første døgnet, gjerne næringsrike drikker.
    • Du får hjelp til å bevege deg av både sykepleier og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av hvilken operasjonsmetode som er brukt og hvordan formen din er.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Dersom du har blærekateteret, vil det bli fjernet 1-5 døgn etter operasjonen.
    • Det varierer når tarmen begynner å fungere, men hvis du spiser og er i aktivitet er det bra for tarmfunksjonen.

    Dag 2 og 3

    • Har du epiduralkateter fjerner vi det som regel 3-4 dager etter operasjonen. Du må ha blærekateter så lenge du har epiduralkateter.
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret, men hvis smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Hvis du har operert tykktarmen, oppfordrer vi deg til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du bør sitte oppe og gå til spiserommet/ dagligstua når det er mat.
    • Sykepleier og fysioterapeut vil bistå deg i mobilisering postoperativt.
    • Dag 3 tar vi nye blodprøver.
    • Du kan reise fra sykehuset allerede andre dag etter operasjonen, men de fleste blir liggende lenger på sykehuset. Ved endetarmskreft må du beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.
    Stomisykepleier

    Om du har fått stomi, vil postsykepleier tilpasse stomiutstyret til deg og dine behov, og lære deg hvordan du skal bruke utstyret.

    Barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det er en kreftkoordinator i alle kommuner, som har tilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp til å koordinere av tjenesten, eller ta kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du dra hjem 3 - 7 dager etter operasjonen. Du blir utskrevet når smertestillende tabletter gir god smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Du må spise og drikke tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Vi ordner med blå resept på stomiutstyr og bestiller dette hos bandagist eller apotek, før du reiser hjem. Operasjonssåret skal se fint ut. Før du reiser hjem, vil skal du ha samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Når du har kommet hjem
    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bære inntil 6 kg de første 6 ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (for eksempel situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som turgåing og næringsrik mat er bra for at såret skal gro, og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.
    Klipsene i operasjonssåret skal du fjerne på hos fastlegen din 12- 14 dager etter operasjonen. Dersom du har sårstrips skal disse sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv.
    Kontroll

    Det er vanlig å møte til kontroll på kirurgisk poliklinikk cirka 4 uker etter operasjonen. Her får du svar på vevsprøve fra operasjonen og informasjon om videre behandlingsopplegg dersom det er aktuelt. Hvis du har fått stomi, vil du få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk hos stomisykepleier 3-4 uker etter du har reist hjem, men tidligere dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft, for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Dersom dette er aktuelt for deg, får du vite dette på første kontroll.

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Endetarmskreft - operasjon

Av og til kan det være aktuelt med tilleggsbehandlinger før og/eller etter operasjonen ved begge disse kreftformene. 

Kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon 

Noen ganger er svulsten stor og vanskelig å operere. Da kan en kombinert behandling med cellegift og strålebehandling krympe svulsten, slik at kirurgi blir enklere og sikrere for et godt resultat. 

Endetarmskreft – tilbakelegging av tarm 

Hvis deler av tarmen må fjernes, er det i noen tilfeller nødvendig å legge ut tynntarmen på magen (stomi). Dette er ofte bare midlertidig, og den kan tilbakelegges med kirurgi etter 8 – 15 uker.
Les mer om Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Ved endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet  endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi).

Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.

Denne operasjonen er normalt sett mindre omfattende enn operasjonene for tykktarm- og endetarmskreft, som også inngår i pakkeforløpet for tykk- og endetarmskreft.

  1. Før

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Noen pasienter skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkelser. Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen, og koloskopi undersøker hele tykktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå mer om dette i innkallingen. Det er en sykepleier tilstede under undersøkelsen. Det er også flere sykehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr noen sykehus samtale med stomisykepleier eller annen erfaren sykepleier. Du vil da få mer detaljert informasjon om blant annet hvordan en stomi blir laget, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Vi markerer hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær og kroppsfasong.

    Planlegging av tiden etter operasjonen/når du kommer hjem
    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for å få hjelp når du kommer hjem. Dersom det i løpet av sykehusoppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søke om dette. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om når du skal opereres.
    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner får du informasjon om hva du skal gjøre. For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om hvilke medisiner du skal ta på operasjonsdagen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller skal du tømme tarmen før operasjonen. Hvis dette gjelder deg får du beskjed før operasjonen.

    Ernæring

    Kvelden før operasjon bør du innta næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke før kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Røyking og alkohol
    Røyking og daglig inntak av alkohol gir økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller kjøpe røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.
    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk før operasjon, ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også hvis du blir forkjølet, er tett i nesen eller brystet. Da kan det hende operasjonen din må utsettes.

    Du må beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du på oppvåkningsavdelingen. Deretter blir du overført til sengeposten.

    Smerte- og kvalmelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt når du beveger deg. Du får smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding når du har smerter. Etter å ha blitt operert i tarmen kan du føle deg kvalm på grunn av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Fysisk aktivitet

    Det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert, når du får god smertelindring. Å være aktivitet er svært viktig for at du skal komme deg opp raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og eventuelt sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil følge deg opp så lenge du er innlagt på sykehus.

