Bli blodgiver

Blodet består av mange ulike blodceller og proteiner i en væske som kalles plasma. Blod kan ikke fremstilles kunstig.Vi er avhengig av mennesker som gir av seg selv. Blodet brukes blant annet til pasienter som gjennomgår kreftbehandling, ved operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Disse pasientene er helt avhengige av at noen gir blod frivillig.

Du kan kanskje få være en av dem?

Du får ikke betaling for å gi blod, men du mottar en liten valgfri gave som takk for hjelpen. Ofte får man også jerntabletter etter blodgivning.

Stort sett kan alle friske mennesker mellom 18 og 60 år gi blod, og dette kan man fortsette med til man har fylt 70 år. Man må ha norsk personnummer og beherske språket godt, på grunn av spørsmålene man må svare på ved hver blodgivning.

Det er alltid to hovedhensyn vi på blodbanken tar:

«Blodgivingen skal ikke være til skade for giveren og heller ikke mottakeren av blodet.»

Derfor foretar vi en grundig vurdering av hver giver.

Reglene for blodgivning er bestemt av Helsedirektoratet og er beskrevet i «Veilederen for transfusjonstjenesten i Norge». Første gang og ved hver blodgivning vil vi ta en del blodprøver av deg. Dette for å utelukke enkelte smittestoffer i blodet og for å sjekke at du har nok blod selv.

Dette sjekker vi:

HIV, hepatitt B og C, hemoglobinverdien («blodprosent»), ferritin («jernlager»), blodtypen og syfilis (første gang)

Unngå å komme forgjeves!

Her finner du en oversikt over de vanligste hendelsene som gjør at du må vente med å gi blod.

Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på!

Infeksjonssykdommer

Vent en uke etter symptomfrihet ved for eksempel forkjølelse, og to uker etter influensa, sår hals, diaré, oppkast. Ikke gi ved åpne eller betente sår. Vent til det er skorpe, og det ser fint ut.

Tannlege

Ved enkel tannbehandling vent 24 timer. Vent en uke etter avsluttet rotfylling og ukomplisert tanntrekking.

Flåttbitt

Vent fire uker etter et ukomplisert flåttbitt. Får du utslett eller reaksjoner må du vente i seks måneder etter avsluttet behandling.

Medisiner

Gi oss alltid beskjed dersom du har brukt medisiner (også reseptfrie) de siste fire ukene før blodgivning. Medisiner som ofte godkjennes er blant annet reseptfrie smertestillende, hormoner, allergimedisiner, kolesterolsenkende medikamenter og enkelte blodtrykksmedisiner. Blodtrykksmedisiner som utelukker er alfa- og betablokkere. Antibiotika gir to ukers karantene etter avsluttet kur, og akutt migrenemedisin en ukes karantene.

Svangerskap

Tolv måneder karantene etter fødsel.

Ny seksualpartner

Seks måneder karantene ved bytte av seksualpartner eller ved tilfeldig seksuell kontakt.

Tatovering

Seks måneder karantene.

Piercing

Seks måneder karantene. Ved piercing i slimhinner kan man gi blod en måned etter at nålen er permanent fjernet.

Kroniske sykdommer

Som for eksempel diabetes, epilepsi, hjertesykdom og noen revmatiske lidelser, tarmsykdommer

Kraftig allergi

Alvorlig medisin- eller matallergi, eller veps- og biestikk.

Kreft

Hvis man har hatt kreft (unntak basalcellekarsinom og celleforandringer på livmorhalsen)

Narkotika

Hvis man bruker eller har brukt narkotika som injiseres. Ved sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres er det 1 års karantene. Utelukker dersom man er i en risikogruppe.

Menn som har sex med menn

Årsak: denne gruppen har statistisk høyere risiko for HIV og hepatitt.

Utenlandsopphold

Ved opphold utenfor Vest-Europa får man vanligvis 4 ukers karantene. Ved opphold i malariaområder, skal man vente minst 4 måneder før man tar en malariatest, alternativt 12 måneder uten malariatesten. På grunn av Zika-virus og West-Nile virus vil karantenereglene kunne endre seg og bli utvidet til å gjelde flere land og områder. Spør hvis du lurer på noe når det gjelder reiser.

Endoskopi

Personer som har hatt undersøkelse eller behandling med endoskopi eller andre undersøkelser
med bruk av fleksibelt instrument: Minimum 6 måneders karantene etter siste endoskopi.

