HELSENORGE
Gastromedisin poliklinikk Kalnes

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.


Innledning

Ulcerøs kolitt er kronisk betennelsessykdom i tarmen med svingende forløp som man har hele livet. Pasienten får ulike grader av betennelse i endetarm og tykktarm. Noen har sykdom bare i endetarmen, andre i endetarm og deler av tykktarmen og noen har betennelse i endetarm og hele tykktarmen.

Symptomer og diagnose

Symptomene er i all hovedsak diare som svært ofte er blodtilblandet, samt magesmerter. Dette varierer både med utbredelse og grad av betennelse. Ved kraftig betennelse kan man føle seg syk og slapp og få feber, få økende blod og slim i avføringen og gå ned i vekt.

Noen pasienter har hatt plager i form av løs avføring i lang tid før de kontakter lege, mens andre får akutt innsettende plager. Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi.

Behandling

Hvis man har Ulcerøs kolitt og symptomer som diare, magesmerter og vekttap er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å slå ut betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.

Ulcerøs kolitt krever livslang oppfølging. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadig tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges ved sykehuset. Hensikten med oppfølgingen er å vurdere effekt av behandling samt identifisere og behandle tilbakefall og komplikasjoner.

Henvisning og vurdering

Pasientens fastlege henviser pasienten til sykehuset, enten til utredning av mistenkt Ulcerøs kolitt sykdom eller til behandling av kjent Ulcerøs kolitt.


Utredning

Ventetid for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilke type medikamenter man har besluttet å gi.

Hva skjer under utredningen?

Sykehistorie og kroppsundersøkelse gjentas og tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Alle pasienter med Ulcerøs kolitt får stilt diagnosen med koloskopiundersøkelse.

Aktuelle undersøkelser

  • Avføringsprøve for å utelukke infeksjoner og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen
Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Ved utredning / undersøkelse Ulcerøs kolitt gjøres koloskopi for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.

Ved en koloskopi blir tykktarmen, endetarmen og som regel nedre del av tynntarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Det benyttes et fingertykt, bøyelig instrument (endoskop). Med dette instrumentet undersøkes tarmslimhinnen nøye. Vi kan fjerne polypper og utvide trange partier, påvise kreft og alvorlige polypper, og det tas vevsprøver (biopsi) fra slimhinnen ved mistanke om sykdom.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet.

    Refusjon av utlegg

    Har du fått skriftlig beskjed i innkallingsbrevet om at du må kjøpe preparater før du skal til time på sykehuset, så kan du få refundert utlegget.

    Refusjon av utlegg av preparater

    I innkallingsbrevet står det om:

    - Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.- Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.- Om du har diabetes (sukkersyke), skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svingninger i blodsukkeret. Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 7 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur og multivitamintabletter. Du skal heller ikke spise brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

    Unngå følgende mat- Brødprodukter som inneholder ikke-nedbrytbare små korn (kneippbrød), linfrø og lignende- Tungt fordøyelig mat som sopp, asparges, mais, løk og paprika- Frukt og bær med skall og kjerner, nøtter, müsli, frokostblandinger, tomater, druer, kiwi og lignende- Matsorter som inneholder mye og sterke fargestoffer (blåbær, rødbeter, spinat)

    På undersøkelsesdagenDenne dagen skal du kun ha klar, flytende kost som for eksempel buljong eller suppe uten grønnsaker. Drikk mye klar, gjerne søt, væske (ikke kullsyreholdig), for eksempel vann, lys saft eller te, fram til 2 timer før undersøkelsen.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 45 minutter. Endoskopet føres inn i tykktarmen. Skopet har et avansert kamera på innføringsdelen. Via en arbeidskanal kan det gis behandling og tas vevsprøver. Skopet trekkes så langsomt tilbake, og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

    En koloskopi kan være smertefull, men du vil få smertestillende og avslappende medisiner etter behov.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Vær oppmerksom på at smertestillende og avslappende medisiner gjør at oppfattelsesevnen er påvirket de første timene etter undersøkelsen. Vi anbefaler derfor at du har følge av en fortrolig voksenperson som kan hjelpe deg etter undersøkelsen.

    Dersom du har fått smertestillende og avslappende medisiner, kan du ikke kjøre bil. Du kan tidligst kjøre dagen etter undersøkelsen. Du bør heller ikke gå på jobb samme dag.

    Etter undersøkelsen kan det være litt gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging

    Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får økende magesmerter, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ved utredning / undersøkelse Ulcerøs kolitt gjøres ultralyd av magen for å undersøke tykktarmen.

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

Hvis man har utelukket infeksjoner som årsak til tykktarmsbetennelse vil man hos de aller fleste pasienter kunne stille diagnosen ulcerøs kolitt ved første koloskopi, eventuelt når svar på vevsprøvene foreligger.

Behandling

Hvis du har ulcerøs kolitt vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg.​ ​Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?​


Medisinsk behandling av ulcerøs kolitt har to hovedprinsipper:

  • Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
  • Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall

Noen medisiner brukes bare til å hemme betennelsen mens andre kan tilbys både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.

  1. Lokal virkende behandling (5-ASA preparater)
  2. Immundempende behandling 
  3. Kirurgisk behandling: Ofte kan kirurgisk behandling være et meget godt valg.
    I de tilfeller hvor man velger å fjerne hele tykktarmen har man drøftet dette sammen med pasient, kirurg og behandlende mage-tarm spesialist. Hvilke type kirurgisk behandling som velges avhenger av hvordan tilstanden din er.

Ulcerøs kolitt er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan således også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal gi remisjon og brukes som vedlikeholdsbehandling vurderes vanligvis etter 3 måneder. Ved utilfredsstillende effekt vil man da vurdere alternativ behandling.

Oppfølging

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging håndteres av fastlegen som henviser til sykehuset ved behov.

Ved med mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta den inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøkene.


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?