    Når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Ernæring og munnhygiene

    Å spise mat er viktig for å få i seg nok næring og bidrar også til god munnhygiene. Hvis du har gått ned i vekt på grunn av sykdommen din, får du tilbud om å snakke med en ernæringsfysiolog. Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, fordi dette bidrar til å forebygge tørre slimhinner og at det danner seg sopp i munnen. Tyggegummi stimulerer tarmaktiviteten, samtidig som det øker spyttmengden i munnhulen.

    Operasjonsdagen på sengepost
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke og spise lett kost etter operasjonen.
    • Om ettermiddagen/ kvelden på operasjonsdagen får du hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Dag 1

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter godt i løpet av det første døgnet, gjerne næringsrike drikker.
    • Du får hjelp til å bevege deg av både sykepleier og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av hvilken operasjonsmetode som er brukt og hvordan formen din er.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Dersom du har blærekateteret, vil det bli fjernet 1-5 døgn etter operasjonen.
    • Det varierer når tarmen begynner å fungere, men hvis du spiser og er i aktivitet er det bra for tarmfunksjonen.

    Dag 2 og 3

    • Har du epiduralkateter fjerner vi det som regel 3-4 dager etter operasjonen. Du må ha blærekateter så lenge du har epiduralkateter.
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret, men hvis smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Hvis du har operert tykktarmen, oppfordrer vi deg til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du bør sitte oppe og gå til spiserommet/ dagligstua når det er mat.
    • Sykepleier og fysioterapeut vil bistå deg i mobilisering postoperativt.
    • Dag 3 tar vi nye blodprøver.
    • Du kan reise fra sykehuset allerede andre dag etter operasjonen, men de fleste blir liggende lenger på sykehuset. Ved endetarmskreft må du beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.
    Stomisykepleier

    Om du har fått stomi, vil postsykepleier tilpasse stomiutstyret til deg og dine behov, og lære deg hvordan du skal bruke utstyret.

    Barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det er en kreftkoordinator i alle kommuner, som har tilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp til å koordinere av tjenesten, eller ta kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du dra hjem 3 - 7 dager etter operasjonen. Du blir utskrevet når smertestillende tabletter gir god smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Du må spise og drikke tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Vi ordner med blå resept på stomiutstyr og bestiller dette hos bandagist eller apotek, før du reiser hjem. Operasjonssåret skal se fint ut. Før du reiser hjem, vil skal du ha samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Når du har kommet hjem
    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bære inntil 6 kg de første 6 ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (for eksempel situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som turgåing og næringsrik mat er bra for at såret skal gro, og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.
    Klipsene i operasjonssåret skal du fjerne på hos fastlegen din 12- 14 dager etter operasjonen. Dersom du har sårstrips skal disse sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv.
    Kontroll

    Det er vanlig å møte til kontroll på kirurgisk poliklinikk cirka 4 uker etter operasjonen. Her får du svar på vevsprøve fra operasjonen og informasjon om videre behandlingsopplegg dersom det er aktuelt. Hvis du har fått stomi, vil du få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk hos stomisykepleier 3-4 uker etter du har reist hjem, men tidligere dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft, for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Dersom dette er aktuelt for deg, får du vite dette på første kontroll.

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.
Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Pasientfilmer

Pasientfilm om kolorektal kreft (Divertikkelsykdom, Inflammatoriske tarmsykdommer)

Filmen består av fem kapitler – anatomi, opphav, før operasjonen, operasjonen og til slutt etter operasjonen. Anatomidelen beskriver hvordan tykktarmen er oppbygd for å gi pasienten en grunnleggende oversikt over anatomien. I kapittelet om opphav beskrives årsakene til at det oppstår kreft og polypper i tykktarmen, symptomene på dette og hvilke behandlinger som tilbys.

Selve operasjonen visualiseres med 3D-animasjon for å forklare hvordan inngrepet kommer til å foregå. Pasienten får også informasjon rundt bandasje og lokalbedøvelse som gis i forbindelse med såret etter inngrepet. I det siste kapittelet gis det informasjon om blant annet smertestillende preparater etter operasjonen, men også sykmeldings- og rehabiliteringstid.

Stomipleie

Filmen består av to kapitler – Hva er en stomi? Bytte og tømming av stomipose. "Hva en en stomi?" beskriver hva en stomi er og hvor den kan lokaliseres. Det siste kapittelet forklarer hvordan du tar vare på stomien din regelmessig.

Cellegift og strålebehandling etter operasjon

Ved begge krefttypene kan det være aktuelt å behandle med cellegift og/eller stråling etter operasjon.

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få utdelt egen informasjon fra kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt for deg.  

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, finnes det nå en rekke muligheter til livsforlengende behandling, samt bedre forebygging av symptomer lindring. Mange kan leve bra i lang tid med kreft som har spredt seg.