Blodbanken trenger alltid nye blodgivere!

Melder du deg som blodgiver vil du få en timeavtale av oss enten per telefon eller brev. Timen kan selvsagt endres, det er bare å ta kontakt med oss.

Når du kommer hit for første gang må du fylle ut "Skjema for blodgivere". Dette går vi gjennom sammen med deg og har en samtale om hva det vil si å være blodgiver.

Det vil også bli tatt blodprøver av deg og vi måler blodtrykk og puls.

I løpet av en halvtime er du ferdig og du vil bli kontaktet igjen når du er godkjent og klar for blodgivning. 

Det er et stort behov for plasma i Norge. Plasma er væsken som transporterer røde- og hvite blodlegemer, blodplater, hormoner, avfallsstoffer, proteiner og andre næringsstoffer. Plasma inneholder også stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger, og brukes derfor til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparater til pasienter med blødersykdommer og immunglobuliner. Plasma består av 90 % vann og utgjør cirka 55 % av blodvolumet.

Bruksområder:

• Albumin benyttes ved større blodtap og er veldig viktig for å holde væsken på plass inne i blodårene. 
• Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner og svikt i antistoffproduksjonen. Dette kan dermed hjelpe pasienter med ødelagt immunforsvar og de som har økt risiko for blødninger.
• Koagulasjonsfaktorer trengs for å stoppe og forebygge blødninger. Noen mangler produksjon av disse og trenger jevnlig tilskudd, mens andre som går på blodfortynnende medisiner får dette før en operasjon for å forebygge store blødninger.
• Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader, for eksempel ved store ulykker.
    

Hvem kan være plasmagiver?

For å bli plasmagiver må du være blodgiver og ha gitt blod minst en gang , samt at du må ha ”gode” blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning. Dette kan være et alternativ for deg med litt lav hemoglobin/«blodprosent» eller lave jernlagre.

Hva skjer ved plasmagivning?

Plasma samles inn ved hjelp av en aferesemaskin. Dette er en spesiell prosess, som skiller plasma fra blodet og samler det i en pose. Dette innebærer at du får tilbake dine røde- og hvite blodlegemer og blodplater, og dermed mister du heller ikke noe jern. Selve givingen tar 30 - 40 minutter og vi tar ut cirka 600 ml plasma.

Det er viktig at du har spist og drikker godt både før og etter givingen. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer, og etter 24-48 timer er plasmavolumet og proteiner igjen normalisert. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan for eksempel gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, som er hver 3 måned. Det bør gå 4 uker mellom hver givning.

Du kan gi plasma ved alle våre blodbanker i Halden, Fredrikstad, Moss, Askim og Sarpsborg.

Bli blod​giver

Hver gang du skal gi blod må du svare på en del spørsmål, som er samlet i et skjema for blodgivere. Skjemaet hjelper til å identifisere hvem som kan være blodgivere. Skjemaet gjelder for alle, og brukes både for nye og gamle blodgivere. Det er mindre stigmatiserende når alle får de samme spørsmålene, uavhengig av om den som skal spørre tror det er relevant for den enkelte. Her finner du skjemaet på Helsedirektoratets nettsider.

Du kan parkere gratis ved alle våre tappesteder når du skal gi blod.

Helsehuset Fredrikstad

Blodgiverne kan parkere i parkeringshuset i underetasjen. Her kan du stå hvor du vil, det er ikke reservert egne plasser til blodgivere. Parkeringskort fra innkallingsbrevet eller parkeringsbevis må være godt synlig. Har du ikke har p-bevis, kan du registrere bilnummeret i blodbankens ventesone.

Helsehuset Sarpsborg

Det er egne plasser for blodgivere til venstre når du kjører inn mot hovedinngangen. De 3 første plassene langs gjerdet mot kirkegården, merket med store blå skilt til blodbanken. Blodgivere kan også parkere på øvrige betalingsplasser som tilhører helsehuset, med samme gyldige parkeringslapp som sendes ut sammen med innkalling – evt.  hent parkeringstillatelse i serviceskranken i vestibylen

Haldenklinikken

Vi har ingen egne plasser for blodgivere. Alle plasser som tilhører sykehuset kan benyttes med gyldig parkeringstillatelse som fås enten i informasjonsskranken ved inngangen, eller på blodbanken.

