Doktorgrad på brystkreft

Hartmann-Johnsen har ledet en studie med over 13.000 kvinner med brystkreft, hvor forskerne har sett på sammenhengen mellom ulike typer operasjoner og sjansen for å overleve. Ved å gjennomgå registerdata fra kreftregisteret, har forskerne kommet frem til en teori om at kvinner som bevarer brystet etter fjerning av svulst kommer bedre ut enn kvinner som fjerner hele brystet.

- Det er litt overraskende, og vi vet ikke hvorfor det er sånn, sier Hartmann-Johnsen som jobber ved bryst- og endokrinkirurgisk seksjon i Sykehuset Østfold. Siden brystbevarende kirurgi ble akseptert som behandlingsmetode mot brystkreft på slutten av 80-tallet har man antatt at overlevelsesgevinsten er lik om man bevarer eller fjerner brystet.

Avhandlingen ”Breast-conserving therapy is better than mastectomy, based on registrydata from Norway” viser at kvinner som opereres brystbevarende har bedre overlevelse enn de som fjerner brystet.

- Noen kvinner tenker nok at det er best å få bort brystet når det oppdages kreft. Men da er det altså mye som tyder på at dette ikke er nødvendig.

Hartmann-Johnsen har publisert flere artikler om temaet. Den første basert på tallmateriale utenfor USA, viser at de som gjennomgår brystbevarende operasjon har mindre sjanse til å dø av brystkreft enn de som fjerner brystet. Artikkel II er basert på kvinner som deltar i det norske mammografi screeningprogrammet. Her har man identifisert en gruppe hvor det er spesielt gunstig med brystbevarende. Dersom svulsten er 2 cm eller mindre og det er 1 til 3 lymfeknuter med spredning, så har de som gjennomgår brystbevarende operasjon neste tre ganger mindre risiko for å dø av brystkreft enn de som fjerner brystet. Basert på artikkel I, II og nå flere lignende europeiske studier, virker det mindre troverdig at overlevelsesgevinsten er lik om en velger brystbevarende eller fjerning av hele brystet.

Han er imidlertid usikker på hvordan resultatet påvirker nåværende praksis.

- Andelen brystbevarende operasjoner i Norge på svulster under 3 centimeter er såpass høy allerede, med 81 prosent. Dermed er det ingen grunn til å endre den praksisen. Det som blir spennende nå, er å se om vi finner ut hvorfor det er sånn, mener Hartmann-Johnsen, som mener det er nødvendig med mer detaljert informasjon om diagnose, behandling og oppfølging for å forsøke å identifisere en årsak som kan forklare funnene. I sin tredje artikkel har beskrevet hvordan innsendte data til kreftregisteret kan brukes for Europeisk sertifisering av sykehus som behandler brystkreft i Norge.

Disputas