Lindrende behandling

Oppfølging

Innen 4 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. Hvis du trenger tilleggsbehandling med cellegift (ofte i 3 til 6 måneder), vil du bli henvist til kreftavdelingen for vurdering. Videre kontrollopplegg blir avtalt der. 

Når du er ferdigbehandlet på kirurgisk avdeling, eller på kreftavdelingen dersom det er aktuelt for deg, skal behandlingsansvaret overføres til din fastlege. Dette bør foregå så tydelig som mulig. Fastlegen må få god informasjon om endelig diagnose etter avsluttet behandling på sykehuset og hva kontrollene innebærer. Du må selv skal sørge for å bestille time hos din fastlege. Ta også kontakt med fastlege dersom du er bekymret for at kreften har kommet tilbake. De aller fleste skal gå til kontroll hos fastlege i fem år. Dersom du er over 80 år eller risikoen for tilbakefall er svært liten, er det ikke alltid at vi anbefaler rutinemessig oppfølging. 

Kontroll ved tykktarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon, hos kirurg. Videre kontroller er hos fastlege hver 6. måned i 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til det har gått 5 år. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen. Du må selv bestille time hos fastlegen din. Dersom det er uavklarte funn på CT undersøkelse, eller blodprøve, vil fastlege henvise deg til ekstra poliklinisk vurdering hos kirurg. Dette bør han/hun også gjøre dersom du har vedvarende plager med endetarm-, blære- eller seksualfunksjon. 

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir innkalt til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver, samt vi ønsker å høre hvordan du har det. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift blir vurdert.  

  • 3-6 mnd kontroll: Dersom du har fått tilleggsbehandling med cellegift vil du etter dette få en avsluttende kontroll på sykehuset. Du får samtale med kreftlege.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.

  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 3 års kontroll: Du bestiller time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller time hos din fastlege. Fastlegen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon, hos kirurg. Videre kontroller er hver 6. måned i 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til det har gått 5 år. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen. Du må selv bestille time hos fastlegen din. Dersom det er uavklarte funn på CT undersøkelse, eller blodprøve, vil fastlege henvise deg til ekstra poliklinisk vurdering hos kirurg. Dette bør han/hun også gjøre dersom du har vedvarende plager med endetarm-, blære- eller seksualfunksjon. 

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken for å snakke med kirurg. Her ønsker vi å høre hvordan du har det etter operasjonen. Du vil få svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA).
  • 3-6 mnd kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du igjen samtale med kirurg, samt klinisk undersøkelse med vekt på tarmfunksjon etter operasjon. 
  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.
  • 1 års kontroll:  Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet.  Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom.

 

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

  1. Oppkast
  2. Forstoppelse
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøk og ledsagere

​Besøkstider på Kalnes kan endre seg grunnet koronasituasjonen.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Blodprøve

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Blomster

​Det er ikke alle steder i sykehuset det er mulig å ta med blomster, og noen steder kan du ta med såkalte "ja-blomster".

Se hvilke blomster du kan ta med deg på sykehuset

Buss

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

For din egen sikkerhet

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kafe

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

Kapell/Seremonirom

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

Kartoversikt Kalnes

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

Kiosk Kalnes

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Koronavirus - informasjon

Informasjon om hva du gjør hvis du har time i sykehuset, er fødende, pårørende, jobber i sykehuset, rekvirenter av pasienttransport og informasjon til media er samlet på én side.

Du finner også lenker til kommunenes hjemmesider hvor du finner informasjon om hva som gjelder i din kommune og telefonnummer du kan ringe hvis du har spørsmål om smitte, testing og karantene.

Det er viktig at du ikke ringer 113 eller legevakten på 116 117 for slike spørsmål.

Du kan også ringe informasjonstelefonen til Folkehelseinstituttet på 815 55 015 eller gå inn på Folkehelseinstittuet sine hjemmesider - fhi.no

Her finner du sykehuset sin informasjon om koronavirus 

Siden blir oppdatert fortløpende.

Kunst på Kalnes

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

Parkering

Pasienthotell/overnatting

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Pasientjournal

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Pasientreiser

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Pasientvert

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Røyking

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

Sosiale medier og fotografering

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

Taushetsplikt

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Telefoni og internett

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

Du kan logge deg på sykehusets trådløse nettverk for tilgang til internett.

For å få tilgang til vårt nettverk må du logge inn. 

Du får tildelt bruker og passord slik:

  • Velg nettverk: SykehusGjest
  • Åpne nettleseren
  • Du får opp et påloggingsbilde hvor du velger "Har du ikke bruker?", i stedet for å angi brukernavn og passord
  • I registreringsbildet som kommer opp fyller du ut fornavn, etternavn og ditt mobilnummer - velg "Registrer"
  • Du får en SMS til din mobil med din påloggingsinformasjon
  • Du kan benytte påloggingsinformasjonen fra SMSen på flere enheter, så som mobil, nettbrett og PC

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Tolketjenester

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk

Verdisaker

​Ikke ta med verdisaker som f.eks. smykker og større pengebeløp til sykehuset.

 

Fant du det du lette etter?