NB! Må ha påført dato!

Sykehuset Østfold Moss

Parkering for blodgivere innerst på hovedparkeringsplassen for pasienter og pårørende. Kan også benytte andre plasser på hovedparkeringsplassen. Husk parkeringslapp fra blodbanken. Denne kommer med timeinnkallingen i posten eller kan hentes på blodbanken den dagen man har time.

Helsehuset Askim

Det er fri parkering på helsehusets parkeringsplass.

Her kan du se bilder av det som skjer med blodet ditt etter tapping.

Hva skjer med blodet etter tapping?

Ordet «blod» vekker mange forskjellige assosiasjoner, og det har opp gjennom historien vært et symbol for mange, samt vært forbundet med noe magisk og mystisk. Det har vært og er fortsatt et religiøst symbol og blodet har stor betydning i diverse kulturer.

Jegere har drukket blod fra dyr for å få dyrets styrke og egenskaper og som et uttrykk på brorskap jegerne imellom.

I religiøs sammenheng kjenner vi til Jesu blod i nattverden og i noen kulturer har man som skikk å ikke spise mat med blod i.

På slutten av 1400-tallet finner vi den første blodoverføringen beskrevet. Det var pave Innocens den 8-ende som på sitt dødsleie fikk blodoverføring fra tre unge gutter, for å få tilbake «ungdommen» sin. Det gikk ikke bra med noen av dem.

På 1600-tallet skjedde det fortsatt eksperimentering og man forsøkte overføre blod fra kalv og lam til menneske og mellom mennesker. Det gikk svært ofte galt og tilslutt bannlyste paven det i 1679.

Det gikk nesten 200 år før det skjedde noe igjen på den fronten, og den første dokumenterte blodoverføringen skjedde i England i 1881 hvor 5 av 10 overlevde.
I 1901 ble blodtypene våre oppdaget av en lege fra Østerrike,  Karl Landsteiner, som senere fikk Nobelprisen for dette.

Kilde: giblod.no

Det som avgjør hvilken blodtype du har, er arvelige egenskaper knyttet til overflaten på de røde blodlegemene. Disse antigenene avgjør om du er A, B, AB eller 0. I tillegg er man enten RhD (rhesus) positiv eller negativ. Dette tar vi hensyn til ved blodoverføringer.

Blodtypefrekvensen i Norges befolkning er som følger:

 A: 48%
 0: 40%
 B: 8%
 AB: 4%

Fredrikstad

Sarpsborg

Halden

Moss

Askim

Klikk her for å komme til blodbankens facebookside

​Hvert tredje år gjennomfører blodbanken en kundeundersøkelse blant tilfeldig utvalgte givere. I 2022 ble undersøkelsen gjennomført ved bruk av Questback i perioden november og desember, det var totalt 908 besvarelser.

De aller fleste blodgivere opplever det som «helt greit» eller «aldri noe problem» å få tak i oss, og kommunisere med oss. Nesten alle giverne synes også at det er tilstrekkelig, men ikke for mye muntlig og skriftlig informasjon fra Blodbanken.

Helseskjemaet som fylles ut i forkant av blodgivingen synes de aller fleste er «helt greit» eller «enkelt» å fylle ut. Dette fylles ut elektronisk ved de fleste lokasjoner.

Intervjusituasjonen er svært viktig, og flertallet av blodgiverne er svært fornøyd og føler seg «trygge og ivaretatt». Vi har jevnt fokus på at vi skal ha tid og oppmerksomhet mot giveren som er hos oss, for at de skal føle seg komfortable i situasjonen, slik at vi kan få til et fortrolig intervju.

Selve tappingen er også svært viktig, da giveren skal føle seg «trygg og ivaretatt» på tapperommet. Over 90% svart at de føler det. Ingen har registrert at de føler tappingen som «utrygg/stressende».

Over 60% av giverne har registrert at de ikke følger Blodbanken på Facebook. Det er derfor et potensiale til å få flere følgere og nå ut til flere av blodgiverne med informasjon via sosiale medier.

Undersøkelsen viser at de fleste giverne generelt har gode erfaringer fra sitt besøk til blodbanken ved Sykehuset Østfold. 

Se vår film med informasjon til deg som vil bli blodgiver hos oss.

​Informasjonsfilm til deg som vil bli blodgiver​